1 Korinterbrev 14:2
Den som taler i en tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen forstår ham; han taler hemmeligheter i ånden.
Den som taler i en tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen forstår ham; han taler hemmeligheter i ånden.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham; i ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham; i sin ånd taler han hemmeligheter.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår det, i Ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler med en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; for ingen forstår ham, men han taler mysterier i ånden.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen hører ham, for han taler hemmeligheter i Ånden.
For den som taler med en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; for ingen forstår ham; han taler i ånden mysterier.
Den som taler i et fremmed språk, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen forstår ham; han taler hemmeligheter i Ånden.
For den som taler i en tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen forstår ham, men han taler hemmeligheter i Ånden.
For den som taler i en tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår ham, for ved Ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler med en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen forstår ham; men i Ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler på et fremmed språk, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen forstår ham; likevel forkyner han mysterier med ånden.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham, for han taler hemmeligheter i ånden.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham, for han taler hemmeligheter i ånden.
For the one who speaks in a tongue does not speak to people but to God, because no one understands; they speak mysteries by the Spirit.
For den som taler i en tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen skjønner det; han taler hemmeligheter i Ånden.
Thi den, som taler med et (fremmed) Tungemaal, taler ikke for Mennesker, men for Gud; thi Ingen forstaaer det, men han taler Hemmeligheder i Aanden.
For he that speaketh in an unknown tongue speaketh not unto men, but unto God: for no man understandeth him; howbeit in the spirit he speaketh mysteries.
For den som taler i en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår ham, men i ånden taler han hemmeligheter.
For he who speaks in an unknown tongue speaks not to men, but to God; for no man understands him; however, in the spirit he speaks mysteries.
For he that speaketh in an unknown tongue speaketh not unto men, but unto God: for no man understandeth him; howbeit in the spirit he speaketh mysteries.
For den som taler i et annet språk, taler ikke til mennesker, men til Gud; for ingen forstår ham, men i Ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler i en
Den som taler med tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår ham, men han taler hemmeligheter i ånden.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår ham nemlig, for han taler hemmeligheter ved Ånden.
For he that speaketh with toges speaketh not vnto men but vnto god for no man heareth him how be it in the sprete he speaketh misteries.
For he yt speaketh with tunges, speaketh not vnto men, but vnto God: for no man heareth him. Howbeit in ye sprete he speaketh misteries.
For hee that speaketh a strange tongue, speaketh not vnto men, but vnto God: for no man heareth him: howbeit in the spirit he speaketh secret things.
For he that speaketh with the tongue, speaketh not vnto men, but vnto God: For no man heareth hym. Howbeit, in the spirite he speaketh misteries.
For he that speaketh in an [unknown] tongue speaketh not unto men, but unto God: for no man understandeth [him]; howbeit in the spirit he speaketh mysteries.
For he who speaks in another language speaks not to men, but to God; for no one understands; but in the Spirit he speaks mysteries.
for he who is speaking in an `unknown' tongue -- to men he doth not speak, but to God, for no one doth hearken, and in spirit he doth speak secrets;
For he that speaketh in a tongue speaketh not unto men, but unto God; for no man understandeth; but in the spirit he speaketh mysteries.
For he that speaketh in a tongue speaketh not unto men, but unto God; for no man understandeth; but in the spirit he speaketh mysteries.
For he who makes use of tongues is not talking to men but to God; because no one has the sense of what he is saying; but in the Spirit he is talking of secret things.
For he who speaks in another language speaks not to men, but to God; for no one understands; but in the Spirit he speaks mysteries.
For the one speaking in a tongue does not speak to people but to God, for no one understands; he is speaking mysteries by the Spirit.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Den som profeterer, taler til mennesker for å bygge opp dem, formane og trøste.
4Den som taler i en tunge, bygger opp seg selv, men den som profeterer, bygger opp menigheten.
5Jeg ønsker at dere alle kunne tale i tunger, men heller at dere kunne profetere. For den som profeterer, er større enn den som taler i tunger, hvis ikke han kan tyde det, så menigheten kan bli bygd opp.
6Nå, brødre, om jeg kommer til dere og taler i tunger, hva vil det gagne dere, hvis jeg ikke taler ved en åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære?
7På samme måte, hvis livløse ting som fløyte eller harpe gir en lyd, men ikke har en forskjell i tonene, hvordan skal da det som blir spilt på fløyte eller harpe bli kjent?
8Og hvis basunen gir en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til strid?
