Verse 1

Et profetisk budskap om Babylon som Jesaja, Amoss sønn, mottok i et syn fra Gud.

Quality Checks

  • Oversettelseskvalitet - God

    Mindre avvik som ikke påvirker den overordnede meningen.

  • Språkflyt - Utmerket

    Jevn og sammenhengende, uten lesbarhetsproblemer.

  • Forståelsesgrad - God

    Generelt lett å forstå, med mindre uklare deler.

  • Moderne språkbruk - Nøytral

    Språkbruken er akseptabel, men ikke moderne.

  • Bibelske konsepter - God

    De fleste bibelske begreper er bevart, med mindre avvik.

  • Flyt med omliggende vers - Utmerket

    Verset flyter sømløst med de omkringliggende versene.

Other Translations

Referenced Verses

  • Jes 1:1 : 1 Det visjonen som Jesaja, sønn av Amos, så angående Juda og Jerusalem, i regjeringene av Ussia, Jotam, Akas, og Hiskia, kongene av Juda.
  • Jes 14:28 : 28 Dette budskapet kom i året da kong Akas døde:
  • Jes 15:1 : 1 Profetien om Moab: På natten ble Ar-Moab ødelagt; samme natt led Kir-Moab sitt fall.
  • Jes 47:1-9 : 1 Stig ned og sett deg i støvet, du jomfru, datter av Babylon! Sitt på bakken uten trone, du datter av kasdeerne! For du vil ikke lenger bli kalt delikat og elskverdig, men bli kalt skammens forakt. 2 Ta kvernen og mal melet; trekk sløret til side, løft skjørtet, og krysse elvene med nedverdigelse. 3 Din nakenhet skal bli avdekket, og din skam skal bli synlig for alle. Jeg vil ta min hevn; ingen vil unnslippe. 4 Vår gjenløser, Herren, hærskarenes Gud, er hans mektige navn, Israels Hellige. 5 Vær stille og trekk deg tilbake i mørket, du datter av kasdeerne, for du skal ikke lenger kalles dronning over kongerikene. 6 Jeg var sint på mitt folk; jeg vanhelliget min arv og overga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; du la et tungt åk på de gamle. 7 Du sa: 'Jeg skal alltid være dronning,' uten å innse din fatale oversikt, og uten å huske hvordan det vil ende. 8 Og nå, hør dette, du som bor trygt, som i ditt hjerte sier: 'Jeg og ingen annen vil være dronning; jeg skal ikke sitte som enke, og jeg vil ikke oppleve å miste barn.' 9 Disse to tingene skal ramme deg på én dag, både tap av barn og enkesorg. De skal komme over deg som en strøm, tross dine mange trolldommer og utallige besvergelser. 10 Du stolte på din ondskap og sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og kunnskap har ført deg på avveie; du sa i ditt hjerte: 'Jeg er alene, det finnes ingen annen.' 11 Ulykke skal komme over deg; du skal ikke forstå hva som skjer i begynnelsen; en katastrofal ødeleggelse skal overvinne deg, som du ikke kan unnslippe; ødeleggelse skal komme brått, uten at du er forberedt. 12 Stå nå frem med dine besvergelser og de mange trolldommene du har brukt siden barndommen. Kanskje de kan redde deg; kanskje de kan bistå deg. 13 Du er trett av dine mange råd. La dem tre frem og frelse deg, de som kaster horoskoper, de som varsler hva som skal komme over deg. 14 Se, de er blitt som halm; ilden har fortært dem; de vil ikke kunne redde seg selv fra flammens hånd. Dette er ikke en varmende glød, ikke en ild du kan sitte foran. 15 Slik vil det bli for deg, de du har slitt med, de handlende fra din ungdom; hver vil gå sin egen vei; ingen vil redde deg.
  • Jer 23:33-38 : 33 Når dette folket, eller en profet, eller en prest spør deg: Hva er Herrens budskap? Da skal du si til dem: Dere er byrden! Jeg vil forkaste dere, sier Herren. 34 Og profeten, presten, eller folket som sier: Herrens byrde, ham og hans hus vil jeg straffe. 35 Dette skal dere si til hverandre, til hver sin nabo og til hver sin bror: Hva har Herren svart? Og hva har Herren talt? 36 Men Herrens byrde skal dere ikke nevne mer, for alles eget ord blir byrden. Dere har forvrengt ordene til den levende Gud, hærskarenes Herre, vår Gud. 37 Dette skal du si til profeten: Hva har Herren svart? Og hva har Herren talt? 38 Men hvis dere sier: Herrens byrde, da sier Herren: Fordi dere bruker dette ordet: Herrens byrde, enda jeg har sendt til dere og sagt: Dere skal ikke si: Herrens byrde.
