Verse 18

Herren har tuktet meg hardt, men han har ikke overgitt meg til døden.

Other Translations

Referenced Verses

  • 1 Kor 11:32 : 32 Men når vi blir dømt, blir vi tuktet av Herren, så vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
  • 2 Kor 6:9 : 9 som ukjente, og likevel anerkjente; som døende, og se, vi lever; som tuktet, men ikke drept;
  • Job 5:17-18 : 17 Se, lykkelig er den mann som Gud irettesetter; derfor må du ikke forakte den Allmektiges tukt. 18 For han sårer, men binder opp; han slår, men hans hender helbreder.
  • Job 33:16-30 : 16 Da åpner han menneskenes ører, og forsegler deres instruksjoner, 17 For å få mennesket til å avstå fra sin hensikt, og skjule stolthet fra mennesket. 18 Han holder sjelen tilbake fra graven, og livet fra å omkomme ved sverdet. 19 Han blir også tuktet med smerte på sin seng, og hans ben er fulle av sterke smerter: 20 Slik at hans liv avskyr brød, og hans sjel ønsker ikke lekker mat. 21 Hans kropp tynnes bort så den ikke kan sees, og hans ben som ikke var synlige stikker ut. 22 Ja, hans sjel nærmer seg graven, og hans liv de ødeleggende kreftene. 23 Hvis det er en budbringer med ham, en tolk, en av tusen, for å vise mennesket hans rettferdighet: 24 Så er han barmhjertig mot ham og sier: Frelse ham fra å gå ned i graven; jeg har funnet en løsepenger. 25 Hans kropp skal bli mer frisk enn et barns: han skal vende tilbake til ungdommens dager. 26 Han skal be til Gud, og han vil være ham nådig: han skal se hans ansikt med glede; for han vil gi mennesket hans rettferdighet. 27 Han ser på menneskene, og om noen sier, Jeg har syndet, og forstyrret det som var rett, og det gav meg ingen fordel; 28 Han vil frelse hans sjel fra å gå ned i graven, og hans liv skal se lyset. 29 Se, alle disse tingene gjør Gud ofte med mennesket, 30 For å bringe hans sjel tilbake fra graven, for å bli opplyst med de levendes lys.
  • Sal 66:10-12 : 10 For du, Gud, har prøvd oss; du har renset oss som man renser sølv. 11 Du førte oss inn i nettet; du la byrder på våre skuldre. 12 Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss til et rikt sted.
  • Sal 94:12-13 : 12 Velsignet er den mann som du tukter, Herre, og lærer ut fra din lov; 13 For at du kan gi ham hvile fra motgangens dager, inntil en grav er gravd for de onde.
  • Ordsp 3:11-12 : 11 Min sønn, forakt ikke Herrens tilrettevisning, og mist ikke motet når han irettesetter deg. 12 For den Herren elsker, refser han, som en far den sønnen han har glede i.
  • Jona 2:6 : 6 Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine sluser var over meg for alltid. Men du brakte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
  • 2 Kor 1:9-9 : 9 Men vi hadde dommen over døden i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde. 10 Han som fridde oss fra en så stor død, og som frir oss; til ham stoler vi på at han også vil fri oss igjen; 11 dere som også hjelper til ved forbønn for oss, slik at mange takksigelser kan gis av mange mennesker for den gave som er blitt skjenket oss gjennom mange.
  • 2 Sam 12:10 : 10 Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg, og tatt Uria hetittens kone til din hustru.
