Galaterbrevet 2:11

KJV/Textus Receptus til norsk

Men da Kefas kom til Antiokia, stod jeg ham imot like opp i ansiktet, fordi han var åpenbart skyldig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:1 : 1 Og noen menn kom ned fra Judea og lærte brødrene: Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.
  • 1 Tim 5:20 : 20 De som synder, irettesett dem foran alle, slik at også de andre kan frykte.
  • Jak 3:2 : 2 For vi snubler alle i mange ting. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, i stand til også å tøyle hele kroppen.
  • 1 Joh 1:8-9 : 8 Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig til å tilgi oss våre synder og rense oss fra all urettferdighet. 10 Hvis vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
  • Jud 1:3 : 3 Elskede, idet jeg ga all flid for å skrive til dere om felles frelse, fant jeg det behov for å skrive til dere og formane dere til å stride for den tro som en gang for alle er overlevert til de hellige.
  • Matt 16:17-18 : 17 Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For kjød og blod har ikke åpenbart deg dette, men min Fader i himmelen. 18 Også jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
  • Matt 16:23 : 23 Men han vendte sig og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg; for du sanser ikke det som er Guds, men det som hører menneskene til.
  • Apg 11:19 : 19 De som var blitt spredt på grunn av den trengsel som kom i anledning Stefanus, drog da så langt som til Fønikia og Kypros og Antiokia, og talte ordet bare til jøder.
  • Apg 15:30-35 : 30 Så da de var blitt avskjediget, kom de ned til Antiokia, og samlet menigheten sammen og overleverte brevet. 31 Da de hadde lest det, gledet de seg over trøsten. 32 Og Judas og Silas, som også selv var profeter, oppmuntret brødrene med mange ord, og styrket dem. 33 Og etter at de hadde vært der en tid, lot de brødrene dem fare i fred til apostlene. 34 Men det behaget Silas å bli der. 35 Men Paulus og Barnabas oppholdt seg i Antiokia, og underviste og forkynte Herrens ord, med mange andre også.
  • Apg 15:37-39 : 37 Og Barnabas bestemte seg for å ta med seg Johannes, som ble kalt Markus. 38 Men Paulus mente at det ikke var lurt å ta ham med, da han hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med dem til arbeidet. 39 Og det oppstod en skarp uenighet, så de skilte lag med hverandre. Barnabas tok Markus med seg og seilte til Kypros.
  • Apg 23:1-5 : 1 Og Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har i all god samvittighet vandret for Gud inntil denne dag. 2 Og ypperstepresten Ananias bød dem som stod hos ham at slå ham på munnen. 3 Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du og dømmer meg etter loven, og befaler å slå meg mot loven? 4 Og de som stod der, sa: Håner du Guds yppersteprest? 5 Da sa Paulus: Brødre, jeg visste ikke at han var yppersteprest; for det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om folkets øvrighet.
  • 2 Kor 5:16 : 16 Så derfor fra nå av kjenner vi ingen etter kjødet; enda vi har kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger på den måten.
  • 2 Kor 11:5 : 5 For jeg regner meg ikke et grann under de ypperste apostlene.
  • 2 Kor 11:21-28 : 21 Jeg taler etter vanære, som om vi hadde vært svake. Men hvor andre er dristige (jeg taler i dårskap), der er jeg også dristig. 22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også. 23 Er de Kristi tjenere? (Jeg taler som en dåre) Jeg er mer; i arbeidet mer overflødig, i slag over mål, i fengsler oftere, i dødsfarer ofte. 24 Av jødene fem ganger mottok jeg førti slag minus ett. 25 Tre ganger ble jeg slått med staver, en gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, en natt og en dag var jeg i dypet. 26 I reiser ofte, i farer på vann, i farer blant røvere, i farer blant mine egne landsmenn, i farer blant hedningene, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre; 27 I slit og smerte, i våkenetter ofte, i sult og tørst, i faste ofte, i kulde og nakenhet. 28 Utenom alle disse, det som daglig kommer over meg, omsorgen for alle menighetene.
  • 2 Kor 12:11 : 11 Jeg har blitt en dåre ved å rose meg, dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha blitt anbefalt av dere, for i intet står jeg tilbake for de aller ypperste apostler, selv om jeg ikke er noe.
  • Gal 2:5 : 5 for disse ga vi ikke etter med underkastelse, ikke et øyeblikk, for at sannheten i evangeliet kunne forbli hos dere.
  • Gal 2:7 : 7 Men tvert imot, da de så at evangeliet for de uomskårne var meg betrodd, likesom for Peter evangeliet for de omskårne
  • Gal 2:9 : 9 Og da Jakob og Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, skjønte den nåde som var meg gitt, gav de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
  • Gal 2:14 : 14 Men da jeg så at de ikke gikk rett frem etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas for alles påsyn: Dersom du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    12 For før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han fryktet de omskårne.

    13 Og sammen med ham hyklet også de andre jøder, så at til og med Barnabas ble revet med av deres hykleri.

    14 Men da jeg så at de ikke gikk rett frem etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas for alles påsyn: Dersom du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?