  • Jer 25:12-26 : 12 Når de sytti årene er fullført, skal jeg straffe kongen av Babel og det folket, sier Herren, for deres urett. Jeg vil også straffe kaldeerne og gjøre landet til evige ruiner. 13 Jeg vil oppfylle på dette landet alle de ord jeg har talt mot det, alt som står skrevet i denne boken, som Jeremias har profetert mot alle folkeslagene. 14 For mange nasjoner og mektige konger vil også gjøre dem til slaver; jeg vil gjengjelde dem etter deres gjerninger og deres handlinger. 15 For så sier Herren, Israels Gud, til meg: 'Ta denne begeret med vin av vrede fra min hånd og la alle nasjonene jeg sender deg til, drikke av den.' 16 De skal drikke og miste forstanden, bli vanvittige, på grunn av sverdet jeg sender blant dem. 17 Så tok jeg begret fra Herrens hånd, og lot alle de nasjonene Herren hadde sendt meg til, drikke av det: 18 Jerusalem og byene i Juda, kongene og lederne deres, skal bli gjort til et øde, til et skrekkeksempel, en hån og en forbannelse, som den er i dag. 19 Farao, kongen av Egypt, hans tjenere, hans ledere og hele hans folk; 20 alle det blandede folket, kongene i landet Us, kongene av Filisterland, Askelon, Gaza, Ekron, og det som er igjen av Asjdod; 21 Edom, Moab og Ammonittenes sønner; 22 alle kongene av Tyrus, kongene av Sidon, og kongene av kystlandene som ligger på den andre siden av havet; 23 Dedan, Tema, Buz og de som klipper håret kort på sidene; 24 alle kongene av Arabia og alle kongene av de blandede folkeslagene som bor i ørkenen; 25 alle kongene av Zimri, alle kongene av Elam og alle kongene av Medien; 26 alle kongene av nord, både de nære og de fjerne, hver for seg og sammen; og kongen av Sjesjak skal drikke etter dem.
  • Jer 50:1-51:64 : 1 Dette er meldingen som Herren ga til Babylon og landet Kaldea gjennom profeten Jeremia. 2 Forkynn blant folkene, gi et signal og løft et banner! Forkynn, ikke hold noe tilbake; si: Babylon har falt! Bel er gjort til skamme, Marduk er knust. Deres guder er ydmyket, deres falske bilder er knust. 3 For et folk fra nord er kommet mot henne. De vil gjøre landet øde, så ingen kan bo der; både mennesker og dyr har flyktet. 4 I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels og Judas barn komme sammen og gå gråtende mens de søker Herren, sin Gud. 5 De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt mot den. 'Kom, la oss inngå en evig pakt med Herren som aldri skal glemmes.' 6 Mitt folk har vært som forvillede sauer; deres hyrder har ført dem vill og ledet dem opp i fjellene. De har vandret fra høyde til høyde og glemt hvor de skulle hvile. 7 Alle som finner dem, tar for seg av dem, og deres motstandere sier: 'Vi er ikke skyldige, for de har syndet mot Herren, deres rettferdige beite, deres forfedres håp, Herren.' 8 Flykt fra Babylon, dra ut fra Kaldea, vær som bukkene som leder flokken. 9 For se, jeg vekker og fører opp mot Babylon en forsamling av store folk fra nordens land, de skal forberede seg til kamp mot henne. Der blir hun tatt; deres piler er som dyktige krigeres, de vil ikke returnere tomhendte. 10 Kaldea skal bli et bytte; alle som plyndrer henne, skal bli tilfredsstilt, sier Herren. 11 For dere jublet og gledet dere som de som plyndret min arv; dere hoppet som kalver på grønne marker og vrinskende som sterke hester. 12 Deres mor skal bli skamfull; den som fødte dere, skal bli vanæret. Se, hun skal bli den minste blant folkene, en ødemark, tørt land og villmark. 13 På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bebos; hun skal bli helt ødelagt. Alle som går forbi Babylon, skal bli lamslått og spotte over alle hennes sår. 14 Sett opp en felle mot Babylon fra alle kanter, alle dere som spenner buer. Skyt mot henne, spar ingen piler, for hun har syndet mot Herren. 