Galaterbrevet 2:1
Deretter, fjorten år senere, dro jeg opp igjen til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.
Deretter, fjorten år senere, dro jeg opp igjen til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.
Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; jeg tok også Titus med.
Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; jeg tok også Titus med.
Deretter, fjorten år senere, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas; også Titus tok jeg med.
Så fjorten år senere dro jeg opp igjen til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok Titus med meg.
Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok med meg Titus.
For fjorten år siden dro jeg igjen til Jerusalem med Barnabas og tok også med meg Titus.
Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas og tok også med meg Titus.
Deretter, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.
Fjorten år senere dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og tok også med Titus.
Etter fjorten år dro jeg opp igjen til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok også med meg Titus.
Så, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas og tok også Titus med meg.
Så, etter fjorten år, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas og tok også Titus med meg.
Så, etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også med Titus.
Then, after fourteen years, I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus along with me.
Deretter, fjorten år senere, dro jeg opp til Jerusalem igjen sammen med Barnabas, og tok også Titus med meg.
Siden, efter fjorten Aar, drog jeg atter op til Jerusalem med Barnabas og tog ogsaa Titus med.
Then fourteen years after I went up ain to Jerusalem with Barnabas, and took Titus with me also.
Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.
Then, fourteen years later, I went up again to Jerusalem with Barnabas, and took Titus with me also.
Then fourteen years after I went up again to Jerusalem with Barnabas, and took Titus with me also.
Etter en periode på fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.
Så, etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og jeg tok også med meg Titus.
Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok også med meg Titus.
Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok Titus med meg.
Then{G1899} after{G1223} the space of fourteen{G1180} years{G2094} I went up{G305} again{G3825} to{G1519} Jerusalem{G2414} with{G3326} Barnabas,{G921} taking{G4838} Titus{G5103} also{G2532} with{G4838} me.
Then{G1899} fourteen{G1180} years{G2094} after{G1223} I went up{G305}{(G5627)} again{G3825} to{G1519} Jerusalem{G2414} with{G3326} Barnabas{G921}, and took{G4838} Titus{G5103} with me{G4838}{(G5631)} also{G2532}.
Then.xiiii. yeares after that I wet vp agayne to Ierusalem with Barnabas and toke with me Titus also.
Then after fourtene yeares, I wente vp agayne to Ierusale with Barnabas, and toke Titus with me also.
Then fourteene yeeres after, I went vp againe to Hierusalem with Barnabas, & tooke with me Titus also.
Then fourteene yeres after, I went vp agayne to Hierusalem with Barnabas, and toke Titus with me.
¶ Then fourteen years after I went up again to Jerusalem with Barnabas, and took Titus with [me] also.
Then after a period of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus also with me.
Then, after fourteen years again I went up to Jerusalem with Barnabas, having taken with me also Titus;
Then after the space of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus also with me.
Then after the space of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus also with me.
Then after the space of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus with me.
Then after a period of fourteen years I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus also with me.
Confirmation from the Jerusalem Apostles Then after fourteen years I went up to Jerusalem again with Barnabas, taking Titus along too.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Og jeg dro opp ved åpenbaring og forela dem det evangelium som jeg forkynner blant hedningene, men til de anselige talte jeg privat, for at jeg på noen måte ikke skulle løpe, eller hadde løpt, forgjeves.
3 Men likevel ble ikke engang Titus, som var med meg, tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker;
4 og det på grunn av de falske brødre, som sneket seg inn for å spionere på vår frihet som vi har i Kristus Jesus, slik at de kunne bringe oss inn i trelldom,
16 å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, konfererte jeg straks ikke med kjøtt og blod,
17 og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; men jeg gikk til Arabia og vendte tilbake igjen til Damaskus.
18 Deretter, etter tre år, dro jeg opp til Jerusalem for å se Peter og ble hos ham i femten dager.
17 Gjorde jeg vinning på dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
18 Jeg ba Titus og med ham sendte jeg en bror. Gjorde Titus vinning på dere? Gikk vi ikke i den samme ånd? Gikk vi ikke i de samme skrittene?
