1 Tessalonikerbrev 3:1
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det best å bli igjen alene i Athen.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det riktig å bli igjen alene i Aten.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, besluttet vi å bli igjen alene i Aten.
Derfor, da vi ikke lenger kunne bære det, syntes det godt for oss å bli igjen alene i Aten;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, besluttet vi å bli igjen i Athen.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, mente vi det var best å bli igjen alene i Aten;
Derfor, siden vi ikke lenger kunne utholde det, fant vi det best å bli igjen alene i Athen,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut å være adskilt, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Da vi ikke lenger klarte å holde ut, besluttet vi at det var best å bli igjen alene i Aten.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde tilbake, fant vi det best at dere skulle forbli alene i Athen;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å være igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å være igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne bære det, besluttet vi å bli værende alene i Aten.
Therefore, when we could no longer endure it, we thought it best to remain in Athens alone.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen.
Derfor, efterdi vi ikke længere kunde udholde det, fandt vi forgodt at lades alene tilbage i Athenen,
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, syntes vi det var best å bli igjen i Aten alene.
Therefore, when we could no longer endure it, we thought it best to be left alone at Athens;
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen;
Til slutt ble lengselen etter nyheter om dere så sterk at vi, mens vi selv ventet i Aten,
Wherefore{G1352} when we could{G4722} no longer{G3371} forbear,{G4722} we thought it good{G2106} to be left{G2641} behind at{G1722} Athens{G116} alone;{G3441}
Wherefore{G1352} when we could{G4722} no longer{G3371} forbear{G4722}{(G5723)}, we thought it good{G2106}{(G5656)} to be left{G2641}{(G5683)} at{G1722} Athens{G116} alone{G3441};
Wherfore sence we coulde no lenger forbeare it pleased vs to remayne at Athens alone
Wherfore sence we coulde no longer forbeare, we thoughte it good to remayne at Athens alone,
Wherefore since we coulde no longer forbeare, wee thought it good to remaine at Athens alone,
Wherfore, sence we coulde no longer forbeare, we thought it good to remaine at Athens alone.
¶ Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;
Therefore, when we couldn't stand it any longer, we thought it good to be left behind at Athens alone,
Wherefore no longer forbearing, we thought good to be left in Athens alone,
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left behind at Athens alone;
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left behind at Athens alone;
At last our desire to have news of you was so strong that, while we ourselves were waiting at Athens,
Therefore, when we couldn't stand it any longer, we thought it good to be left behind at Athens alone,
So when we could bear it no longer, we decided to stay on in Athens alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 og sendte Timotheus, vår bror og Guds tjener, og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro,
3 slik at ingen skulle bli vaklende på grunn av denne trengselen. For dere vet selv at dette er oss til del.
4 For ja, da vi var hos dere, fortalte vi dere på forhånd at vi skal lide trengsel, og slik skjedde det, og dere vet det.
5 For denne grunn, da jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg for å få vite om deres tro, for at fristeren på en eller annen måte kunne ha fristet dere, og vårt arbeid skulle være forgjeves.
6 Men nå har Timotheus kommet tilbake fra dere til oss, og har bragt oss godt nytt om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har gode minner om oss, lengtende etter å se oss, akkurat som vi også lengter etter å se dere.
7 Derfor, brødre, ble vi trøstet over dere i all vår trengsel og nød ved deres tro:
14 Straks sendte brødrene Paulus bort for å dra ned til sjøen; men Silas og Timoteus ble der ennå.
15 De som førte Paulus, tok ham til Aten; og da de hadde mottatt en befaling til Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig, dro de bort.
16 Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var helt overgitt til avgudsdyrkelse.
17 Men vi, brødre, ble adskilt fra dere for en kort tid i nærvær, ikke i hjerte, og vi forsøkte desto mer ivrig å se deres ansikt med stor lengsel.
5 Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.
6 Men vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i syv dager.
8 Derfor, skjønt jeg kunne være meget frimodig i Kristus til å påby deg det som er din plikt,
25 Det har behaget oss, som er samlet med ett hjerte, å sende utvalgte menn til dere sammen med vår elskede Barnabas og Paulus,
13 hadde jeg ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror. Så jeg tok avskjed med dem og dro til Makedonia.
