2 Korinterbrev 7:12
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort den urett, heller ikke for hans skyld som hadde lidd uretten, men for å vise vår omsorg for dere for Gud.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort den urett, heller ikke for hans skyld som hadde lidd uretten, men for å vise vår omsorg for dere for Gud.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds ansikt skulle bli åpenbar for dere.
Så, om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett og heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar hos dere, for Guds ansikt.
Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds ansikt.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, eller for hans skyld som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skal bli åpenbart for dere.
Så derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for han som hadde gjort urett mot dere, eller for han som ble urettferdig behandlet, men for at dere skulle forstå hvor mye vi brenner for dere foran Gud.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, eller for ham som led urett, men for at vår omsorg for dere i Guds nærvær skulle framstå for dere.
Derfor, da jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds åsyn.
Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å vise dere vår iver for dere i Guds nærvær.
Så selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds åsyn skulle bli åpenbar for dere.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for den skyld den som begikk urett, eller for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Gud skulle tydeliggjøres.
Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
Så selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, og heller ikke for den som ble utsatt for urett, men for å åpenbare for dere vår iver for dere foran Gud.
So even though I wrote to you, it was not for the sake of the one who did the wrong or for the sake of the one who was wronged, but to reveal to you, in the sight of God, your earnestness on our behalf.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, eller for den som led urett, men for å åpenbare for dere ivrigheten vår for dere for Guds åsyn.
Derfor, naar jeg og skrev eder til, saa var det ikke for dens Skyld, som gjorde Uret, ikke heller for dens Skyld, som led Uret, men paa det at vor Iver for eder skulde blive aabenbar hos eder for Guds Aasyn.
Wherefore, though I wrote unto you, I did it not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
Derfor, da jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for den som hadde gjort urett, eller for den som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skulle bli åpenbar for dere.
Therefore, though I wrote to you, I did not do it for the sake of him who had done the wrong, nor for the sake of him who suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear to you.
Wherefore, though I wrote unto you, I did it not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å avsløre deres iver for oss for Guds åsyn.
Om jeg så skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbart for dere for Guds åsyn.
Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for at dere kunne åpenbare deres iver for oss for Guds åsyn.
Så selv om jeg sendte dere et brev, var det ikke bare for den mannen som gjorde urett, eller for den som det ble gjort urett mot, men for at deres sanne omsorg for oss skulle bli klar for Gud.
So{G686} although{G1487} {G2532} I wrote{G1125} unto you,{G5213} I [wrote] not{G3756} for his cause{G1752} that{G3588} did the wrong,{G91} nor{G3761} for his cause{G1752} that suffered the wrong,{G91} but{G235} that your{G2257} earnest care{G4710} for{G5228} us{G2257} might be made manifest{G5319} unto{G4314} you{G5209} in the sight{G1799} of God.{G2316}
Wherefore{G686}, though{G1499} I wrote{G1125}{(G5656)} unto you{G5213}, I did it not{G3756} for his cause{G1752} that had done the wrong{G91}{(G5660)}, nor{G3761} for his cause{G1752} that suffered wrong{G91}{(G5685)}, but{G235} that{G1752} our{G2257} care{G4710} for{G5228} you{G5216} in the sight{G1799} of God{G2316} might appear{G5319}{(G5683)} unto{G4314} you{G5209}.
Wherfore though I wrote vnto you I did it not for his cause that did hurte nether for his cause that was hurte: but that oure good mynde whych we have towarde you in the sight of god myght appere vnto you.
Wherfore though I wrote vnto you, yet is it not done for his cause that dyd hurte, nether for his cause that was hurte, but that youre diligence (which ye haue for vs in the sighte of God) mighte be manifest wt you.
Wherefore, though I wrote vnto you, I did not it for his cause that had done the wrong, neither for his cause that had the iniurie, but that our care toward you in the sight of God might appeare vnto you.
