Apostlenes gjerninger 22:1

KJV/Textus Receptus til norsk

Menn, brødre og fedre, hør på min forsvarstale foran dere nå.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 7:2 : 2 Og han sa: Brødre og fedre, hør! Herlighetens Gud åpenbarte seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bodde i Karan,
  • Apg 13:26 : 26 Menn og brødre, barn av Abrahams ætt, og de blant dere som frykter Gud, dere er det ordet om denne frelsen er sendt til.
  • Apg 19:33 : 33 De drog Aleksander ut av mengden, da jødene satte ham frem. Og Aleksander vinket med hånden og ville gi en forklaring til folket.
  • Apg 23:1 : 1 Og Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har i all god samvittighet vandret for Gud inntil denne dag.
  • Apg 23:6 : 6 Men da Paulus visste at den ene del var sadduseere og den andre fariseere, ropte han ut i rådet: Brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer; for håpets og de dødes oppstandelses skyld står jeg her til doms.
  • Apg 24:10 : 10 Da landshøvdingen nikket til Paulus for å tale, svarte han: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer over dette folket, forsvarer jeg min sak med desto mer glede.'
  • Apg 25:8 : 8 Mens Paulus forsvarte seg sa han: Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet.
  • Apg 25:16 : 16 Til hvem jeg svarte, Det er ikke romersk sed å overgi noen mann til å dø, før den anklagede har fått sine anklagere ansikt til ansikt, og har fått lov til å svare for seg selv angående anklagen.
  • Apg 26:1-2 : 1 Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og svarte for seg selv: 2 Jeg anser meg selv lykkelig, kong Agrippa, fordi jeg skal forsvare meg selv denne dagen foran deg om alle de ting jødene anklager meg for:
  • Apg 26:24 : 24 Og mens han talte for seg selv, sa Festus med høy røst, Paulus, du er gal; mye lærdom gjør deg gal.
  • Apg 28:17 : 17 Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.
  • Rom 2:15 : 15 De viser at lovens gjerninger er skrevet i deres hjerter, hvor deres samvittighet også bærer vitnesbyrd, og deres tanker anklager eller forsvarer hverandre;
  • 1 Kor 9:3 : 3 Mitt svar til dem som undersøker meg, er dette:
  • 2 Kor 7:11 : 11 For se, selv denne ting, at dere var bedrøvet på gudelig vis, hva iver det virket i dere, ja, hva forsvar, ja, hva vrede, ja, hva frykt, ja, hva lengsel, ja, hva nidkjærhet, ja, hva hevn! I alle ting har dere bevist dere selv å være klare i denne saken.
  • 2 Kor 12:19 : 19 Igjen, tror dere at vi forsvarer oss for dere? Vi taler for Gud i Kristus; men alt, kjære elskede, gjør vi for deres oppbyggelse.
  • Fil 1:7 : 7 Det er bare rett for meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; både i mine lenker og i forsvar og stadfestelse av evangeliet, er dere alle meddelere av nåden med meg.
  • Fil 1:17 : 17 men de som er av kjærlighet, vitende om at jeg er satt til forsvar for evangeliet.
  • 2 Tim 4:16 : 16 Ved mitt første forsvar kom ingen til min hjelp, men alle forlot meg: må det ikke bli tilregnet dem.
  • 1 Pet 3:15 : 15 og vær alltid rede til forsvar for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder, dog med saktmodighet og frykt,?
  • Luk 12:11 : 11 Når de fører dere inn i synagogene og til rådsmenn og makthavere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan eller hva dere skal svare eller hva dere skal si.
  • Luk 21:14 : 14 Ha da for deres hjerter at dere ikke skal bekymre dere for hvordan dere skal forsvare dere,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    2 Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:

    3 Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppfostret i denne byen ved Gamaliels føtter, opplært etter våre fedres lovs nøyaktighet, og var nidkjær for Gud, som dere alle er i dag.

  • 76%

    19 som burde være her for deg, og anklage om de hadde noe imot meg.

    20 Eller la disse selv si om de fant noe ondt i meg mens jeg stod for rådet,

    21 bortsett fra denne ene ting som jeg ropte mens jeg stod blant dem: Om på grunn av oppstandelsen av de døde er jeg kalt i spørsmål av dere denne dag.

  • 35 Så sa han til dem: «Israelitter, vokt dere for hva dere gjør med disse menn.

  • 74%

    15 Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogens forstandere bud til dem og sa: Menn og brødre, har dere noe ord til oppmuntring for folket, så tal!