15 Rop mot henne fra alle kanter, for hun har overgitt seg; hennes bastioner har falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn; ta hevn på henne slik hun har gjort. 16 Utslett såmannen fra Babylon og den som svinger sigden ved innhøstningen. For frykten for sverdet driver alle tilbake til sitt eget folk, og folk flykter til sitt eget land. 17 Israel er som en fordrevet saueflokk, drevet av løver. Først var det Assurs konge som fortærte dem, og nå i ettertid har Babylons konge Nebukadnesar knust dem. 18 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe Babylons konge og hans land, slik jeg straffet Assurs konge. 19 Jeg vil føre Israel tilbake til deres hjemland, de skal spise i Karmel og Basan og bli mette på fjellene i Efraim og Gilead. 20 I de dager og på den tiden, sier Herren, vil man lete etter Israels synd, men den skal ikke finnes; og man leter etter Judas synder, men de skal ikke være der. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen. 21 Gå mot landet Meratajim og mot byen Pekod. Ødelegg dem helt, gjør alt det jeg har befalt deg, sier Herren. 22 Det er lyden av krig i landet og en stor ødeleggelse. 23 Hvordan er den mektige hammeren i hele jorden blitt knust og ødelagt! Hvordan er Babylon blitt en ødemark blant folkene! 24 Jeg satte feller for deg, og du ble fanget, Babylon, uten at du visste det. Du ble funnet og grepet fordi du reiste deg mot Herren. 25 Herren har åpnet sitt våpenkammer og brakt ut sitt vredes utstyr. For Herren, hærskarenes Gud, har en gjerning å utføre i Kaldeas land. 26 Kom mot henne fra fjernt, åpne hennes lager, kast henne opp som hauger av korn og ødelegg henne fullstendig, la ingenting bli igjen av henne. 27 Slakt alle hennes okser, la dem gå ned til slakting. Ve dem, for deres dag er kommet, tiden for deres straff. 28 Hør røsten av dem som flykter og unnslipper fra Babylon; de bringer til Sion budskapet om Herren vår Guds hevn, hevnen for hans tempel. 29 Kall sammen bueskyttere mot Babylon; la alle som bøyer buen, beleire henne fra alle kanter. La ingen unnslippe. Gjør mot henne som hun har gjort, for hun har vært hovmodig mot Herren, Israels Hellige. 30 Derfor skal hennes unge menn falle på hennes gater, og alle hennes krigere skal omkomme på den dagen, sier Herren. 31 Se, jeg er imot deg, stolt majestet, sier Herren, hærskarenes Gud. For din dag er kommet, din straffes tid. 32 Den stolte skal snuble og falle, og ingen skal hjelpe ham opp. Jeg vil tenne ild i hans byer, og den skal fortære alt omkring ham. 33 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels og Judas barn er undertrykt sammen, og alle som holdt dem i fangenskap nekter å la dem gå. 34 Deres gjenløser er mektig, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Han vil fullføre deres sak, så han gir ro til jorden og bringer urolighet over Babylons innbyggere. 35 Sverd mot Kaldea, sier Herren, mot Babylons innbyggere og hennes fyrster og hennes vismenn. 36 Sverd mot de som lyver, så de blir dumme. Sverd mot hennes mektige menn, så de blir skremt. 37 Sverd mot hennes hester, hennes vogner og mot alle blandede folkeslag i hennes midte, så de blir som kvinner. Sverd mot hennes skatter, så de blir plyndret. 38 Tørke over hennes vann, så de tørker opp! For det er et land med utskårne bilder, og de tilber sine avguder. 39 Derfor skal ørkenens dyr bo sammen med hyener, og strutser skal også bo der. Hun skal aldri mer være bebodd; fra generasjon til generasjon skal ingen bo der. 40 Som Gud ødela Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, så skal ingen mann bo der og ingen menneskesønn slå seg ned der. 41 Se, et folk kommer fra nord, et stort folk og mange konger skal bli vekket opp fra jordens lengste hjørner. 42 De holder bue og lanse, de er grusomme og viser ingen nåde. Deres stemme brøler som havet, de rir på hester, stående klare som en mann til kamp mot deg, datter av Babylon. 