1 Samuelsbok 18:29
da fryktet Saul enda mer for David, og Saul ble Davids fiende for alltid.
da fryktet Saul enda mer for David, og Saul ble Davids fiende for alltid.
Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.
Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.
Saul ble enda mer redd for David og ble hans fiende for alltid.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende hele tiden.
Saul ble enda mer redd for David, og han ble Davids fiende.
Da ble Saul enda mer redd for David, og han ble Davids fiende for alltid.
Saul fryktet David enda mer og ble Davids fiende for alltid.
Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden.
Saul ble deretter enda mer redd for David og ble stadig hans fiende.
Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden.
Saul grew even more afraid of David. He continually regarded him as an enemy for the rest of his days.
Saul fryktet derfor David enda mer og ble hans fiende til evig tid.
Da blev Saul ved ydermere at frygte for Davids Ansigt, og Saul var Davids Fjende alle Dage.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
And Saul was yet more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende hele tiden.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul var en fiende av David all sin dag.
Og Saul fryktet enda mer for David; og Saul var Davids fiende for alltid.
Sauls frykt for David ble enda større, og han hatet ham dag for dag.
And Saul{H7586} was yet the more{H3254} afraid{H3372} of{H6440} David;{H1732} and Saul{H7586} was David's{H1732} enemy{H341} continually.{H3117}
And Saul{H7586} was yet the more{H3254}{(H8686)} afraid{H3372}{(H8800)} of{H6440} David{H1732}; and Saul{H7586} became David's{H1732} enemy{H341}{(H8802)} continually{H3117}.
Then was Saul the more afrayed, and became his enemye as loge as he lyued.
Then Saul was more & more afrayde of Dauid, and Saul became alway Dauids enemie.
And he was the more afrayde of Dauid, and Saul became alway Dauids enemie.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
and Saul addeth to be afraid of the presence of David yet; and Saul is an enemy with David all the days.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
And Saul's fear of David became all the greater, and he went on hating him, day by day.
Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
Saul became even more afraid of him. Saul continued to be at odds with David from then on.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Da ble Saul meget vred, og dette ordet misbehaget ham, og han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de bare gitt tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?»
9 Og Saul betraktet David med mistillit fra den dagen og fremover.
10 Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i sitt hus, mens David spilte med hånden som hver dag. Og Saul hadde et spyd i hånden.
11 Saul kastet spydet og tenkte: «Jeg skal kaste det mot David og feste ham til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
12 Saul fryktet David, fordi Herren var med ham og hadde forlatt Saul.
13 Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham som høvding over tusen. Og han gikk ut og inn blant folket.
14 David viste klokskap i alt sitt virke, og Herren var med ham.
15 Da Saul så at han var meget klok, ble han redd for ham.
30 Da filisternes fyrster dro ut, skjedde det at David handlet klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble meget ansett.
28 Da Saul så og skjønte at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham,
1 Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.
2 Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.
1 Kampen mellom Sauls hus og Davids hus varte lenge, og David ble stadig sterkere, mens Sauls hus gikk tilbake og ble svakere.
7 Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.
8 En krig brøt igjen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
9 En ond ånd fra Herren kom over Saul mens han satt i huset med spydet i hånden, og David spilte musikk.
10 Saul forsøkte å stikke David med spydet i veggen, men David vek til side fra Saul, så spydet gikk inn i veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
11 Saul sendte bud til Davids hus for å vokte ham og for å drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids hustru, advarte ham: "Hvis du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen."
26 Saul beveget seg langs den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme seg bort fra Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.
20 Men Mikal, Sauls datter, elsket David, og da de fortalte det til Saul, syntes han det var godt.
21 Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, slik at hun kan bli en felle for ham, og filisterenes hånd kan komme over ham.» Saul sa til David: «I dag skal du bli min svigersønn for annen gang.»
22 Så befalte Saul sine tjenere å tale hemmelig med David og si: «Se, kongen har velbehag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
10 Presten sa: "Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Eladalen, det er her, innsvøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er ikke noe annet her." David svarte: "Det finnes ikke noe som det, gi det til meg."
24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25 Da sa Saul: «Så skal dere til David si: 'Kongen har ingen lyst til medgift, men bare hundre forhuder av filisterne for å hevne seg på kongens fiender.'» Saul tenkte å få David til å falle ved filisternes hånd.
11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de forferdet og meget redde.
31 Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.
32 David sa til Saul: «La ingen miste motet av frykt for ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
33 Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe mot ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom.»
2 Fra den dagen tok Saul ham til seg og tillot ikke at han vendte tilbake til sin fars hus.
9 Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
5 David gikk ut og handlet vel i alt som Saul sendte ham til, og Saul satte ham over krigsfolkene. Det var vel behagelig i alles øyne, også blant Sauls tjenere.
5 Da Saul så filistrenes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
21 David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul ble svært glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.
22 Saul sendte bud til Isai og sa: "La David bli stående hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne."
1 David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."
17 Saul sa til David: «Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru. Vær da en tapper mann for meg, og strid Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd komme over ham, men filisternes hånd.»
25 Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
12 Tjenerne til Akisj sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke han de synger om når de danser: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener'?"
4 Da Saul fikk vite at David hadde rømt til Gat, sluttet han å lete etter ham.
37 David fortsatte: «Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også redde meg fra denne filisterens hånd.» Saul sa til David: «Gå, og må Herren være med deg!»
12 Akisj stolte på David og sa: "Han har gjort seg fullstendig forhatte hos sitt eget folk Israel, og derfor vil han være min tjener for alltid."
17 Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
13 Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'
16 Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han vil se og føre min sak, og han vil dømme meg fri fra din hånd.
18 David flyktet og unnslapp, og han kom til Samuel i Rama. Han fortalte ham alt som Saul hadde gjort mot ham. Deretter dro han og Samuel og bodde i Naiot.
33 Da kastet Saul spydet sitt etter ham for å treffe ham. Da skjønte Jonatan at hans far virkelig hadde besluttet å drepe David.
7 Han sa til sine menn: "Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede."
22 Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."
52 Kampen mot filisterne var hard hele Sauls tid. Når Saul så en sterk eller modig mann, tok han ham inn i sin tjeneste.