Apostlenes gjerninger 14:8
Og en mann i Lystra satt, lam i føttene, halte fra sin mors liv og hadde aldri gått.
Og en mann i Lystra satt, lam i føttene, halte fra sin mors liv og hadde aldri gått.
I Lystra satt det en mann som var lam i føttene, lam fra mors liv; han hadde aldri gått.
I Lystra satt det en mann som var lam i føttene; han hadde vært lam fra mors liv og hadde aldri kunnet gå.
I Lystra satt det en mann som ikke kunne bruke føttene sine—lam fra mors liv—og han hadde aldri gått.
Og det satt en viss mann i Lystra, som var lam i føttene, han var en krykke fra sin mors liv, som aldri hadde gått.
Og i Lystra satt en mann som var lam fra fødselen av, han hadde aldri vært i stand til å gå.
Og der satt en viss mann i Lystra, lam fra fødselen av, som aldri hadde gått.
I Lystra var det en mann som ikke kunne bruke føttene, lam fra fødselen og aldri hadde gått.
I Lystra satt en mann som ikke kunne bruke føttene; han var lam fra fødselen av og hadde aldri gått.
Og der satt det en mann i Lystra som var lam i føttene, en krøpling fra mors liv, som aldri hadde gått:
I Lystra satt en mann som var lam i føttene; han hadde vært skrøpelig fra mors liv og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han hadde vært ufør helt fra mors liv og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han hadde vært ufør helt fra mors liv og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann som var lam i føttene, ufør fra morens liv, og hadde aldri kunnet gå.
In Lystra, there was a man who could not use his feet; he was lame from birth and had never walked.
I Lystra var det en mann som satt uten evne til å bruke føttene sine, han hadde vært lam fra sin mors liv og hadde aldri gått.
Og der var en Mand i Lystra, som maatte sidde, fordi han havde ingen Magt i Fødderne, men var lam fra Moders Liv af og havde endnu aldrig gaaet.
And there sat a certain man at Lystra, impotent in his feet, being a cripple from his mother's womb, who never had walked:
I Lystra satt det en mann som var lam i bena, krypling fra fødselen av, som aldri hadde gått.
And there sat a certain man at Lystra, powerless in his feet, being a cripple from his mother's womb, who had never walked.
And there sat a certain man at Lystra, impotent in his feet, being a cripple from his mother's womb, who never had walked:
I Lystra satt en mann som var lammet i føttene, ufør fra fødselen, som aldri hadde gått.
I Lystra var det en mann som satt der; han var lam i føttene, født ufør, og hadde aldri gått.
I Lystra satt en mann med lamme føtter, ufør fra mors liv, som aldri hadde gått.
I Lystra var det en mann som fra fødselen av ikke hadde kunnet bruke føttene, og som aldri hadde kunnet gå.
And ther sate a certayne man at Listra weake in his fete beinge creple from his mothers wombe and never walkyd.
And amonge them of Lystra, there was a man, which sat beynge impotent of his fete, and was crepell fro his mothers wombe, and had neuer walked,
Nowe there sate a certaine man at Lystra, impotent in his feete, which was a creeple fro his mothers wombe, who had neuer walked.
And there sate a certayne man at Lystra, weake in his feete, beyng a creple from his mothers wombe, and neuer had walked.
¶ And there sat a certain man at Lystra, impotent in his feet, being a cripple from his mother's womb, who never had walked:
At Lystra a certain man sat, impotent in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
And a certain man in Lystra, impotent in the feet, was sitting, being lame from the womb of his mother -- who never had walked,
And at Lystra there sat a certain man, impotent in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
And at Lystra there sat a certain man, impotent in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
And at Lystra there was a certain man, who from birth had been without the use of his feet, never having had the power of walking.
At Lystra a certain man sat, impotent in his feet, a cripple from his mother's womb, who never had walked.
Paul and Barnabas at Lystra In Lystra sat a man who could not use his feet, lame from birth, who had never walked.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han hørte Paulus tale, og Paulus så på ham og skjønte at han hadde tro til å bli helbredet.
10Han ropte med høy røst: «Reis deg oppreist på dine føtter.» Og han sprang opp og begynte å gå.
11Og da folk så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Guder har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!»
2Og en mann som hadde vært lam fra sin mors liv av, ble båret dit; ham satte de hver dag ved tempelporten som kalles Fager, for å be om almisse av dem som gikk inn i templet.
3Da han så Peter og Johannes som var i ferd med å gå inn i templet, bad han om almisse.
7Og der forkynte de evangeliet.
6Da sa Peter: Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi navn fra Nasaret - stå opp og gå.