43 Babylons konge har hørt ryktet om dem, og hans hender faller slapt ned. Angst har grepet ham, smerte som en fødende kvinne. 44 Se, som en løve som kommer opp fra Jordans kratt mot trygg beitemark, slik vil jeg i et blunk drive dem ut av det. Jeg vil overgi deres ledere til den som er utvalgt. For hvem er som jeg? Hvem kan utfordre meg? Hvilken hyrde kan stå imot meg? 45 Hør derfor Herrens råd som han har gitt mot Babylon og hans tanker som han har tenkt mot Kaldeas land: Selv de minste av flokken skal bli dratt bort, han skal legge øde beitemarkene over dem. 46 Jorden skjelver ved lyden av Babylons fall og skriket høres blant folkene. 1 Så sier Herren: Se, jeg vil vekke opp en ånd som dømmer mot Babylon og mot innbyggerne der. 2 Jeg sender fremmede mot Babylon, som skal omringe den og forvandle landet til ødemark, for de skal angripe henne fra alle kanter på dagen for hennes undergang. 3 La bøyene bli spent mot henne, og mot dem som er rustet til strid. Spar ikke hennes unge menn; ødelegg hele hæren hennes. 4 De som faller, skal falle i kaldeisk land og bli trammet ned i gatene. 5 For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om landet deres er fylt med urett på grunn av Israels Hellige. 6 Fly fra Babylon og redd livet ditt! Mist ikke sjansen til å redde ditt liv på grunn av hennes ondskap, for dette er Herrens tid for hevn; han skal gi henne den straffen hun fortjener. 7 Babylon var et gullbeger i Herrens hånd som fikk hele jorden til å drikke. Nasjonene drakk fra hennes vin; derfor ble folk galne. 8 Plutselig har Babylon falt og blitt knust. Jamre over henne! Ta balsam for hennes sår; kanskje kan hun helbredes. 9 Vi ønsket å helbrede Babylon, men hun kunne ikke bli helbredet. Forlat henne og dra hver til sitt eget land, for hennes dom har nådd opp til himmelen og steget opp til skyene. 10 Herren har brakt frem vår rettferdighet. Kom, så la oss fortelle om Herrens, vår Guds, verk. 11 Forbered pilene! Klargjør skipene! Herren har vekket opp Medias konger, for hans plan er mot Babylon for å ødelegge det. Dette er Herrens hevn, hevnen for hans tempel. 12 Hev banneret mot muren i Babylon! Styrk vaktene, sett ut vaktposter, legg bakhold! For Herren har planlagt og utført det han talte mot Babylons innbyggere. 13 Du som bor ved mange vanner, som er rik på skatter, nå er slutten på din grådighet kommet. 14 Herren, hærskarenes Gud, har sverget ved sitt eget navn: Sannelig, jeg vil fylle deg med folk, som gresshopper, og de skal rope krigshorn mot deg. 15 Han som skapte jorden med sin kraft, som styrket verden med sin visdom, og med sin forståelse strakte himlene ut. 16 Når han lar sin røst høres, bruser vannene i himmelen, og han lar damp stige fra jordens ender. Han lager lyden av lyn for regnet og lar vinden slippe ut fra sine forråd. 17 Hvert menneske blir tåpelig ved sin kunnskap. Hver gullsmed skammer seg over sitt verk, for det laget bildet er løgn, og det er ingen ånd i dem. 18 De er verdiløse, et verk av latterlighet. På tiden for deres straff skal de gå til grunne. 19 Jakobs del er ikke som disse; for han er skaperen av alle ting, og Israel er hans arv. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. 20 Du er min stridsøks og mine krigsvåpen. Med deg skal jeg knuse nasjoner, og med deg skal jeg ødelegge kongeriker. 21 Med deg skal jeg knuse hest og rytter, og med deg skal jeg knuse stridsvogn og kjøre. 22 Med deg skal jeg knuse mann og kvinne, med deg skal jeg knuse den gamle og den unge, og med deg skal jeg knuse den unge mannen og jomfruen. 23 Med deg skal jeg knuse gjeter og hans flokk, med deg skal jeg knuse aksmann og hans plog, og med deg skal jeg knuse stattholdere og høvdinger. 24 Jeg vil gjengjelde Babylon og alle innbyggerne i Kaldea for alt det onde de har gjort mot Sion, rett foran øynene deres, sier Herren. 