Wherefore, though I wrote vnto you, I dyd it not for his cause that had done the hurt, neither for his cause that was hurt: but that your good minde to vswarde myght appeare among you in the syght of God.
¶ Wherefore, though I wrote unto you, [I did it] not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
So although I wrote to you, I wrote not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be revealed in you in the sight of God.
If, then, I also wrote to you -- not for his cause who did wrong, nor for his cause who did suffer wrong, but for our diligence in your behalf being manifested unto you before God --
So although I wrote unto you, I `wrote' not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be made manifest unto you in the sight of God.
So although I wrote unto you, I [wrote] not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be made manifest unto you in the sight of God.
So though I sent you a letter, it was not only because of the man who did the wrong, or because of him to whom the wrong was done, but so that your true care for us might be made clear in the eyes of God.
So although I wrote to you, I wrote not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be revealed in you in the sight of God.
So then, even though I wrote to you, it was not on account of the one who did wrong, or on account of the one who was wronged, but to reveal to you your eagerness on our behalf before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 For se, selv denne ting, at dere var bedrøvet på gudelig vis, hva iver det virket i dere, ja, hva forsvar, ja, hva vrede, ja, hva frykt, ja, hva lengsel, ja, hva nidkjærhet, ja, hva hevn! I alle ting har dere bevist dere selv å være klare i denne saken.
13 For hva er det dere har mindre av enn de andre menighetene, bortsett fra det at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
14 Se, nå er jeg klar til å komme til dere for tredje gang, og jeg vil ikke være en byrde for dere, for jeg søker ikke deres eiendeler, men dere. For barna skal ikke legge opp til foreldre, men foreldrene til barna.
7 Og ikke ved hans komme alene, men også ved den trøst som han var trøstet over dere, da han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg, deres nitidhet for meg; så jeg rejoiced desto mer.
8 For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det: For jeg ser at det samme brev gjorde dere bedrøvet, selv om det bare var en tid.
9 Nå gleder jeg meg, ikke over at dere var bedrøvet, men over at dere ble bedrøvet til omvendelse: for dere ble bedrøvet på gudelig vis, for at dere ikke skulle lide skade ved oss i noe.
2 For om jeg gjør dere sorgfulle, hvem er det da som gjør meg glad, uten den samme som blir gjort sorgfull av meg?
3 Og dette skrev jeg samme stund til dere, for at jeg ikke, når jeg kom, skulle ha sorg av dem jeg skulle ha glede av; idet jeg har tillit til dere alle, at min glede er alles glede.
4 For med stor trengsel og hjertesorg skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli sorgfulle, men for at dere skulle vite den kjærlighet jeg i overmåte har til dere.
5 Men om noen har forårsaket sorg, har han ikke bedrøvet meg, men for en del – for ikke å si for meget – dere alle.
13 Derfor ble vi trøstet i deres trøst: ja, og utover det gleder vi oss mye over gleden til Titus, fordi hans ånd ble oppfrisket av dere alle.
14 For hvis jeg har roset noe til ham om dere, ble jeg ikke skamfull; men som vi har talt alle ting til dere i sannhet, slik har også vår ros om dere foran Titus vært funnet sannhet.
15 Og hans innerlige hengivenhet er desto mer til dere, mens han tenker på dere alles lydighet, hvordan dere mottok ham med frykt og skjelving.
16 Jeg gleder meg derfor at jeg har tillit til dere i alle ting.
2 Motta oss; vi har gjort ingen urett mot noen, vi har ødelagt ingen, vi har bedratt ingen.
3 Jeg taler ikke dette for å fordømme dere: For jeg har sagt før, at dere er i våre hjerter til å døde og leve med dere.
4 Stor er min frimodighet mot dere, stor er min ros til dere: jeg er fylt med trøst, jeg er overmåte glad i all vår trengsel.
