Apostlenes Gjerninger 2:14
Men Peter sto fram med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: Dere jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette bli kjent for dere, og lytt til mine ord.
Men Peter sto fram med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: Dere jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette bli kjent for dere, og lytt til mine ord.
Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.
Men Peter, som sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal være kjent for dere, og hør mine ord:
Men Peter reiste seg sammen med de elleve og hevet stemmen sin og talte til dem: "Menn, israelitter, og alle dere som bor i Jerusalem, hør nå etter disse ordene:
Men Peter, som sto opp med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, hør på mine ord:
Da stod Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite! Lytt nøye til mine ord.
Da reiste Peter seg med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere; lytt til mine ord!
Da stod Peter frem sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: Dere judeere og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
Men Peter, som sto sammen med de elleve, løftet sin røst og sa: 'Jøder, og dere alle som bor i Jerusalem, lytt til disse ordene:
Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
Da steg Peter frem sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Dette må dere vite, og hør nøye etter hva jeg sier.
Then Peter stood up with the eleven, raised his voice and addressed the crowd: 'Men of Judea and all who live in Jerusalem, let this be known to you, and listen carefully to my words.'
Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.
Da stod Petrus frem med de Elleve og opløftede sin Røst og talede til dem: I jødiske Mænd og alle I, som boe i Jerusalem! det være eder vitterligt, og giver vel Agt paa mine Ord;
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and said unto them, Ye men of Judaea, and all ye that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and hearken to my words:
Da reiste Peter seg sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
But Peter, standing with the eleven, lifted up his voice and said to them, 'Men of Judea and all who dwell in Jerusalem, let this be known to you, and listen to my words:
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and said unto them, Ye men of Judaea, and all ye that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and hearken to my words:
Da reiste Peter seg med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn, og alle som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytte til mine ord.
Så reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: 'Menn, dere jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord.
Da reiste Peter seg sammen med de elleve og talte med høy stemme: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og hør nøye på mine ord.
Da reiste Peter seg med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
But{G1161} Peter,{G4074} standing up{G2476} with{G4862} the eleven,{G1733} lifted up{G1869} his{G846} voice,{G5456} and{G2532} spake{G669} forth unto them,{G846} [saying], Ye men{G435} of Judaea,{G2453} and{G2532} all{G537} ye that dwell{G2730} at Jerusalem,{G2419} be{G2077} this{G5124} known{G1110} unto you,{G5213} and{G2532} give ear unto{G1801} my{G3450} words.{G4487}
But{G1161} Peter{G4074}, standing up{G2476}{(G5685)} with{G4862} the eleven{G1733}, lifted up{G1869}{(G5656)} his{G846} voice{G5456}, and{G2532} said{G669}{(G5662)} unto them{G846}, Ye men{G435} of Judaea{G2453}, and{G2532} all{G537} ye that dwell{G2730}{(G5723)} at Jerusalem{G2419}, be{G2077}{(G5749)} this{G5124} known{G1110} unto you{G5213}, and{G2532} hearken{G1801}{(G5663)} to my{G3450} words{G4487}:
But Peter stepped forth with the eleve and lift vp his voyce and sayde vnto them: Ye men of Iewrye and all ye that inhabite Ierusalem: be this knowe vnto you and with youre eares heare my wordes.
Then stode Peter vp with the eleuen, and lift vp his voyce, and sayde vnto them: Ye men of Iewry, and all ye that dwell at Ierusale, be this knowne vnto you, and let my wordes entre in at youre eares.
But Peter standing with ye Eleuen, lift vp his voice, & said vnto them, Ye men of Iudea, and ye all that inhabite Hierusalem, be this knowen vnto you, and hearken vnto my woordes.
But Peter standyng foorth with the eleuen, lyft vp his voyce, and sayde vnto them: Ye men of Iurie, and all ye that dwell at Hierusalem, be this knowen vnto you, and with your eares heare my wordes.
¶ But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and said unto them, Ye men of Judaea, and all [ye] that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and hearken to my words:
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and spoke out to them, "You men of Judea, and all you who dwell at Jerusalem, let this be known to you, and listen to my words.
and Peter having stood up with the eleven, lifted up his voice and declared to them, `Men, Jews! and all those dwelling in Jerusalem, let this be known to you, and harken to my sayings,
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and spake forth unto them, `saying', Ye men of Judaea, and all ye that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and give ear unto my words.
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and spake forth unto them, [saying], Ye men of Judaea, and all ye that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and give ear unto my words.
But Peter, getting up, with the eleven, said in a loud voice, O men of Judaea, and all you who are living in Jerusalem, take note of this and give ear to my words.
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and spoke out to them, "You men of Judea, and all you who dwell at Jerusalem, let this be known to you, and listen to my words.
