Apostlenes gjerninger 10:26
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; også jeg er et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; også jeg er et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er også bare et menneske.»
Men Peter tok ham opp og sa: Reis deg, for jeg selv er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er selv også et menneske.»
Men Peter tok ham opp og sa: Stå opp; jeg er også bare et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også bare et menneske.
Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: 'Reis deg, jeg er også et menneske.'
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»
Men Peter reiste ham opp og sa: Reis deg, jeg er også et menneske.
But Peter lifted him up and said, 'Stand up! I myself am also a man.'
Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp! Jeg er også bare et menneske.'
Men Petrus reiste ham op og sagde: Staa op; jeg er og selv et Menneske.
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
Men Peter løftet ham opp og sa: Stå opp; jeg er selv også et menneske.
But Peter lifted him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
Men Peter reiste ham opp og sa: "Stå opp! Jeg er også bare et menneske."
Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp; også jeg er et menneske.'
Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; jeg er også et menneske.
Men Peter løftet ham opp og sa: Reis deg, jeg er også bare et menneske.
But Peter toke him vp sayinge: stonde vp: for evyn I my silfe am a ma.
But Peter toke him vp, and sayde: Stonde vp, I am a man also.
But Peter tooke him vp, saying, Stand vp: for euen I my selfe am a man.
But Peter toke him vp, saying: stande vp, I my selfe also am a man.
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter raised him up, saying, "Stand up! I myself am also a man."
and Peter raised him, saying, `Stand up; I also myself am a man;'
But Peter raised him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter raised him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
But Peter, lifting him up, said, Get up, for I am a man as you are.
But Peter raised him up, saying, "Stand up! I myself am also a man."
But Peter helped him up, saying,“Stand up. I too am a mere mortal.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Dette hendte tre ganger: og karet ble tatt opp igjen til himmelen.
17Mens Peter var i tvil om hva synet, som han hadde sett, skulle bety, se, de menn som var sendt fra Kornelius hadde spurt etter Simons hus, og stod foran porten,
18og ropte og spurte om Simon, som var tilnavnet Peter, bodde der.
19Mens Peter tenkte på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.
20Stå derfor opp og gå ned, og følg dem uten å tvile på noe; for jeg har sendt dem.
21Peter gikk da ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: Se, jeg er den som dere søker; hva er årsaken, hvorfor dere er kommet?
22Og de sa: Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig mann, og en som frykter Gud, og har godt omdømme hos alle jødefolket, har fått beskjed av en hellig engel å hente deg til sitt hus, og høre ord fra deg.
23Da kalte han dem inn og gav dem herberge. Neste dag gikk Peter ut med dem, og visse brødre fra Joppe fulgte ham.
24På den følgende dag kom de inn i Cæsarea. Og Kornelius ventet på dem, og hadde kalt sammen sine nære slektninger og venner.
25Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter, og tilba ham.
14Men Peter sto fram med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: Dere jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette bli kjent for dere, og lytt til mine ord.
27Og mens han talte med ham, gikk han inn og fant mange som var kommet sammen.
28Og han sa til dem: Dere vet hvordan det er ulovlig for en jøde å omgås eller komme til en av et annet folk; men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vannhellig eller urent.
29Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble sendt etter: jeg spør derfor hvorfor dere har sendt etter meg?
30Og Kornelius sa: For fire dager siden fastet jeg til denne timen; og ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann sto foran meg i skinnende klær,
31og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i minne for Gud.
32Send derfor til Joppe, og kall på Simon, som også heter Peter; han er gjest hos en skomaker ved navn Simon, hvis hus er ved havet: han skal tale til deg når han kommer.
1Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius, en høvedsmann over en kohort som kaltes den italienske kohort.
2En from mann, og en som fryktet Gud med hele sitt hus, som ga mange almisser til folket, og ba til Gud alltid.
3Han så i et syn tydelig omkring den niende timen på dagen en Guds engel komme inn til ham og si til ham: Kornelius.
4Og da han stirret på ham, og ble redd, sa han: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almisser er kommet opp til minne for Gud.
5Og nå send menn til Joppe, og hent Simon, som har tilnavnet Peter:
6Han bor hos en garver ved navn Simon, hvis hus ligger ved havet: han skal fortelle deg hva du må gjøre.
6Da sa Peter: Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi navn fra Nasaret - stå opp og gå.
7Og han tok ham i høyre hånd og reiste ham opp, og straks ble føttene og anklene hans styrket.
34Da åpnet Peter munnen og sa: I sannhet forstår jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk;
12Ånden ba meg følge med dem uten å gjøre forskjell. Disse seks brødrene fulgte også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i hans hus og si: Send bud til Joppe og la hente Simon med tilnavnet Peter,
40Men Peter sendte dem alle ut, og knelte ned og ba; og vendte seg til kroppen og sa: Tabitha, reis deg. Og hun åpnet sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Han rakte henne hånden og løftet henne opp, og da han hadde kalt de hellige og enkene, presenterte han henne levende.
10Han ropte med høy røst: «Reis deg oppreist på dine føtter.» Og han sprang opp og begynte å gå.
13Og der kom en røst til ham: Stå opp, Peter; slakt og et.
14Men Peter sa: Ikke så, Herre; for jeg har aldri spist noe som er vanhellig eller urent.
6Da jeg stirret på det og betraktet det, så jeg de firbente dyrene på jorden, de ville dyrene, krypet og fuglene under himmelen.
7Og jeg hørte en stemme som sa til meg: Stå opp, Peter! Slakt og spis.
8Men jeg sa: Ikke så, Herre! For intet urent eller vanhellig har nogen gang kommet inn i min munn.
4Men Peter begynte å forklare saken for dem i rekkefølge og sa,
34Peter sa til ham: Aeneas, Jesus Kristus helbreder deg; stå opp og re meg din seng! Og straks sto han opp.
46For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
12Da Peter så dette, talte han til folket: Dere Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved vår egen kraft eller gudfryktighet har gjort at denne mannen går?
8Og da han hadde forklart alt for dem, sendte han dem til Joppe.
9Dagen etter, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette timen:
58Og etter en liten stund så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.
8Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.
8Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem, Dere herskere over folket, og eldste i Israel,
29Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi burde adlyde Gud mer enn mennesker.
11Men da Kefas kom til Antiokia, stod jeg ham imot like opp i ansiktet, fordi han var åpenbart skyldig.
20Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa: Guds Kristus.
11Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for visst at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødefolket hadde ventet.
15Og i de dager sto Peter opp blant brødrene (en forsamling på omkring hundre og tjue personer) og sa,