25 Se, jeg er imot deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, som ødelegger hele jorden. Jeg vil strekke ut min hånd mot deg, velte deg ned fra klippene og gjøre deg til et brent fjell. 26 Ingen vil ta en stein fra deg til en hjørnestein eller til fundament, for du skal være øde for evig, sier Herren. 27 Reis et banner på jorden, blås i trompet blant nasjonene, gjør folkeslag klare mot henne, kall på kongerikene fra Ararat, Minni, og Askenas. Utpek ledere mot henne, la hester dra opp som sverm av gresshopper. 28 Hellige folkeslag mot henne, Medias konger, hennes stattholdere og alle hennes myndighetspersoner og hele landet de hersker over. 29 Jorden skjelver og vrir seg, for Herrens hensikt med Babylon står fast – å gjøre Babylons land til en ødemark uten innbyggere. 30 Babylons mektige har sluttet å kjempe, de sitter stille i sine festninger. Deres styrke er borte; de har blitt som kvinner. Hennes boliger er satt i brann, hennes porter er brutt ned. 31 Budbringere løper hverandre i møte, budskap bringes etter budskap til Babylons konge om at hele byen er erobret fra ende til annen. 32 Vadestedene er tatt, sivsjøene er brent med ild, og krigerne er grepet av panikk. 33 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass når den tråkkes ned. Snart kommer tiden for hennes høst. 34 Nebukadnesar, Babylons konge, har fortært meg, knust meg; han har gjort meg til et tomt kar, han har slukt meg som en drage, fylt sin mage med mine delikatesser og kastet meg ut. 35 Volden gjort mot meg og mitt kjøtt, skal Babylon bære ansvar for, sier Sions innbygger. Og mitt blod skal Kaldeas innbyggere betale for, sier Jerusalem. 36 Derfor, så sier Herren: Se, jeg vil føre din sak og ta hevn for deg. Jeg vil ødelegge havet hennes og la kilden hennes tørke. 37 Babylon skal bli til hauger, en bolig for sjakaler, en forskrekkelse og en hån, uten noen som bor der. 38 De skal brøle sammen som unge løver, knurre som løveunger. 39 Når de er opprørt, vil jeg lage festene deres for dem, og jeg vil få dem drukket, så de blir glade, og de skal sove en evig søvn og aldri våkne, sier Herren. 40 Jeg vil føre dem ned som lam til slakt, som værer og bukker. 41 Hvordan er Sheshakh tatt og verden prisgitt! Hvordan har Babylon blitt en frykt blandt nasjonene! 42 Havet har steget over Babylon; hun er dekket av det opprørte vannet. 43 Byene hennes har blitt til ødemark, et tørt land og en ørken, et land hvor ingen er bosatt, hvor ingen mennesker passerer. 44 Jeg vil straffe Bel i Babylon, og jeg vil ta ut det han svelget fra munnen hans. Nasjonene skal ikke strømme til ham mer; for Babylons murer har falt. 45 Mitt folk, gå ut av henne! Redde hver av dere deres liv fra Herrens brennende vrede. 46 Hør ikke etter hjertet som blir svakere og redde, når nyheter kommer i landet. En melding kommer i ett år, og deretter en annen melding i et annet år; og vold hersker i landet, og herskere mot herskere. 47 Derfor se, dager kommer da jeg vil straffe Babylons gudebilder. Hele landet hennes skal bli til skamme, og alle hennes døde skal falle midt i henne. 48 Derfor se, dager kommer da jeg vil straffe Babylons gudebilder. Hele landet hennes skal bli til skamme, og alle hennes døde skal falle midt i henne. 49 Babylon må falle på grunn av Israels falne, akkurat som Babylons falne har falt over hele jorden. 50 Dere som har unnsluppet sverdet, gå ikke, stå ikke stille. Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme i deres tanker. 51 Vi er blitt til skamme, for vi har hørt hån. Skam har dekket våre ansikter, for fremmede har kommet inn i helligdommene i Herrens hus. 52 Derfor se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe hennes gudebilder, og hele landet hennes skal stønne under døende. 53 Selv om Babylon stiger opp til himmelen og forsvarer sin høye festning, vil ødeleggerne komme mot henne fra meg, sier Herren. 