7Og han tok ham i høyre hånd og reiste ham opp, og straks ble føttene og anklene hans styrket.
8Og han sprang opp, sto og gikk, og han gikk inn i templet med dem, gående, sprang og lovpriste Gud.
9Og alt folket så ham gå og lovprise Gud.
10Og de kjente ham igjen som han som satt og tigget ved Den vakre porten i templet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som var skjedd med ham.
11Mens den helbredede lamme mannen holdt Peter og Johannes, strømte alt folket sammen til dem i gangen som kalles Salomos søylegang, fylt av undring.
12Da Peter så dette, talte han til folket: Dere Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved vår egen kraft eller gudfryktighet har gjort at denne mannen går?
32Og det skjedde, da Peter reiste omkring overalt, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.
33Der fant han en mann ved navn Aeneas som hadde vært sengeliggende i åtte år, for han var lam.
34Peter sa til ham: Aeneas, Jesus Kristus helbreder deg; stå opp og re meg din seng! Og straks sto han opp.
9Hvis vi i dag bli stilt til ansvar for en velgjerning mot en syk mann, hvormed han er blitt helhet,
16Og ved tro på hans navn har dette skjedd med denne mannen, som dere ser og kjenner: ja, troen som er gitt ved ham, har gitt denne mannen full helse i alle deres påsyn.
13og gjør rette stier for deres føtter, så det halte ikke skal vri seg av ledd, men heller bli legt.
18Og se, noen menn bar en mann som var lam, på en seng. De forsøkte å komme inn med ham og legge ham foran Jesus.
19Men de fant ikke en måte å komme inn på ham på grunn av mengden. Så de gikk opp på taket og firte ham ned gjennom taksteinene med sengen midt foran Jesus.
22For mannen var over førti år gammel, på hvem denne helbredelse av mirakler ble vist.
5Der var en mann som hadde vært syk i trettiåtte år.
6Da Jesus så ham ligge der, og fikk vite at han hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk?
7Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen som kan hjelpe meg ned i dammen når vannet blir rørt opp, og mens jeg kommer, stiger en annen ned før meg.
8Jesus sa til ham: Stå opp, ta din seng og gå.
9Og straks ble mannen frisk og tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dagen.
1Og da Jesus gikk forbi, så han en mann som var blind fra fødselen.
3Og de kom til ham med en lam som ble båret av fire.
4Og da de ikke kunne komme nær ham på grunn av folkemengden, åpnet de taket der han var, og da de hadde brutt det opp, lot de ned sengen som den lamme lå på.
30Og mange folkemengder kom til ham, og de hadde med seg haltende, blinde, stumme, vanføre og mange andre. De la dem ned ved Jesu føtter, og han helbredet dem.
31Slik at folkemengden undret seg da de så de stumme tale, de vanføre bli friske, de halte gå, og de blinde se. Og de priste Israels Gud.
2Han var godt ansett av brødrene i Lystra og Ikonium.
12Og han reiste seg straks opp, tok sin seng og gikk ut foran dem alle; så de ble alle forundret og priste Gud og sa: Vi har aldri sett slikt.
20Men da disiplene stod rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Og neste dag dro han ut med Barnabas til Derbe.
3I disse lå det en mengde syke, blinde, halte og visne, som ventet på at vannet skulle bevege seg.
7For urene ånder for ut av mange som hadde dem, idet de ropte med høy røst, og mange lamme og halte ble helbredet.
14Men siden de så mannen som var blitt helbredet stå der sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
35Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
20Og det var en fattig mann ved navn Lukas, som ble lagt ved hans port, full av sår,
13Dere vet hvordan jeg gjennom en svakhet i kjødet forkynte evangeliet for dere første gang.
6og sa: Herre, min tjener ligger lam hjemme, hardt plaget.
11Se, nå kommer Herrens hånd over deg, og du skal bli blind og ikke se solen på en tid. Og straks falt det en tåke og mørke over ham, og han gikk omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
25Og straks sto han opp for dem, tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus, og priste Gud.
8Naboene og de som tidligere hadde sett at han var blind, sa: Er ikke dette han som satt og tigget?
12De spurte ham da: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta opp din seng og gå?
32Og de førte til ham en mann som var døv og hadde vanskeligheter med å tale; og de ba ham å legge hånden på ham.
11Og se, det var en kvinne der som hadde hatt en sykdomsånd i atten år, og hun var krøket sammen og ikke kunne rette seg opp.
8Saulus reiste seg opp fra jorden; og åpnet han sine øyne, så han ingen: men de ledet ham ved hånden, og førte ham inn i Damaskus.