  • 2 Sam 13:1-9 : 1 En tid etter dette hendte det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som hette Tamar. Amnon, også en sønn av David, elsket henne. 2 Amnon ble så oppsatt at han ble syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru, og det var vanskelig for Amnon å gjøre noe med det. 3 Men Amnon hadde en venn som hette Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror. Jonadab var en meget listig mann. 4 Han sa til Amnon: Hvorfor er du så tynget dag etter dag, du som er kongens sønn? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster. 5 Jonadab sa til ham: Legg deg i sengen og spill syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: La min søster Tamar komme og lage mat til meg, slik at jeg kan se det og spise av hennes hånd. 6 Amnon la seg ned og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til ham: Jeg ber deg, la min søster Tamar komme og lage et par kaker for meg i min nærhet, så jeg kan spise av hennes hånd. 7 David sendte da noen bud til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham. 8 Tamar dro til huset hvor hennes bror Amnon lå. Hun tok mel og knadde det, laget kaker i hans nærvær og bakte dem. 9 Så tok hun en panne og helte ut kakene for ham, men han nektet å spise. Da sa Amnon: Send alle mennene ut fra meg. Og de gikk ut, hver og en. 10 Amnon sa til Tamar: Ta maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem til Amnon, sin bror, i kammeret. 11 Da hun skulle gi ham å spise, grep han henne og sa: Kom og ligg med meg, min søster. 12 Hun svarte: Nei, min bror! Ikke tving meg. Slikt blir ikke gjort i Israel. Denne form for skam bør du ikke begå. 13 Hvor skal jeg da bære min skam? Og du vil bli som en av dårene i Israel. Men nå, snakk til kongen, for han vil ikke nekte deg meg. 14 Men han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og tvang henne, og han lå med henne. 15 Da hatet Amnon henne intenst. Hatet han følte for henne var sterkere enn kjærligheten han hadde hatt til henne. Amnon sa til henne: Stå opp og gå! 16 Hun svarte: Nei! Å sende meg bort nå er enda verre enn det andre du har gjort mot meg. Men han ville ikke høre på henne. 17 Han kalte på sin tjener som betjente ham, og sa: Sett denne kvinnen ut herfra og lås døren etter henne. 18 Hun hadde et flerfarget plagg på seg, som kongens døtre hadde på seg når de var jomfruer. Hans tjener førte henne ut og låste døren etter henne. 19 Tamar strødde aske på hodet, rev i stykker det flerfargete plagget hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk skrikende av sted. 20 Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Vær nå stille, min søster. Han er din bror. Ta det ikke så tungt. Så bodde Tamar ensom i sin bror Absaloms hus. 21 Da kong David fikk høre om alt dette, ble han meget vred. 22 Absalom snakket ikke til Amnon verken godt eller vondt, for han hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar. 23 To år senere hadde Absalom saueklippere i Ba'al-Hazor, som ligger nær Efraim. Absalom inviterte alle kongens sønner. 24 Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklippere. Jeg ber deg komme med ditt tjenerskap til din tjener. 25 Men kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle dra, for det ville bli for tungt for deg. Selv om han presset ham, ville kongen ikke dra, men han velsignet ham. 26 Absalom sa: Hvis ikke, ber jeg deg la min bror Amnon dra med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg? 27 Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham. 28 Absalom ga sine tjenere befaling og sa: Legg merke til når Amnons hjerte er glad av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon i hjel. Da skal dere drepe ham. Frykt ikke. Jeg har gitt dere ordren. Vær modige og sterke. 29 Absaloms tjenere gjorde som Absalom hadde befalt dem, og drepte Amnon. Da reiste alle kongens sønner seg, satte seg på sine muldyr og flyktet. 30 Mens de var på vei, kom det nyheter til David: Absalom har drept alle kongens sønner. Ikke en eneste av dem er igjen. 31 Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og la seg på jorden, mens alle hans tjenere sto der med klørene sine revet. 32 Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, sa: Min herre, la ikke troen ta overhånd på at alle unge menn, kongens sønner, er drept. For bare Amnon er død. Dette var Absaloms plan siden den dag Amnon tvang sin søster Tamar. 33 Så nå, la ikke min herre kongen ta dette for sterkt inn, som om alle kongens sønner er døde. For bare Amnon er død. 34 Men Absalom flyktet. Vakten så opp og der kom mye folk langs skråningen av åsen bak ham. 35 Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer, som jeg har sagt. 36 Da han avsluttet å snakke, kom kongens sønner, hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også meget høyt. 37 Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur, mens David sørget over sin sønn hver dag. 38 Absalom flyktet til Geshur og ble der i tre år. 39 Kong David lengtet etter å gå ut til Absalom, for han hadde blitt trøstet over Amnons død.