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett frem etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas for alles påsyn: Dersom du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
21 Deretter kom jeg til områdene i Syria og Kilikia;
22 og var ukjent for ansiktet for de menigheter i Judea som er i Kristus.
1 Å rose seg tjener ikke til gagn for meg. Men jeg vil komme til syner og åpenbaringer fra Herren.
2 Jeg kjenner en mann i Kristus som for fjorten år siden, enten i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det, ble rykket opp til den tredje himmel.
15 Og etter disse dager gjorde vi oss rede og dro opp til Jerusalem.
11 For du kan undersøke at det ikke er flere enn tolv dager siden jeg gikk opp til Jerusalem for å tilbede.
12 Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør ble åpnet for meg i Herren,
13 hadde jeg ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror. Så jeg tok avskjed med dem og dro til Makedonia.
7 Men tvert imot, da de så at evangeliet for de uomskårne var meg betrodd, likesom for Peter evangeliet for de omskårne
8 (For han som virket ved Peter til apostelembetet for de omskårne, virket også ved meg til hedningene)
9 Og da Jakob og Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, skjønte den nåde som var meg gitt, gav de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
10 Bare at vi skulle huske på de fattige, det som jeg også var ivrig etter å gjøre.
2 Da det oppsto ikke liten strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas med dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste om dette spørsmål.
17 Men etter mange år kom jeg for å bringe almisser til mitt folk, og offer.
15 Og i denne tillit hadde jeg bestemt å komme først til dere, at dere kunne ha en andre gave;
16 og dra forbi dere til Makedonia, og komme igjen fra Makedonia til dere, og av dere føres på vei til Judea.
4 Og han ble fulgt av Sopater fra Berøa, sønn av Pyrrhus; og Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika; og Gaius fra Derbe, og Timoteus; og fra Asia, Tykikus og Trofimus.
21 Og da de hadde forkynt evangeliet i den byen og gjort mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
13 Derfor ble vi trøstet i deres trøst: ja, og utover det gleder vi oss mye over gleden til Titus, fordi hans ånd ble oppfrisket av dere alle.
14 For hvis jeg har roset noe til ham om dere, ble jeg ikke skamfull; men som vi har talt alle ting til dere i sannhet, slik har også vår ros om dere foran Titus vært funnet sannhet.
17 For han tok imot vår oppfordring; men som en som var enda mer ivrig, gikk han av egen vilje til dere.
36 Og noen dager etterpå sa Paulus til Barnabas: La oss gå igjen og besøke våre brødre i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.
5 For jeg regner meg ikke et grann under de ypperste apostlene.
2 og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
17 Og det hendte at da jeg kom tilbake til Jerusalem, mens jeg bad i tempelet, kom jeg i en henrykkelse;
22 Dette ryktet kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas av sted til Antiokia.
6 Men vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i syv dager.
28 Og de ble en lang tid hos disiplene.
14 Der fant vi noen brødre og ble bedt om å bli hos dem i sju dager. Så kom vi til Roma.
28 Og han var med dem i Jerusalem, gikk inn og ut blant dem, og forkynte frimodig i Herrens navn.
2 Han var godt ansett av brødrene i Lystra og Ikonium.
3 Paulus ville ha ham med på reisen, og tok og omskar ham på grunn av jødene som bodde på de stedene, for de visste alle at hans far var greker.
12 For før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han fryktet de omskårne.
2 Og da han hadde dratt gjennom de traktene og hadde formant dem med mange ord, kom han til Hellas.
18 Og da de kom til ham, sa han til dem: Dere vet, hvordan jeg fra den første dag jeg kom til Asia, har vært hos dere hele tiden,
22 Og da han landet i Cæsarea, gikk han opp og hilste på menigheten, og dro så ned til Antiokia.
22 Og vi har sendt med dem vår bror, som vi mange ganger har bevist flittig i mange ting, men nå mye mer flittig, på grunn av den store tillit vi har til dere.
1 Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
26 Derfra seilte de til Antiokia, hvor de var blitt anbefalt til Guds nåde for det verk de hadde fullført.
30 Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Caesarea og sendte ham videre til Tarsus.
1 Men jeg besluttet dette hos meg selv, at jeg ikke ville komme igjen til dere med sorg.