54 En rop av skrik kommer fra Babylon, en stor ødeleggelse fra kaldeernes land. 55 For Herren ødelegger Babylon, og bringer en ende på hennes store stemme. Hennes bølger bruser som mange vann, lyden av deres rop er høy. 56 For ødeleggeren kommer mot henne, mot Babylon, hennes mektige krigere blir tatt, deres buer knuses, for Herren er en Gud som belønner, han vil sikkert betale henne tilbake. 57 Jeg vil få hennes fyrster, vise menn, stattholdere, høyeste tjenestemenn og mektige menn til å drikke; de skal sove for evig og aldri våkne, sier Herren, Kongen, hvis navn er hærskarenes Gud. 58 Så sier hærskarenes Gud: Babels brede murer skal rives helt ned, og hennes høye porter skal brennes med ild. Folkeslagene har arbeidet forgjeves, og nasjonene sliter seg ut for ilden, og de blir trett. 59 Dette er ordet som profeten Jeremia befalte Seraja, sønn av Neria, sønn av Mahseja, da han gikk med Judas konge Sidkia til Babylon i det fjerde år av hans regjering, og Seraja var lederen for hvileplassen. 60 Jeremia skrev i en bok alle ulykkene som skulle komme over Babylon, alle disse ordene som var skrevet mot Babylon. 61 Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, se til at du leser opp alle disse ordene. 62 Si: Herre, du har talt mot dette stedet og sagt at det skal ødelegges, så ingen mennesker eller dyr bor der, det skal bli ødemarker for all evighet. 63 Når du har lest ferdig denne boken, skal du binde en stein til den og kaste den i Eufratelven. 64 Og du skal si: Så skal Babylon synke og aldri stå opp igjen på grunn av den ulykke jeg bringer over henne. Sånn skal de bli trette. Inntil hit er Jeremias ord.
  • Esek 12:10 : 10 Si til dem: Så sier Herren Gud: Dette oraklet gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som er der.
  • Dan 5:6 : 6 Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker skremte ham. Hoftene sviktet, og knærne hans slo sammen.
  • Dan 5:28 : 28 'Peres betyr at ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.'
  • Nah 1:1 : 1 Dette er et profetisk budskap om Nineve, en åpenbaring fra Nahum fra Elkosj.
  • Hab 1:1 : 1 Profetien som Habakkuk, profeten, er en byrde.
  • Sak 9:1 : 1 Dette er Herrens budskap om landet Hadrah og Damaskus, som er Hans hjem. For Herrens øye hviler på mennesker, og alle Israels stammer.
  • Sak 12:1 : 1 Dette er Herrens budskap til Israel: Dette er hans profeti, som utvider himmelen og legger fundamentet for jorden, og som former menneskets ånd i ham.
  • Mal 1:1 : 1 Dette er en profeti fra Herren til Israel, overbrakt av Malakias.
  • Jes 17:1 : 1 Et budskap om Damaskus. Se, Damaskus skal bli fullstendig ødelagt og bli til en haug med ruiner.
  • Jes 19:1 : 1 En profeti mot Egypt: Se, Herren rir på en rask sky og kommer til Egypt; og Egypts avguder skal skjelve for hans åsyn, og Egyptens hjerte skal smelte innen i dem.
  • Jes 21:1-9 : 1 En uttalelse om ørkenen ved havet. Som stormskyene som farer over Negev, kommer det fra den øde ørkenen, fra et skremmende land. 2 Et forferdelig syn er blitt vist meg. Forræderen svikter, og plyndreren plyndrer. Gå opp, Elam! Belægre, Media! Jeg stopper all klage. 3 Derfor er mine hofter fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg som en kvinne i fødsel. Jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er skrekkslagen ved å se. 4 Mitt hjerte raser, og angst kveler meg. Frykten som følger skumringen, har blitt til en dyp redsel for meg. 5 Forbered et måltid, sett vaktpostene, spis og drikk! Stå opp, fyrster, og smør skjoldene! 6 For slik sa Herren til meg: 'Gå, sett en vaktpost, og la ham melde hva han ser.' 7 Og han så en stridsvogn med parhester, en vogn med esler, en vogn med kameler, og han lyttet nøye. 8 Så ropte han med kraft som en løve: 'Herre, jeg står alltid vakt om dagen, og jeg vil forbli på min post hele natten.' 9 Og se, her kommer en vogn med menn, et parhesteteam. Da svarte han og sa: 'Fallen, fallen er Babylon; alle hennes avguder er knust til jorden.' 10 Å, mitt lidende folk og mine nødlidende venner! Det jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere. 11 En uttalelse om Duma. En stemme roper til meg fra Seir: 'Vaktmann, hvordan er natten? Vaktmann, hvordan står det til i natten?'