  • 79%

    2 Og da Peter kom opp til Jerusalem, diskuterte de troende av omskjærelsen med ham,

    3 og sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste med dem.

    4 Men Peter begynte å forklare saken for dem i rekkefølge og sa,

  • 73%

    16 å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, konfererte jeg straks ikke med kjøtt og blod,

    17 og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg gikk til Arabia og vendte tilbake igjen til Damaskus.

    18 Deretter, etter tre år, dro jeg opp til Jerusalem for å se Peter og ble hos ham i femten dager.

    19 Men noen annen av apostlene så jeg ikke, unntatt Jakob, Herrens bror.

  • 73%

    6 Men de som syntes å være noe - hva de nå engang var, det gjør meg ingen forskjell; Gud gjør ikke forskjell på folk - disse som syntes å være noe, la intet til meg.

    7 Men tvert imot, da de så at evangeliet for de uomskårne var meg betrodd, likesom for Peter evangeliet for de omskårne

    8 (For han som virket ved Peter til apostelembetet for de omskårne, virket også ved meg til hedningene)

    9 Og da Jakob og Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, skjønte den nåde som var meg gitt, gav de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.

    10 Bare at vi skulle huske på de fattige, det som jeg også var ivrig etter å gjøre.

  • 5 For jeg regner meg ikke et grann under de ypperste apostlene.

  • 17 Når Gud da gav dem samme gave som han gav oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus: hvem var jeg da at jeg skulle kunne hindre Gud?

  • 14 Men Peter sto fram med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: Dere jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette bli kjent for dere, og lytt til mine ord.

  • 69%

    21 Deretter kom jeg til områdene i Syria og Kilikia;

    22 og var ukjent for ansiktet for de menigheter i Judea som er i Kristus.

  • 68%

    32 Og han talte det åpent. Og Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham.

    33 Men da han vendte seg og så på sine disipler, irettesatte han Peter og sa: Vike bak meg, Satan: for du sanser ikke det som hører Gud til, men det som hører menneskene til.

  • 68%

    25 Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter, og tilba ham.

    26 Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp; også jeg er et menneske.

    27 Og mens han talte med ham, gikk han inn og fant mange som var kommet sammen.

  • Gal 2:1-4
    4 vers
    68%

    1 Deretter, fjorten år senere, dro jeg opp igjen til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.

    2 Og jeg dro opp ved åpenbaring og forela dem det evangelium som jeg forkynner blant hedningene, men til de anselige talte jeg privat, for at jeg på noen måte ikke skulle løpe, eller hadde løpt, forgjeves.

    3 Men likevel ble ikke engang Titus, som var med meg, tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker;

    4 og det på grunn av de falske brødre, som sneket seg inn for å spionere på vår frihet som vi har i Kristus Jesus, slik at de kunne bringe oss inn i trelldom,

  • 22 Dette ryktet kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas av sted til Antiokia.

  • 2 Men etter å ha lidd før og blitt mishandlet, som dere vet, i Filippi, var vi frimodige i vår Gud til å forkynne dere Guds evangelium med mye strid.

  • 15 Og i de dager sto Peter opp blant brødrene (en forsamling på omkring hundre og tjue personer) og sa,

  • 12 Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å fjerne anledningen til dem som ønsker en anledning; for at de, når de skryter, kan bli funnet å være som vi.

  • 2 og jeg beder om, at jeg ikke må komme med den frimodighet, som jeg akter å vise mot noen, som tenker om oss som om vi vandret på kjødelig vis.

  • 67%

    6 Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak.

    7 Etter en lang diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: Menn og brødre, dere vet at Gud for lang tid siden valgte meg fra dere, så hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.

  • 19 Men Peter og Johannes svarte og sa til dem, Døm dere selv om det er rett for Gud å være lydige mot dere mer enn mot Gud.

  • 13 For hva er det dere har mindre av enn de andre menighetene, bortsett fra det at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.

  • 29 Men Peter sa til ham: Selv om alle tar anstøt, vil ikke jeg.

  • 29 Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi burde adlyde Gud mer enn mennesker.

  • 16 Men Peter fortsatte å banke. Og da de hadde åpnet, så de ham og ble forundret.

  • 15 Vær også du på vakt mot ham, for han har satt seg kraftig imot våre ord.

  • 11 Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for visst at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødefolket hadde ventet.

  • 11 Og siden jeg ikke kunne se på grunn av den herlighet av det lys, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.

  • 18 Fordi mange skryter etter kjødet, vil jeg også skryte.

  • 2 Da det oppsto ikke liten strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas med dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste om dette spørsmål.

  • 58 Og etter en liten stund så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.

  • 6 Heller ikke søkte vi ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, når vi kunne ha vært til byrde som Kristi apostler.

  • 55 Da de nu hadde tent ild midt i gården og satt sammen, satte også Peter sig midt iblandt dem.

  • 8 Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem, Dere herskere over folket, og eldste i Israel,