7 Så dere heller tvert imot bør tilgi ham og trøste ham, for at han ikke skal bli oppslukt av overveldende sorg.
8 Derfor ber jeg dere om å bekrefte deres kjærlighet til ham.
9 For også derfor skrev jeg til dere, for at jeg kunne få vite hvordan dere står til prøve, om dere er lydige i alt.
10 Den som dere tilgir noe, tilgir også jeg; for dersom jeg har tilgitt noe, har jeg gjort det for dere, i Kristi åsyn.
17 Gjorde jeg vinning på dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
18 Jeg ba Titus og med ham sendte jeg en bror. Gjorde Titus vinning på dere? Gikk vi ikke i den samme ånd? Gikk vi ikke i de samme skrittene?
19 Igjen, tror dere at vi forsvarer oss for dere? Vi taler for Gud i Kristus; men alt, kjære elskede, gjør vi for deres oppbyggelse.
12 For vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men gir dere anledning til å rose dere av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg etter forsiden, og ikke etter hjertet.
7 For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt opplivet ved deg, bror.
8 Derfor, skjønt jeg kunne være meget frimodig i Kristus til å påby deg det som er din plikt,
10 Derfor skriver jeg disse tingene fraværende, for at jeg ikke når jeg er nærværende skal bruke skarphet, etter den autoritet som Herren har gitt meg til oppbyggelse og ikke til nedbrytelse.
12 For vår ros er dette, at vårt samvittighets vitnesbyrd, at i enkelhet og guddommelig oppriktighet, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde, har vi handlet i verden, og mer rikelig mot dere.
13 For jeg mener ikke at andre skal ha lettelser og dere byrder:
7 Har jeg gjort en synd ved å ydmyke meg selv så dere kunne bli opphøyd, fordi jeg forkynte Guds evangelium fritt til dere?
11 Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet det.
12 Men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for å fjerne anledningen til dem som ønsker en anledning; for at de, når de skryter, kan bli funnet å være som vi.
8 For om jeg også skulle rose meg noe mere av vår myndighet, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til å bryte ned, så skulle jeg dog ikke bli til skamme,
9 forat jeg ikke skal synes å ville forskrekke eder ved brevene.
20 Unngående dette, at ingen mann skal skylde på oss i denne overflod som administreres av oss:
21 Forutseende ærlige ting, ikke bare i Herrens øyne, men også i menneskers øyne.
7 Derfor, brødre, ble vi trøstet over dere i all vår trengsel og nød ved deres tro:
24 Derfor vis dem, og for menighetene, beviset på deres kjærlighet, og av vår ros for deres skyld.
18 Men hvis han har gjort deg noen skade eller skylder deg noe, sett det på min regning;
7 Nå derfor finnes et fullstendig feiltrinn blant dere, fordi dere går til lov en med en annen. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor tåler dere ikke heller å bli forfordelt?
10 Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil ha annerledes sinn; men den som forstyrrer dere skal bære sin dom, hvem han enn er.
23 Men jeg kaller Gud til mitt vitne over min sjel, at det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
1 For vedrørende tjenesten til de hellige, er det overflødig for meg å skrive til dere:
7 Nå ber jeg til Gud at dere gjør ingen ondt; ikke at vi skal fremstå som godkjente, men at dere skal gjøre det som er rett, selv om vi skulle være reprobater.
8 Jeg taler ikke som en befaling, men for å prøve ektheten i deres kjærlighet ved andres iver.
7 Det er bare rett for meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; både i mine lenker og i forsvar og stadfestelse av evangeliet, er dere alle meddelere av nåden med meg.
10 Men jeg har gledet meg storlig i Herren, at dere nå til sist har blomstret opp i deres omsorg for meg; der dere også hadde omsorg, men manglet anledning.
9 Ikke fordi vi har ikke kraft, men for å gjøre oss selv til et forbilde for dere å følge oss.
16 Men takk være Gud, som la den samme iver for dere i Titus' hjerte.