  • 2 Sam 16:1-9 : 1 Da David hadde kommet litt forbi bakketoppen, møtte Ziba, tjeneren til Mefibosjet, ham med et par esler som var salet opp. På dem var det to hundre brød, hundre bunter med rosiner, hundre sommerfrukter, og et skinnsekk med vin. 2 Kongen spurte Ziba: Hva betyr alt dette? Ziba svarte: Eslene er til kongens husstand for å ri på; brødet og sommerfruktene er til de unge mennene å spise, og vinen til dem som er svake i ørkenen. 3 Kongen spurte: Hvor er din herres sønn? Ziba svarte: Se, han er i Jerusalem. Han sa nemlig: I dag skal Israels hus gi meg tilbake riket til min far. 4 Da sa kongen til Ziba: Se, alt som tilhørte Mefibosjet tilhører deg nå. Og Ziba sa: Jeg bønnfaller deg om å vise meg nåde, min herre og konge. 5 Da kong David kom til Bahurim, kom det ut en mann fra Sauls slekt, ved navn Sjimei, sønn av Gera. Han gikk ut og forbannet mens han kom. 6 Han kastet steiner mot David og alle kongens tjenere. Alle folket og de mektige mennene var på Davids høyre og venstre side. 7 Sjimei sa mens han forbannet: Gå vekk, gå vekk, du blodige mann, du ondskapsfulle mann! 8 HERREN har gjengjeldt deg for alt blodet fra Sauls hus, som du har styrt i stedet for, og HERREN har gitt riket i din sønn Absaloms hånd. Se, nå er du grepet i din ondskap, for du er en blodig mann. 9 Da sa Abisjai, Serojas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden forbannner min herre og konge? La meg gå over og ta hodet av ham. 10 Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serojas sønner? La ham forbannne, for HERREN har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da spørre: Hvorfor har du gjort dette? 11 David sa til Abisjai og alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er kommet fra meg, søker mitt liv. Hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbannne, for HERREN har bedt ham om det. 12 Kanskje vil HERREN se min nød og gi meg godt igjen for hans forbannelse denne dagen. 13 Mens David og hans menn fortsatte langs veien, gikk Sjimei langs høyden mot dem, forbannet mens han gikk, kastet steiner mot dem og kastet støv. 14 Kongen og hele folket som var med ham kom trett og hvilte seg der. 15 Absalom og alle Israels menn kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham. 16 Da Hushai arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: Leve kongen, leve kongen! 17 Absalom spurte Hushai: Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor fulgte du ikke med din venn? 18 Hushai svarte Absalom: Nei, jeg vil være hos den som HERREN, dette folket og alle Israels menn velger, og hos ham vil jeg bli. 19 Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene i din sønns nærvær? Som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i din nærhet. 20 Da sa Absalom til Ahitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre. 21 Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer som han har latt være igjen for å ta vare på huset. Da vil hele Israel høre at du er forhatt av din far, og alle som er med deg vil få styrke. 22 Så satte de opp et telt for Absalom på hustaket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i synet til hele Israel. 23 De rådene Ahitofel ga på den tiden, var som om en mann søkte råd hos Guds orakel. Slik var alle råd Ahitofel ga, både for David og for Absalom.
  • Hebr 12:10-11 : 10 Våre jordiske fedre tuket oss for en kort tid etter sin fornuft, men Gud gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. 11 All tukt synes for øyeblikket ikke å være til glede, men til sorg. Men senere gir den rettferdighetens fredelige frukt til dem som er blitt oppøvd ved den.