Verse 33

Og kongen ble meget beveget og gikk opp til rommet over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Kunne Gud bare jeg hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

Other Translations

• Norsk King James

  Og kongen ble dypt berørt og gikk opp til kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: "Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, å Absalom, min sønn, min sønn!"

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Da ble kongen dypt beveget. Han gikk opp til rommet over porten og gråt mens han gikk. Han sa: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!

• o3-mini KJV Norsk

  Kongen ble dypt rørt og gikk opp til kammeret over porten, og han gråt. Mens han gikk, sa han: «Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Gud miskunne meg om jeg hadde døydd for din skyld, Absalom, min sønn, min sønn!»

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!

• Original Norsk Bibel 1866

  Da blev Kongen heftig bevæget og gik op paa Salen i Porten og græd, og der han gik, sagde han saaledes: Min Søn Absalom! min Søn, min Søn Absalom! gid jeg, jeg maatte døe for dig, Absalom, min Søn, min Søn!

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And the king was deeply moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! If only I had died for you, O Absalom, my son, my son!

• King James Version 1611 (Original)

  And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

• Norsk oversettelse av Webster

  Kongen ble sterkt beveget, gikk opp i kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Da ble kongen skjelvende, gikk opp til det øvre rommet over porten og gråt. Da han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Kongen ble dypt beveget, gikk opp til kammeret over porten og gråt. Som han gikk, sa han, Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

• Norsk oversettelse av BBE

  Kongen ble dypt beveget, og gikk opp i rommet over porten, gråtende, og ropte: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

• Coverdale Bible (1535)

  Then was the kynge soroufull, and wente vp in to the perler vpon the gate, and wepte, and as he wente, he sayde thus: O my sonne Absalo, my sonne, my sonne Absalom, wolde God yt I shulde dye for the. O Absalom my sonne, my sonne.

• Geneva Bible (1560)

  And the King was mooued, and went vp to the chamber ouer the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my sonne Absalom, my sonne, my sonne Absalom: woulde God I had dyed for thee, O Absalom, my sonne, my sonne.

• Bishops' Bible (1568)

  And the king was moued, and went vp to the chamber ouer the gate, and wept: and as he went, thus he sayde, O my sonne Absalom, my sonne, my sonne Absalom: woulde God I had died for thee, O Absalom my sonne, my sonne.

• Authorized King James Version (1611)

  And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

• Webster's Bible (1833)

  The king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for you, Absalom, my son, my son!

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And the king trembleth, and goeth up on the upper chamber of the gate, and weepeth, and thus he hath said in his going, `My son! Absalom my son; my son Absalom; oh that I had died for thee, Absalom, my son, my son.'

• American Standard Version (1901)

  And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

• Bible in Basic English (1941)

  Then the king was much moved, and went up into the room over the door, weeping, and saying, O my son Absalom, my son, my son Absalom! if only my life might have been given for yours, O Absalom, my son, my son!

• World English Bible (2000)

  The king was much moved, and went up to the room over the gate, and wept. As he went, he said, "My son Absalom! My son, my son Absalom! I wish I had died for you, Absalom, my son, my son!"

• NET Bible® (New English Translation)

  (19:1) The king then became very upset. He went up to the upper room over the gate and wept. As he went he said,“My son, Absalom! My son, my son, Absalom! If only I could have died in your place! Absalom, my son, my son!”

Referenced Verses

• 2 Sam 19:4 : 4 Men kongen dekket til ansiktet sitt og ropte med høy røst: Å min sønn Absalom, å Absalom, min sønn, min sønn!
• Sal 103:13 : 13 Som en far har medfølelse med sine barn, har Herren medfølelse med dem som frykter ham.
• Ordsp 10:1 : 1 Ord av Salomo. En klok sønn gjør sin far glad, men en uforstandig sønn er til sorg for sin mor.
• Ordsp 17:25 : 25 En uklok sønn er en sorg for sin far, og bitterhet for henne som fødte ham.
• Rom 9:3 : 3 For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet, skilt fra Kristus for mine brødre, mine slektninger etter kjødet:
• 2 Mos 32:32 : 32 'Likevel, hvis du vil tilgi deres synd—; men hvis ikke, ber jeg deg om å utslette meg fra boken du har skrevet.'
• 2 Sam 12:10-23 : 10 Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg, og tatt Uria hetittens kone til din hustru. 11 Så sier Herren: Se, jeg vil la ulykken reise seg mot deg fra ditt eget hus, og jeg vil ta dine hustruer foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i solens lys. 12 For du gjorde det i hemmelighet, men jeg vil gjøre dette foran hele Israel, og i solens lys. 13 David sa til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Herren har også tatt bort din synd; du skal ikke dø. 14 Men fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender stor anledning til å spotte, skal barnet som er født av deg, dø. 15 Så dro Natan hjem. Herren slo barnet som Uria's kone hadde født til David, og det ble alvorlig syk. 16 David søkte derfor Gud for barnets skyld, og David fastet, gikk inn og lå hele natten på jorden. 17 De eldste i hans hus sto opp og ville få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke, og han spiste heller ikke brød sammen med dem. 18 Og på den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, snakket vi til ham, og han lyttet ikke til hva vi sa. Hvordan vil han da plaget seg selv hvis vi forteller ham at barnet er dødt? 19 Da David så at tjenerne hans hvisket sammen, skjønte han at barnet var dødt. David sa til sine tjenere: Er barnet dødt? Og de svarte: Det er dødt. 20 Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i Herrens hus og tilbad. Da han kom hjem til sitt eget hus, ba han om mat, og de satte mat foran ham, og han spiste. 21 David's tjenere sa til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men nå som barnet er dødt, reiser du deg opp og spiser. 22 Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg sa: Hvem vet, kanskje blir Herren meg nådig så barnet får leve? 23 Men nå er det dødt; hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det skal ikke vende tilbake til meg.