Apostlenes Gjerninger 3:12
Da Peter så dette, talte han til folket: Dere Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved vår egen kraft eller gudfryktighet har gjort at denne mannen går?
Da Peter så dette, talte han til folket: Dere Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved vår egen kraft eller gudfryktighet har gjort at denne mannen går?
Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved vår egen kraft eller fromhet hadde fått denne mannen til å gå?
Da Peter så det, sa han til folket: Israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi hadde fått ham til å gå?
Da Peter så det, sa han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi har fått ham til å gå?
Og da Peter så dette, svarte han folket: 'Menn i Israel, hvorfor undrer dere dere over dette? eller hvorfor ser dere så inntrengende på oss, som om vi selv ved vår egen kraft eller fromhet hadde gjort dette mennesket sterkt?'
Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: "Israelitter, hvorfor undrer dere over dette? Hvorfor ser dere på oss som om vi med vår egen makt eller gudsfrykt har fått denne mannen til å gå?"
Da Peter så dette, talte han til folket: Israelitiske menn, hvorfor er dere forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi av egen kraft eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
Og da Peter så dette, svarte han folket: Israels menn, hvorfor undrer dere over dette? Eller hvorfor ser dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av egen kraft eller gudfryktighet hadde fått ham til å gå?
Da Peter så det, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor er dere forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om det var ved vår egen kraft eller fromhet vi har fått denne mannen til å gå?
When Peter saw this, he addressed the people: "Fellow Israelites, why are you amazed at this? Why do you stare at us as if by our own power or godliness we had made this man walk?
Da Peter så det, svarte han folket: 'Menn av Israel, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor ser dere så nøye på oss, som om vi med vår egen kraft eller hellighet kunne ha fått denne mannen til å gå?'
Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det er ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det er ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi av egen makt eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
Da Peter så dette, talte han til folket: 'Dere israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor ser dere på oss som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?'
Men der Petrus det saae, talede han til Folket: I israelitiske Mænd! hvi forundre I eder over dette? eller hvi see I stivt paa os, ligesom vi af egen Magt eller Gudfrygtighed havde bragt denne til at gaae?
And when Peter saw it, he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this? or why look ye so earnestly on us, as though by our own power or holiness we had made this man to walk?
Da Peter så dette, tok han til orde og sa til folket: Israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at denne mannen kunne gå?
And when Peter saw it, he responded to the people, Men of Israel, why do you marvel at this? or why do you look so intently on us, as though by our own power or godliness we had made this man walk?
And when Peter saw it, he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this? or why look ye so earnestly on us, as though by our own power or holiness we had made this man to walk?
Da Peter så det, sa han til folket: "Dere menn av Israel, hvorfor er dere forundret over dette? Hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved egen kraft eller gudsfrykt har fått ham til å gå?
Da Peter så det, talte han til folket: 'Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?
Da Peter så det, talte han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller fromhet vi fikk ham til å gå?
Da Peter så dette, sa han til folket: Israels menn, hvorfor er dere så forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
And{G1161} when{G1492} Peter{G4074} saw{G1492} it, he answered{G611} unto{G4314} the people,{G2992} Ye men{G435} of Israel,{G2475} why{G5101} marvel ye{G2296} at{G1909} this{G5129} man? or{G2228} why{G5101} fasten{G816} ye your eyes on us,{G2254} as{G5613} though by our{G1411} own{G2398} power{G1411} or{G2228} godliness{G2150} we had made{G4160} {G3588} him{G846} to walk?{G4043}
And{G1161} when Peter{G4074} saw{G1492}{(G5631)} it, he answered{G611}{(G5662)} unto{G4314} the people{G2992}, Ye men{G435} of Israel{G2475}, why{G5101} marvel ye{G2296}{(G5719)} at{G1909} this{G5129}? or{G2228} why{G5101} look ye so earnestly{G816}{(G5719)} on us{G2254}, as though{G5613} by our own{G2398} power{G1411} or{G2228} holiness{G2150} we had made{G4160}{(G5761)} this man{G846} to walk{G4043}{(G5721)}?
When Peter sawe that he answered vnto the people. Ye men of Israel why marvayle ye at this or why looke ye so stedfastly on vs as though by oure awne power or holynes we had made this man goo?
Whan Peter sawe that, he answered vnto the people: Ye men of Israel, why maruayle ye at this, or why loke ye so at vs, as though we by oure awne power or deseruynge, had made this man to walke?
So when Peter saw it, he answered vnto the people, Ye me of Israel, why marueile ye at this? or why looke ye so stedfastly on vs, as though by our owne power or godlines, we had made this ma go?
And when Peter sawe that, he aunswered vnto the people: Ye men of Israel, why maruayle ye at this, or why loke ye so on vs, as though by our owne power or godlynesse, we had made this man to go?
¶ And when Peter saw [it], he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this? or why look ye so earnestly on us, as though by our own power or holiness we had made this man to walk?
When Peter saw it, he responded to the people, "You men of Israel, why do you marvel at this man? Why do you fasten your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him walk?
and Peter having seen, answered unto the people, `Men, Israelites! why wonder ye at this? or on us why look ye so earnestly, as if by our own power or piety we have made him to walk?
And when Peter saw it, he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this man? or why fasten ye your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him to walk?
And when Peter saw it, he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this man? or why fasten ye your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him to walk?
And when Peter saw it he said to the people, You men of Israel, why are you so greatly surprised at this man? or why are you looking at us as if by our power or virtue we had given him the use of his legs?
