2 Korinterbrev 1:23
Men jeg kaller Gud til mitt vitne over min sjel, at det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Men jeg kaller Gud til mitt vitne over min sjel, at det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ennå ikke kom til Korint.
Jeg kaller Gud til vitne over min sjel at det var for å skåne dere jeg ikke kom til Korint igjen.
Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel, at for å skåne dere har jeg ennå ikke kommet til Korint.
Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg har unngått å komme til Korint av frykt for å påvirke dere.
Videre kaller jeg Gud til vitne på min sjel, at for å skåne dere, kom jeg ikke ennå til Korint.
Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg har spart dere ved å ikke komme til Korint enda.
Men jeg tar Gud til vitne over min sjel, at for å skåne dere kom jeg ennå ikke til Korint.
Dessuten kaller jeg Gud som vitne på min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Jeg påkalte også Gud som et vitnesbyrd på min sjel, for å vise at jeg, for å skåne dere, ennå ikke hadde kommet til Korint.
Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel på at det var for å skåne dere jeg ennå ikke er kommet til Korint.
Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel på at det var for å skåne dere jeg ennå ikke er kommet til Korint.
Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel, at jeg sparer dere når jeg ennå ikke kom til Korint.
I call God as my witness and stake my life on it: it was to spare you that I did not return to Corinth.
Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Men jeg kalder Gud til Vidne over min Sjæl, at jeg, for at skaane eder, ikke endnu er kommen til Corinth.
Moreover I call God for a record upon my soul, that to spare you I came not as yet unto Corinth.
Jeg kaller Gud som mitt vitne på mitt liv, at for å skåne dere har jeg ennå ikke kommet til Korint.
Moreover, I call God as a witness upon my soul, that to spare you I did not come yet to Corinth.
Moreover I call God for a record upon my soul, that to spare you I came not as yet unto Corinth.
Men jeg kaller Gud til vitne for min sjel, at jeg ikke kom til Korint for å spare dere.
Og jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at for å skåne dere, har jeg ennå ikke kommet til Korint;
Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg sparte dere ved å ikke komme til Korint.
Gud er mitt vitne over min sjel, at det var av skånsomhet mot dere at jeg ikke kom til Korint.
I call God for a recorde vnto my soule that forto faver you with all I came not enymoare vnto Corinthum.
Bvt I call God to recorde vnto my soule, that to fauoure you withall I came not agayne vnto Corinthum.
Nowe, I call God for a recorde vnto my soule, that to spare you, I came not as yet vnto Corinthus.
I call God for a recorde vnto my soule, that to spare you I came not as yet vnto Corinthus.
Moreover I call God for a record upon my soul, that to spare you I came not as yet unto Corinth.
But I call God for a witness to my soul, that I didn't come to Corinth to spare you.
And I for a witness on God do call upon my soul, that sparing you, I came not yet to Corinth;
But I call God for a witness upon my soul, that to spare you I forbare to come unto Corinth.
But I call God for a witness upon my soul, that to spare you I forbare to come unto Corinth.
But God is my witness that it was in pity for you that I did not come to Corinth at that time.
But I call God for a witness to my soul, that I didn't come to Corinth to spare you.
Why Paul Postponed His Visit Now I appeal to God as my witness, that to spare you I did not come again to Corinth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For Gud, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, er mitt vitne om at jeg alltid kommer dere i hu i mine bønner,
10idet jeg alltid ber om at det endelig en gang ved Guds vilje lykkes meg å komme til dere.
11For jeg lengter etter å se dere for å gi dere del i noen åndens gave, så dere kan bli styrket,
1Og jeg, da jeg kom til dere, brødre, kom ikke med fremragende tale eller visdom for å forkynne dere Guds vitnesbyrd.
2For jeg hadde bestemt meg for å ikke vite noe blant dere, unntatt Jesus Kristus, og ham korsfestet.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet bærer meg også vitne i Den Hellige Ånd,
8For Gud er mitt vitne, hvor inderlig jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi kjærlighet.
24Ikke at vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere på deres glede; for i troen står dere fast.
15Og i denne tillit hadde jeg bestemt å komme først til dere, at dere kunne ha en andre gave;
16og dra forbi dere til Makedonia, og komme igjen fra Makedonia til dere, og av dere føres på vei til Judea.
1Men jeg besluttet dette hos meg selv, at jeg ikke ville komme igjen til dere med sorg.
13Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg mange ganger har satt meg fore å komme til dere — men er blitt hindret til nå — for å høste noen frukt også blant dere, likesom blant de andre hedninger.