  • Jes 21:13 : 13 En uttalelse om Arabia. Dere vil bo i ørkenen i Arabia, folket fra Dedan, som streifer omkring.
  • Jes 22:1 : 1 Dette er visjonen om dalbunnen: Hva har skjedd med deg, at du har klatret opp på takene?
  • Jes 22:25-23:1 : 25 Den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal naglen som er festet på et pålitelig sted, bli revet. Den vil bli revet av og falle, og byrden som hang på den vil bli ødelagt, for Herren har talt. 1 Profetien mot Tyrus. Gråt, dere skip fra Tarshish, for byen er blitt rystet; alle bygninger og havner er blitt borte. Denne nyheten har nådd Kittim.
  • Jes 43:14 : 14 Så sier Herren, deres forløser, Israels Hellige: For deres skyld sendte jeg bud til Babylon, og jeg førte ned alle deres ledere som flyktninger sammen med kaldeerne som jublet i sine skip.
  • Jes 44:1-2 : 1 Nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt som min egen. 2 Så sier Herren, som skapte deg og formet deg fra mors liv, din hjelper: Frykt ikke, min tjener Jakob, og Israel, mitt utvalgte folk.
  • Jes 13:19 : 19 Og Babylon, kongerikers pryd, kasdæernes stolthet, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
  • Jes 14:4-9 : 4 skal du løfte opp denne hånende sangen mot kongen av Babylon og si: 'Hvordan har undertrykkeren falt, han som nå er en skygge av sitt tidligere selv?' 5 Herren har brutt de ondes stav, herskernes septer. 6 Han som slo folk uten nåde, som hersket med vold og raseri, og som forfulgte dem uten den minste medfølelse. 7 Hele jorden hviler nå i fred og ro, og de bryter ut i jubel. 8 Selv cypressene gleder seg over deg, Libanons seder sier: 'Siden du falt, har ingen tømmerhogger kommet for å ødelegge oss.' 9 Dødsriket rører på seg for å møte din ankomst. Det vekker de døde for deg, alle jordens herskere, og får alle kongene av nasjonene til å stå opp fra sine troner. 10 Alle skal de tale til deg og si: 'Er du blitt svak som oss? Du er blitt lik oss.' 11 Din prakt er blitt ført ned til dødsriket, sammen med lyden av dine strenger. Ormene omfavner deg, og markene er ditt teppe. 12 Hvordan har du falt fra himmelen, morgenens lys, du sønn av daggry! Du er blitt kastet til jorden, du som svekket nasjonene! 13 Du sa i ditt hjerte: 'Jeg vil stige opp til himmelen, heve min trone over Guds stjerner, og jeg vil sitte på møtets fjell på det høyeste stedet i nord.' 14 Jeg vil stige opp over skyene, jeg vil bli lik Den Høyeste.' 15 Men du skal bli dratt ned til dødsriket, til bunnen av graven. 16 De som ser på deg, skal stirre nøye på deg, bryte ut: 'Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongedømmene?' 17 Han gjorde verden til en ørken og ødela dens byer; han nektet å slippe sine fanger hjem. 18 Alle jordens konger, hver og én, ligger med ære, hver i sin grav. 19 Men du er kastet bort fra graven din som en foraktet grein, dekket av de døde, stukket av sverd, kastet ned i ruinen som et trampet lik. 20 Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt landet ditt og drept ditt folk. Dine ugjerninger vil aldri bli nevnt igjen. 21 Gjør klart slakteplassen for hans sønner på grunn av deres fedres skyld. De skal ikke reise seg, erobre landet og fylle jorden med byer. 22 Jeg skal reise meg mot dem, sier Herren, hærskarenes Gud, og utslette for Babel både navn og rest, både barn og etterkommere, sier Herren. 23 Jeg skal gjøre stedet til et hjem for pinnsvin og til dammer av vann, og feie det bort med ødeleggelsens kost, sier Herren, hærskarenes Gud.