1 Krønikebok 17:18
"Hva mer kan David si til deg for den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener."
"Hva mer kan David si til deg for den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener."
Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
«Hva mer kan David legge til for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.»
Hva mer kan David si til deg for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.
Hva kan David mer si til deg om den æresbevisningen du har vist din tjener? For du kjenner din tjener.
«Hva kan David si mer til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva kan David si mer for å ære din tjener? For du vet hvem din tjener er.
Hva mer kan David si til deg om den ære du har vist din tjener? Du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg om ære for din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
«Hva mer kan David si til deg for din tjeners ære? For du kjenner din tjener.»
Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
What more can David say to you for honoring your servant? For you know your servant.
Hva mer kan David si til deg for den ære du har gitt din tjener? Du kjenner din tjener.
Hvad skal David ydermere (tale) til dig om den Ære, (som du haver beviist) mod din Tjener? thi du, du kjender din Tjener.
What can David speak more to thee for the honour of thy servant? for thou knowest thy servant.
Hva mer kan David si til deg for æren til din tjener, når du kjenner din tjener?
What can David say more to you for the honor of your servant? for you know your servant.
What can David speak more to thee for the honour of thy servant? for thou knowest thy servant.
Hva kan David enda si til deg om den ære du gir din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva kan David si til deg mer om æren som er gjort mot din tjener? For du kjenner din tjener.
Hva mer kan David si til deg? for du har kunnskap om din tjener.
What can{H3254} David{H1732} [say] yet more{H3254} unto thee concerning the honor{H3519} which is done to thy servant?{H5650} for thou knowest{H3045} thy servant.{H5650}
What can{H3254} David{H1732} speak more{H3254}{(H8686)} to thee for the honour{H3519} of thy servant{H5650}? for thou knowest{H3045}{(H8804)} thy servant{H5650}.
What more shal Dauid saye vnto the, yt thou bryngest yi seruaunt to soch honoure? Thou knowest thy seruaunt
What can Dauid desire more of thee for the honour of thy seruant? for thou knowest thy seruant.
What shall Dauid desire more of thee for the honour of thy seruaunt? For thou hast knowen thy seruaunt.
What can David [speak] more to thee for the honour of thy servant? for thou knowest thy servant.
What can David [say] yet more to you concerning the honor which is done to your servant? for you know your servant.
`What doth David add more unto Thee for the honour of Thy servant; and Thou Thy servant hast known.
What can David [say] yet more unto thee concerning the honor which is done to thy servant? for thou knowest thy servant.
What can David `say' yet more unto thee concerning the honor which is done to thy servant? for thou knowest thy servant.
What more may David say to you? for you have knowledge of your servant.
What can David say yet more to you concerning the honor which is done to your servant? For you know your servant.
What more can David say to you? You have honored your servant; you have given your servant special recognition.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Natan talte til David etter alle disse ordene og hele dette synet.
18 Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
19 Og dette var ikke nok i dine øyne, Herre Gud, men du har også talt om din tjeners hus i fjern fremtid. Er dette menneskets vei, Herre Gud?
20 Hva mer kan David tale til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
21 For ditt ords skyld, og etter ditt hjerte, har du gjort alt dette store og åpenbart det for din tjener.
15 Natan fortalte David alle disse ordene og hele dette synet.
16 Da kom kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?"
17 "Og dette var enda lite i dine øyne, Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og har sett meg som en høyt aktet mann, Herre Gud."
19 "Herre, for din tjener og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store gjerningene for å gjøre kjent alle dine storverk."
23 "La nå, Herre, det ord du har talt om din tjener og om hans hus, bestå for evig, og gjør som du har sagt."
24 "La det stå fast, og bli ditt navn stort til evig tid, slik at det sies: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, og huset til din tjener David skal stå fast for ditt åsyn."
25 "For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt åsyn."
26 "Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne gode ting om din tjener."
27 "Nå har du vært nådig og velsignet din tjeners hus, så det består for evig for ditt åsyn. For hva du, Herre, har velsignet, det er velsignet for evig."
25 Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast til evig tid og gjør som du har sagt.
26 Da skal ditt navn bli stort til evig tid, slik at man sier: ‘Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel,’ og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.
27 For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: ‘Jeg vil bygge deg et hus.’ Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.
28 Nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet, og du har lovet din tjener denne godheten.
29 Måtte det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det er for dine øyne til evig tid. For du, Herre Gud, har lovet det, og med din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid."
24 Du har holdt det du lovte din tjener David, min far. Det du talte med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.
15 Du har holdt det du lovte din tjener David, min far. Med din munn har du talt, og med dine hender har du oppfylt det, slik det er i dag.
27 Han svarte: "Min herre kongen, min tjener har bedratt meg. Din tjener sa: 'Jeg skal sale eselet for meg og ride på det, så jeg kan følge med kongen,' for din tjener er lam.
28 Men han baktalte din tjener hos min herre kongen. Likevel er min herre kongen som en Guds engel. Gjør derfor det som synes godt i dine øyne.
17 Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
28 "Men vend deg til din tjeners bønn og ydmyke begjæring, Herre min Gud, så du hører ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn i dag.
7 "Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, til å være fyrste over mitt folk Israel."
8 "Jeg har vært med deg overalt hvor du har vandret, og har utryddet alle dine fiender foran deg. Jeg vil gjøre ditt navn stort, slik som de størstes navn på jorden."
17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
18 David sa videre: Hvorfor forfølger du din tjener, min herre? Hva har jeg gjort, eller hva ondt er i min hånd?
26 Nå, Gud i Israel, la det du har talt til din tjener David, min far, bli stadfestet!
16 For kongen vil sikkert høre og redde sin tjenerinne fra mannens hånd som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
17 Din tjenerinne tenkte: 'La min herre og konge gi meg ro; for min herre og konge er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt.' Må Herren din Gud være med deg.
2 David svarte Akisj: "Da vil du få se hva din tjener vil gjøre." Akisj sa til David: "Jeg vil gjøre deg til min livvakt for alltid."
17 Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.
18 Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg; du har gjengjeldt meg godt, mens jeg har gjengjeldt deg ondt.
14 Ahimelek svarte kongen og sa: 'Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David, som er kongens svigersønn, som går i spissen for din vakt og er æret i ditt hus?'
15 Har jeg i dag for første gang spurt Gud for ham? Langt ifra! La ikke kongen beskylde sin tjener eller noen i min fars hus for noe, for din tjener visste ikke noe om alt dette, hverken lite eller stort.'
15 Han sa: "Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og som med sin hånd har oppfylt det han lovte, da han sa:
8 Men David sa til Akis: "Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom foran deg til i dag, siden jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres, kongens fiender?"
27 Har dette skjedd etter min herre kongens befaling uten at du har latt dine tjenere vite hvem som skal sitte på tronen etter deg?
30 Når Herren har gjort alt det gode han har lovet deg, og har satt deg som fyrste over Israel,
23 Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: «Synes dere det er lite å bli kongens svigersønn, etter som jeg er en fattig og ringe mann?»
24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
19 Vend deg nå til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
8 Din tjener er midt blant ditt folk som du har utvalgt, et stort folk som verken kan telles eller regnes for sin mengde.
18 David svarte Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv, min fars slekt i Israel, at jeg skulle være kongens svigersønn?»
18 ‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
5 Han ba deg om liv, og du ga ham et langt liv for evig og alltid.
29 David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?»
12 Kvinnen sa: «La din tjenerinne få si noe til min herre og konge.» Han sa: «Tal.»