3 Som jeg ba deg om å bli i Efesus, da jeg dro til Makedonia, for at du skulle pålegge noen å ikke lære annerledes,
9 Ikke fordi vi har ikke kraft, men for å gjøre oss selv til et forbilde for dere å følge oss.
15 Og i denne tillit hadde jeg bestemt å komme først til dere, at dere kunne ha en andre gave;
16 og dra forbi dere til Makedonia, og komme igjen fra Makedonia til dere, og av dere føres på vei til Judea.
9 For hvilken takk kan vi gjengjelde Gud for dere, for all den glede som vi gleder oss over på grunn av dere foran vår Gud;
10 Natt og dag ber vi med overstrømmende iver om å få se deres ansikter, og fullføre det som mangler i deres tro?
8 For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår trengsel som skjedde oss i Asia, at vi ble så overveldende belastet, utover vår styrke, slik at vi endog fortvilet over livet:
10 Etter at han hadde sett synet, forsøkte vi straks å dra over til Makedonia, overbevist om at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
11 Vi seilte da fra Troas og gikk direkte til Samothrake, og dagen etter til Neapolis.
12 Og derfra videre til Filippi, som er den fremste byen i den delen av Makedonia, og en koloni: og vi ble i denne byen noen dager.
8 Så, full av kjærlighet for dere, var vi bestemte på å gi dere, ikke bare Guds evangelium, men også våre egne sjeler, fordi dere var blitt kjære for oss.
9 For dere husker, brødre, vårt arbeid og møye. For arbeidende natt og dag, for ikke å være til byrde for noen av dere, forkynte vi dere Guds evangelium.
19 Men jeg håper i Herren Jesus å sende Timoteus til dere snart, så jeg også kan bli ved godt mot når jeg får vite hvordan det står til med dere.
20 For jeg har ingen likesinnet som oppriktig vil bry seg om hva som angår dere.
1 Etter denne hendelsen forlot Paul Athen og kom til Korint.
13 Ham ville jeg gjerne ha holdt tilbake hos meg, for at han kunne tjene meg i dine lenker for evangeliet,
22 Så sendte han til Makedonia to av sine tjenester, Timotheus og Erastus; men selv ble han en tid i Asia.
2 Men etter å ha lidd før og blitt mishandlet, som dere vet, i Filippi, var vi frimodige i vår Gud til å forkynne dere Guds evangelium med mye strid.
14 Der fant vi noen brødre og ble bedt om å bli hos dem i sju dager. Så kom vi til Roma.
15 Brødrene der, da de hørte om oss, kom og møtte oss så langt som til Appius' Forum og Tres Tabernae. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk mot.
28 For det har vært godt for Den Hellige Ånd, og for oss, å ikke legge noen større byrde på dere enn disse nødvendige ting:
23 Men jeg kaller Gud til mitt vitne over min sjel, at det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
3 Men jeg har sendt brødrene, for at vår ros over dere ikke skulle være forgjeves i denne saken; slik at, som jeg har sagt, dere kan være klare:
6 Og da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi ombord i skipet; og de vendte hjem igjen.
3 Vi minnes stadig deres virksomhet i tro, deres arbeid i kjærlighet og deres utholdenhet i håp til vår Herre Jesus Kristus, for Guds og vår Fars åsyn.
23 Men nå, da jeg ikke lenger har noen plass i disse områder, og i mange år har hatt et stort ønske om å komme til dere,
13 Derfor ble vi trøstet i deres trøst: ja, og utover det gleder vi oss mye over gleden til Titus, fordi hans ånd ble oppfrisket av dere alle.
15 Og etter disse dager gjorde vi oss rede og dro opp til Jerusalem.
7 Slik at dere var eksempler for alle de troende i Makedonia og Akaia.
20 Når de ba ham om å bli lenger tid hos dem, ga han ikke sitt samtykke;
2 Og da han hadde dratt gjennom de traktene og hadde formant dem med mange ord, kom han til Hellas.
3 Jeg taler ikke dette for å fordømme dere: For jeg har sagt før, at dere er i våre hjerter til å døde og leve med dere.
6 Heller ikke søkte vi ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, når vi kunne ha vært til byrde som Kristi apostler.
3 Og da vi hadde siktet Kypros, og lot det ligge på venstre hånd, seilte vi til Syria, og ankom Tyrus, for der skulle skipet losse sin last.
5 Og Herren rettlede deres hjerter til Guds kjærlighet, og til Kristi tålmodige venting.