Peter’s Address on the Day of Pentecost But Peter stood up with the eleven, raised his voice, and addressed them:“You men of Judea and all you who live in Jerusalem, know this and listen carefully to what I say.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Og i de dager sto Peter opp blant brødrene (en forsamling på omkring hundre og tjue personer) og sa,
16 Brødre, dette skriftordet måtte oppfylles, som Den Hellige Ånd gjennom Davids munn på forhånd hadde sagt om Judas, som var fører for dem som grep Jesus,
15 For disse er ikke drukne, slik dere tror, siden det bare er den tredje time på dagen.
16 Men dette er det som er talt ved profeten Joel:
12 De ble alle forundret og var i tvil, og sa til hverandre: Hva kan dette bety?
13 Andre spottet og sa: De er fulle av ny vin.
7 Og da de satte dem i deres midte, spurte de: Ved hvilken kraft, eller ved hvilket navn, har dere gjort dette?
8 Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem, Dere herskere over folket, og eldste i Israel,
9 Hvis vi i dag bli stilt til ansvar for en velgjerning mot en syk mann, hvormed han er blitt helhet,
10 så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk, at ved navnet Jesus Kristus fra Nasaret, som dere korsfestet, som Gud oppreis fra de døde, ved Ham står denne mannen her helhet foran dere.
4 Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og begynte å tale med andre tunger, etter som Ånden ga dem å tale.
5 Og i Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn, fra alle folkeslag under himmelen.
6 Da nå denne lyden kom, samlet mengden seg, og ble forvirret, fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
7 Og de ble alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se! Er ikke disse som taler, galileere?
8 Og hvordan hører vi hver mann i vårt eget språk, hvor vi er født?
46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
38 Peter sa da til dem: Omvend dere, og la hver og en av dere døpes på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.
4 Men Peter begynte å forklare saken for dem i rekkefølge og sa,
10 Og de kjente ham igjen som han som satt og tigget ved Den vakre porten i templet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som var skjedd med ham.
11 Mens den helbredede lamme mannen holdt Peter og Johannes, strømte alt folket sammen til dem i gangen som kalles Salomos søylegang, fylt av undring.
12 Da Peter så dette, talte han til folket: Dere Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved vår egen kraft eller gudfryktighet har gjort at denne mannen går?
13 Da de så Peters og Johannes' frimodighet og forstod at de var ulærde og uvante mennesker, undret de seg; og de kjente dem at de hadde vært med Jesus.
14 Men siden de så mannen som var blitt helbredet stå der sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
16 Men Peter fortsatte å banke. Og da de hadde åpnet, så de ham og ble forundret.
22 Israels menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret, en mann godkjent av Gud blant dere ved mirakler, under og tegn, som Gud gjorde ved ham blant dere, slik dere selv også vet:
8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria, og like til jordens ende.
1 Og da Pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av en veldig stormvind, og det fylte hele huset hvor de satt.
44 Mens Peter ennå talte disse ordene, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.
19 Men Peter og Johannes svarte og sa til dem, Døm dere selv om det er rett for Gud å være lydige mot dere mer enn mot Gud.
1 Menn, brødre og fedre, hør på min forsvarstale foran dere nå.
2 Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
7 Etter en lang diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: Menn og brødre, dere vet at Gud for lang tid siden valgte meg fra dere, så hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.
16 og sa, Hva skal vi gjøre med disse mennene? For at et sant mirakel har skjedd ved dem er åpenbart for alle dem som bor i Jerusalem; og vi kan ikke nekte det.
33 Derfor, da han ble opphøyet ved Guds høyre hånd, og mottok fra Faderen løftet om Den Hellige Ånd, har han utøst dette, som dere nå ser og hører.
26 Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; også jeg er et menneske.
4 Men befolkningen i byen ble delt, og noen holdt med jødene, andre med apostlene.
4 Og da han var sammen med dem, befalte han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, 'og som dere,' sa han, 'har hørt av meg.'
15 For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
12 Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket; og de var alle sammen på Salomos buegang.
16 Da stod Paulus opp, og han vinket med hånden og sa: Israelitters menn og dere som frykter Gud, hør!
35 Så sa han til dem: «Israelitter, vokt dere for hva dere gjør med disse menn.
32 Men Peter og de som var med ham var tynget av søvn; og da de våknet, så de hans herlighet og de to menn som sto med ham.
9 Dagen etter, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette timen:
29 Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi burde adlyde Gud mer enn mennesker.
2 Og da Peter kom opp til Jerusalem, diskuterte de troende av omskjærelsen med ham,
10 Han ropte med høy røst: «Reis deg oppreist på dine føtter.» Og han sprang opp og begynte å gå.
13 Og da de var kommet inn, gikk de opp i den salen ovenpå, hvor de pleide å holde til: Peter, Johannes, Jakob, Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, sønn av Alfaios, Simon Seloten og Judas, sønn av Jakob.
11 og sa: 'Galileiske menn, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare til himmelen.'