12For vår ros er dette, at vårt samvittighets vitnesbyrd, at i enkelhet og guddommelig oppriktighet, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde, har vi handlet i verden, og mer rikelig mot dere.
13For vi skriver ikke andre ting til dere, enn hva dere leser eller erkjenner; og jeg håper dere vil erkjenne selv til enden;
20Nå skriver jeg dette til dere, se, foran Gud, at jeg ikke lyver.
3Men jeg har sendt brødrene, for at vår ros over dere ikke skulle være forgjeves i denne saken; slik at, som jeg har sagt, dere kan være klare:
4Lest hvis de fra Makedonia kommer med meg, og finner dere uforberedt, vi (ikke det at vi trenger å si, dere) skal bli beskjemmet i denne samme sikre rosingen.
2Jeg har sagt på forhånd, og sier på forhånd, som jeg gjorde da jeg var tilstede anden gang, og som jeg nå er fraværende, skriver jeg til dem som har syndet før og til alle andre, at hvis jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare dem.
5For verken ved noen anledning brukte vi smigrende ord, som dere vet, eller en dekkmantel for grådighet; Gud er vitne.
8Derfor, skjønt jeg kunne være meget frimodig i Kristus til å påby deg det som er din plikt,
9For dere husker, brødre, vårt arbeid og møye. For arbeidende natt og dag, for ikke å være til byrde for noen av dere, forkynte vi dere Guds evangelium.
10Dere er vitner, og Gud også, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
9Og da jeg var til stede hos dere og hadde mangel, ble jeg ikke til byrde for noen: for det som manglet meg ble brakt av brødrene som kom fra Makedonia: og i alt har jeg holdt meg selv fra å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, ingen skal stoppe meg fra denne skryten i Akaia.
23Bortsett fra at Den Hellige Ånd vitner i hver by, og sier at lenker og trengsler venter meg.
22han som også har satt sitt segl på oss og gitt oss Åndens pant i våre hjerter.
3Og dette skrev jeg samme stund til dere, for at jeg ikke, når jeg kom, skulle ha sorg av dem jeg skulle ha glede av; idet jeg har tillit til dere alle, at min glede er alles glede.
15For at ingen skulle si at dere ble døpt til mitt navn.
13For hva er det dere har mindre av enn de andre menighetene, bortsett fra det at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
3Jeg taler ikke dette for å fordømme dere: For jeg har sagt før, at dere er i våre hjerter til å døde og leve med dere.
13Jeg hadde mange ting å skrive, men jeg vil ikke med blekk og penn skrive til deg:
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft, i Den Hellige Ånd og i full visshet, slik som dere vet hvordan vi var blant dere for deres skyld.
17For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet - ikke med visdoms tale, for at Kristi kors ikke skulle bli til intet.
26Derfor bevitner jeg for dere denne dag, at jeg er ren fra alles blod.
1Men jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som i deres nærvær er sagtmodig blant dere, men er frimodig mot dere når jeg er fraværende;
2og jeg beder om, at jeg ikke må komme med den frimodighet, som jeg akter å vise mot noen, som tenker om oss som om vi vandret på kjødelig vis.
1For vedrørende tjenesten til de hellige, er det overflødig for meg å skrive til dere:
1Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og vår bror Timoteus, til Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige som er i hele Akaia:
1Å rose seg tjener ikke til gagn for meg. Men jeg vil komme til syner og åpenbaringer fra Herren.
1Jeg ønsker at dere kunne tåle litt av min dårskap, og sannelig tåler dere meg.
22For denne årsak ble jeg også mye hindret i å komme til dere.
23Men nå, da jeg ikke lenger har noen plass i disse områder, og i mange år har hatt et stort ønske om å komme til dere,
12Selv om jeg har mange ting å skrive til dere, vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk: men jeg håper å komme til dere, og tale ansikt til ansikt, så vår glede kan være fullkommen.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noen av disse tingene; og jeg har ikke skrevet dette for at det skal gjelde for meg. For jeg vil heller dø enn at noen skal gjøre min ros til intet.
15Allikevel, brødre, har jeg skrevet noe mer dristig til dere, som påminnelse, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,
21At når jeg kommer igjen, skal min Gud ydmyke meg blant dere, og jeg skal sørge over mange som har syndet før og ikke omvendte seg fra sin urenhet, hor og løsaktighet, som de har gjort.
5For jeg regner meg ikke et grann under de ypperste apostlene.
12Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort den urett, heller ikke for hans skyld som hadde lidd uretten, men for å vise vår omsorg for dere for Gud.
18For jeg vil ikke våge å tale om noen av de ting som Kristus ikke har virket ved meg, for å gjøre hedningene lydige, i ord og gjerninger,