9Så også med dere: Hvis dere ikke gir en forståelig samtale gjennom tungen, hvordan skal det som blir sagt bli forstått? Dere vil bare tale i luften.
10Det finnes, kan hende, så mange slags språk i verden, og ingen av dem uten betydning.
11Hvis jeg derfor ikke kjenner språkets uttrykk, vil jeg være som en utlending for den som taler, og den som taler, vil være en utlending for meg.
12Slik er det også med dere, siden dere iver etter åndelige gaver, streb etter å ha dem i overflod til menighetens oppbyggelse.
13Derfor, den som taler i en tunge, la ham be om å kunne tolke det.
14For hvis jeg ber i en tunge, ber min ånd, men mitt sinn er uten frukt.
15Hva skal jeg da gjøre? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med sinnet. Jeg vil synge med ånden, men vil også synge med sinnet.
16Ellers, når du velsigner med ånden, hvordan kan den som er i folkemengden si "Amen" til din takksigelse, siden han ikke forstår hva du sier?
17For du gir takket være nok, men den andre blir ikke bygd opp.
18Jeg takker Gud for at jeg taler mer i tunger enn dere alle,
19men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med mitt sinn, for å lære andre også, enn ti tusen ord i en tunge.
20Brødre, vær ikke barn i forstand, men vær som spedbarn i ondskap og vær modne i forstand.
21Det står skrevet i loven: Med andre språk og andre leppers tale vil jeg tale til dette folket, og selv da vil de ikke høre meg, sier Herren.
22Derfor er tungetale et tegn, ikke for de troende, men for de vantro, mens profeti er ikke for de vantro, men for de troende.
23Så hvis hele menigheten kommer sammen og alle taler i tunger, og det kommer innfolk fra utsiden eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
24Men dersom alle profeterer, og en utenforstående eller vantro kommer inn, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle.
25De skjulte ting i hjertet hans blir åpenbart, og så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud, og erklære at Gud virkelig er blant dere.
26Hva nå, brødre? Når dere kommer sammen, har hver av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tungetale eller en tolkning. La alt skje til oppbyggelse.
27Hvis noen taler i en tunge, la det være to, eller i det meste tre, hver i tur, og la en tolke.
28Men hvis det ikke er noen tolk, la dem tie i menigheten og tale til seg selv og til Gud.
1Jakten på kjærligheten, og streb etter de åndelige gavene, men fremfor alt at dere kan profetere.
38Men hvis noen er uvitende, la ham forbli uvitende.
39Derfor, brødre, strøv etter å profetere, og forhindre ikke tungenes tale.
13Og dette taler vi om, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men med ord lært av Den hellige ånd, idet vi forklarer åndelige sannheter med åndelige ord.
14Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som kommer fra Guds Ånd, for det er dårskap for ham, og han kan ikke forstå det, fordi det må bedømmes åndelig.
15Men det åndelige mennesket bedømmer alt, men selv blir det ikke bedømt av noen.
10Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd, for Ånden gransker alle ting, ja, dybdene i Gud.
11For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd i ham? Slik vet heller ingen det som hører Gud til, uten Guds Ånd.
10Til en annen blir det gitt kraftfulle gjerninger, til en annen igjen profeti, til en annen å skjelne ånder, til en annen forskjellige slags tunger, til en annen igjen tydning av tunger.
11Men alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt slik som han vil.
1Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, ønsker jeg ikke at dere skal være uvitende.
11For med stammespråk og med en annen tunge skal han tale til dette folk.
1Om jeg taler med menneskers og englers tungemål, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som drønnende malm eller en klingende bjelle.
20For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd som taler i dere.
4som ble rykket opp til paradis og hørte uutalte ord, som det ikke er tillatt for et menneske å si.
30Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
31For dere kan alle profetere én for én, slik at alle kan lære, og alle kan bli oppmuntret.
32Og profetenes ånder er underlagt profetene.
26På samme måte hjelper også Ånden oss i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde; men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord.
30Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle med tunger? Tolker alle?
3Derfor vil jeg gjøre kjent for dere at ingen som taler ved Guds Ånd kan si: «Forbannet er Jesus», og ingen kan si: «Jesus er Herre», unntatt ved Den hellige ånd.
4De ble alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk, slik Ånden gav dem å tale.
7Men vi taler Guds visdom i en hemmelighet, den skjulte visdom, som Gud forutbestemte før verdens aldre til vår herlighet.
10Han svarte: Dere er gitt å kjenne Guds rikes mysterier. Men for de andre skjer det i lignelser, slik at de ser, men ikke ser, og hører, men ikke forstår.