When Peter saw it, he responded to the people, "You men of Israel, why do you marvel at this man? Why do you fasten your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him walk?
When Peter saw this, he declared to the people,“Men of Israel, why are you amazed at this? Why do you stare at us as if we had made this man walk by our own power or piety?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende time.
2 Og en mann som hadde vært lam fra sin mors liv av, ble båret dit; ham satte de hver dag ved tempelporten som kalles Fager, for å be om almisse av dem som gikk inn i templet.
3 Da han så Peter og Johannes som var i ferd med å gå inn i templet, bad han om almisse.
4 Peter festet blikket på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss.
5 Og han gav akt på dem, i forventning om å få noe fra dem.
6 Da sa Peter: Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi navn fra Nasaret - stå opp og gå.
7 Og han tok ham i høyre hånd og reiste ham opp, og straks ble føttene og anklene hans styrket.
8 Og han sprang opp, sto og gikk, og han gikk inn i templet med dem, gående, sprang og lovpriste Gud.
9 Og alt folket så ham gå og lovprise Gud.
10 Og de kjente ham igjen som han som satt og tigget ved Den vakre porten i templet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som var skjedd med ham.
11 Mens den helbredede lamme mannen holdt Peter og Johannes, strømte alt folket sammen til dem i gangen som kalles Salomos søylegang, fylt av undring.
7 Og da de satte dem i deres midte, spurte de: Ved hvilken kraft, eller ved hvilket navn, har dere gjort dette?
8 Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem, Dere herskere over folket, og eldste i Israel,
9 Hvis vi i dag bli stilt til ansvar for en velgjerning mot en syk mann, hvormed han er blitt helhet,
10 så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk, at ved navnet Jesus Kristus fra Nasaret, som dere korsfestet, som Gud oppreis fra de døde, ved Ham står denne mannen her helhet foran dere.
16 Og ved tro på hans navn har dette skjedd med denne mannen, som dere ser og kjenner: ja, troen som er gitt ved ham, har gitt denne mannen full helse i alle deres påsyn.
14 Men Peter sto fram med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: Dere jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette bli kjent for dere, og lytt til mine ord.
13 Da de så Peters og Johannes' frimodighet og forstod at de var ulærde og uvante mennesker, undret de seg; og de kjente dem at de hadde vært med Jesus.
14 Men siden de så mannen som var blitt helbredet stå der sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
22 Israels menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret, en mann godkjent av Gud blant dere ved mirakler, under og tegn, som Gud gjorde ved ham blant dere, slik dere selv også vet:
16 og sa, Hva skal vi gjøre med disse mennene? For at et sant mirakel har skjedd ved dem er åpenbart for alle dem som bor i Jerusalem; og vi kan ikke nekte det.
13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin Sønn Jesus, som dere overgav og fornektet i Pilatus' nærvær, da han hadde bestemt seg for å løslate ham.
19 Men Peter og Johannes svarte og sa til dem, Døm dere selv om det er rett for Gud å være lydige mot dere mer enn mot Gud.
20 For vi kan ikke annet enn å tale det vi har sett og hørt.
21 Da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, siden de ikke fant noe grunnlag for straff på grunn av folket. For alle priste Gud for hva som var skjedd.
22 For mannen var over førti år gammel, på hvem denne helbredelse av mirakler ble vist.
31 Slik at folkemengden undret seg da de så de stumme tale, de vanføre bli friske, de halte gå, og de blinde se. Og de priste Israels Gud.
8 Og en mann i Lystra satt, lam i føttene, halte fra sin mors liv og hadde aldri gått.
9 Han hørte Paulus tale, og Paulus så på ham og skjønte at han hadde tro til å bli helbredet.
10 Han ropte med høy røst: «Reis deg oppreist på dine føtter.» Og han sprang opp og begynte å gå.
11 Og da folk så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Guder har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!»
46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
12 Og han reiste seg straks opp, tok sin seng og gikk ut foran dem alle; så de ble alle forundret og priste Gud og sa: Vi har aldri sett slikt.
32 Og det skjedde, da Peter reiste omkring overalt, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.
33 Der fant han en mann ved navn Aeneas som hadde vært sengeliggende i åtte år, for han var lam.
34 Peter sa til ham: Aeneas, Jesus Kristus helbreder deg; stå opp og re meg din seng! Og straks sto han opp.
35 Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
8 Men da folkemengdene så det, undret de seg, og de priste Gud, som hadde gitt en slik makt til mennesker.
16 Men Peter fortsatte å banke. Og da de hadde åpnet, så de ham og ble forundret.
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
12 Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket; og de var alle sammen på Salomos buegang.
12 De ble alle forundret og var i tvil, og sa til hverandre: Hva kan dette bety?
12 De spurte ham da: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta opp din seng og gå?
7 Og de ble alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se! Er ikke disse som taler, galileere?
15 De førte de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter skulle falle på noen av dem når han gikk forbi.
43 Og straks fikk han sitt syn og fulgte ham, idet han priste Gud; og hele folket som så det, lovet Gud.
15 «Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også mennesker med de samme lidenskapene som dere, og vi forkynner at dere skal vende dere bort fra disse tomheter til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
11 Dette er Herren som har gjort det, og det er underfullt i våre øyne.
30 Mannen svarte og sa til dem: Dette er da merkelig, at dere ikke vet hvor han er fra, og så har han åpnet mine øyne!
4 Men Peter begynte å forklare saken for dem i rekkefølge og sa,