    16 Da stod Paulus opp, og han vinket med hånden og sa: Israelitters menn og dere som frykter Gud, hør!

  • 74%

    15 Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.

    16 Til hvem jeg svarte, Det er ikke romersk sed å overgi noen mann til å dø, før den anklagede har fått sine anklagere ansikt til ansikt, og har fått lov til å svare for seg selv angående anklagen.

    17 Derfor, da de kom hit, drøyde jeg ikke, men neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.

  • 14 Men Peter sto fram med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: Dere jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette bli kjent for dere, og lytt til mine ord.

  • 17 Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.

  • 3 Mitt svar til dem som undersøker meg, er dette:

  • 1 Og Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har i all god samvittighet vandret for Gud inntil denne dag.

  • 73%

    1 Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og svarte for seg selv:

    2 Jeg anser meg selv lykkelig, kong Agrippa, fordi jeg skal forsvare meg selv denne dagen foran deg om alle de ting jødene anklager meg for:

    3 Spesielt fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål som er blant jødene; derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.

    4 Mitt liv fra min ungdom, som først var blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene;

  • 15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.

  • 13 Og etter at de hadde tatt slutt, svarte Jakob og sa: Menn og brødre, hør meg!

  • 8 Mens Paulus forsvarte seg sa han: Verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren har jeg syndet.

  • 10 Da landshøvdingen nikket til Paulus for å tale, svarte han: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer over dette folket, forsvarer jeg min sak med desto mer glede.'

  • 19 Men da jødene motsatte seg, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, selv om jeg ikke har noe å anklage mitt folk for.

  • 6 Og nå står jeg og blir dømt for håpet om løftet som Gud gjorde til våre fedre:

  • 71%

    13 heller ikke kan de bevise de tingene som de nå anklager meg for.

    14 Men dette tilstår jeg for deg, at etter den veien som de kaller en sekt, slik tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror på alt som er skrevet i loven og i profetene;

  • 26 Menn og brødre, barn av Abrahams ætt, og de blant dere som frykter Gud, dere er det ordet om denne frelsen er sendt til.

  • 27 Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet: og ypperstepresten spurte dem,

  • 33 De drog Aleksander ut av mengden, da jødene satte ham frem. Og Aleksander vinket med hånden og ville gi en forklaring til folket.

  • 35 sa han: 'Jeg skal høre din sak når anklagerne dine også er kommet.' Og han befalte at Paulus skulle holdes i forvaring i Herodes' praetorium.

  • 71%

    39 Men Paulus sa, Jeg er en jøde fra Tarsus, borger av en betydelig by i Kilikia; og jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.

    40 Når han hadde gitt ham tillatelse, stod Paulus på trappene og vinket med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa,

  • 21 De sa til ham: Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller har noen av brødrene kommet hit og sagt noe ondt om deg.

  • 22 De hørte til denne ord da, men derefter ropte de høyt og sa: Bort fra jorden med en slik en! For han er ikke skikket til å leve.

  • 1 Da spurte ypperstepresten: Er det slik?

  • 19 Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagus, og sa: Kan vi få vite hva denne nye lære er som du taler om?

  • 70%

    29 Jeg fant ut at han ble anklaget for spørsmål i deres lov, men at det ikke var noe anklagelse mot ham som fortjener død eller fengsel.

    30 Da jeg ble gjort kjent med at det var et angrep på gang mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne hans å fremlegge sin sak for deg. Farvel.

  • 13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin Sønn Jesus, som dere overgav og fornektet i Pilatus' nærvær, da han hadde bestemt seg for å løslate ham.

  • 70%

    18 og jeg så ham si til meg: Skynd deg, og dra snart ut av Jerusalem; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.

    19 Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i synagogene,

  • 11 For hvis jeg er en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i de anklagene de fremmer mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren.

  • 21 For disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

  • 15 «Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med de samme lidenskapene som dere, og vi forkynner at dere skal vende dere bort fra disse tomheter til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.

  • 8 og befalte anklagerne hans å komme til deg. Ved å undersøke ham selv, vil du kunne finne ut av alt dette vi anklager ham for.

  • 24 Og Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere tilstedeværende menn, dere ser denne mann, om hvem hele mengden av jødene har anklaget meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.

  • 30 Og når han hadde talt dette, reiste kongen, guvernøren og Bernice, og de som satt med dem opp:

  • 40 For vi står i fare for å bli anklaget for opprør for dagen i dag, da vi ikke har noen grunn til å rettferdiggjøre denne forsamlingen.

  • 22 Hva skal vi gjøre? For de vil helt sikkert høre at du har kommet.