1 Krønikebok 7:22
Derfor sørget deres far Efraim lenge, og hans brødre kom for å trøste ham.
Derfor sørget deres far Efraim lenge, og hans brødre kom for å trøste ham.
Efraim, deres far, sørget i mange dager, og brødrene hans kom for å trøste ham.
Efraim, deres far, sørget i mange dager, og brødrene hans kom for å trøste ham.
Efraim, deres far, sørget i mange dager, og brødrene hans kom for å trøste ham.
Efraim, hans far, sørget lenge; brødrene hans kom for å trøste ham.
Efraim deres far sørget mange dager, og hans brødre kom for å trøste ham.
Og Efraim, deres far, sørget i mange dager, og brødrene hans kom for å trøste ham.
Derfor sørget Efraim, deres far, i mange dager, og hans brødre kom for å trøste ham.
Efraim, deres far, sørget mange dager, og hans brødre kom for å trøste ham.
Efraim, deres far, sørget i mange dager, og hans brødre kom for å trøste ham.
Faren deres, Efraim, sørget i mange dager, og hans brødre kom for å trøste ham.
Efraim, deres far, sørget i mange dager, og hans brødre kom for å trøste ham.
Their father Ephraim mourned for many days, and his brothers came to comfort him.
22 Deres far Efraim sørget lenge, og hans brødre kom for å trøste ham.
Derfor sørgede Ephraim, deres Fader, mange Dage, og hans Brødre kom at trøste ham.
And Ephraim their father mourned many days, and his brethren came to comfort him.
Og Efraim, deres far, sørget i mange dager, og hans brødre kom for å trøste ham.
And Ephraim their father mourned many days, and his brothers came to comfort him.
And Ephraim their father mourned many days, and his brethren came to comfort him.
Deres far Efraim sørget lenge, og brødrene hans kom for å trøste ham.
Deres far Efraim sørget i mange dager, og hans brødre kom for å trøste ham.
Og deres far Efraim sørget mange dager, og hans brødre kom for å trøste ham.
Og i lang tid sørget Efraim deres far for dem, og hans brødre kom for å trøste ham.
And Ephraim{H669} their father{H1} mourned{H56} many{H7227} days,{H3117} and his brethren{H251} came{H935} to comfort{H5162} him.
And Ephraim{H669} their father{H1} mourned{H56}{(H8691)} many{H7227} days{H3117}, and his brethren{H251} came{H935}{(H8799)} to comfort{H5162}{(H8763)} him.
And their father Ephraim mourned for them a longe season, and his brethren came to comforte him.
Therefore Ephraim their father mourned many dayes, and his brethren came to comfort him.
And Ephraim their father mourned many a day, and his brethren came to comfort hym.
And Ephraim their father mourned many days, and his brethren came to comfort him.
Ephraim their father mourned many days, and his brothers came to comfort him.
And Ephraim their father mourneth many days, and his brethren come in to comfort him,
And Ephraim their father mourned many days, and his brethren came to comfort him.
And Ephraim their father mourned many days, and his brethren came to comfort him.
And for a long time Ephraim their father went on weeping for them, and his brothers came to give him comfort.
Ephraim their father mourned many days, and his brothers came to comfort him.
Their father Ephraim mourned for them many days and his brothers came to console him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Efraims sønner var: Sjutelach og hans sønn Bered, og hans sønn Tachat, og hans sønn Elada, og hans sønn Tachat.
21 Hans sønn Zabad, hans sønn Shutelah. Ezer og Ela ble drept av Gaths, landets innbyggere, fordi de hadde gått ned for å ta deres fe.
23 Etter at han lå med sin kone, ble hun gravid og fødte en sønn, som han kalte Beriah, fordi ulykken hadde kommet over hans familie.
34 Jakob rev klærne sine, kledde seg i sekkestrie og sørget over sin sønn i mange dager.
35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste. Han sa: "Jeg vil sørge over min sønn inntil jeg går ned til graven." Og hans far gråt over ham.
10 De kom til Goren-Atad, som er på den andre siden av Jordan, og der holdt de en stor og svært tung sørgehøytid. Han sørget over sin far i syv dager.
1 Etter disse hendelser ble det sagt til Josef: 'Din far er syk.' Så tok han sine to sønner, Manasse og Efraim, med seg.
9 De kommer med gråt, og jeg fører dem med bønner. Jeg leder dem til vannrike bekker på en rett vei hvor de ikke skal snuble. For jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
7 Efraims folk skal være som mektige menn, og deres hjerter skal glede seg som av vin. Deres barn skal se det og være glade; deres hjerter skal fryde seg i Herren.
20 Er ikke Efraim min kjære sønn, mitt elskede barn? For så ofte jeg taler mot ham, minnes jeg ham likevel med glede. Derfor fylles mitt hjerte med medlidenhet for ham. Jeg vil visselig vise ham barmhjertighet, sier Herren.
13 Slik satt de hos ham på jorden i syv dager og syv netter, uten at noen talte et eneste ord til ham, for de så at hans smerte var meget stor.
52 Den andre sønnen kalte han Efraim, «for Gud har gjort meg fruktbar i mitt lidelses land.»
31 Beri'ahs sønner var: Heber og Malkiel, som var far til Birzoth.
22 Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren kan bli meg nådig og la barnet leve?
17 Herren skal la det komme dager over deg, ditt folk og din fars hus, dager som ikke har komt siden Efraim brøt løs fra Juda - kongen av Assyria.
7 Ingen skal bryte brød for dem i sorg for å trøste dem for de døde, og ingen skal gi dem en trøstekopp å drikke for deres fedre og mødre.
36 Jakob, deres far, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin også. Alt dette kommer over meg!
37 Dette var Efraims familier. De som ble registrert av dem, var 32 500. Dette var Josefs sønner etter familiene deres.
13 Efraim ser jeg som Tyre, plantet på et herlig sted. Men Efraim skal lede sønnene sine ut til morderen.
28 Josefs sønner etter familiene deres var: Manasse og Efraim.
13 Når Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, dro Efraim til Assyria og sendte bud til kong Jareb, men han kan ikke helbrede dere eller fjerne såret.
7 Hans brødre etter deres slekter, slik de var opptegnet i slektlistene, var lederen Jeiel og Sakarja.