4 Men filisternes høvdinger ble sinte på ham og sa til ham: "Send mannen tilbake, la ham vende tilbake til det stedet du har tildelt ham. Han skal ikke gå med oss i kamp, for han kan bli en motstander av oss i kampen. Hvordan skulle han kunne få forsoning hos sin herre om ikke ved å bringe hodene til disse mennene?"
5 Er ikke dette David, som de sang om i dansene: 'Saul slo sine tusener, men David sine titusener'?"
6 Da kalte Akis på David og sa til ham: "Så sant Herren lever! Du er rettskaffen og jeg har funnet det godt at du går ut og kommer inn hos meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til i dag. Men i høvdingenes øyne er du ikke god."
7 Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe ondt i filisternes høvdingers øyne."
8 Men David sa til Akis: "Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom foran deg til i dag, siden jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres, kongens fiender?"
9 Akis svarte og sa til David: "Jeg vet at du er god i mine øyne som en Guds engel, men filisternes høvdinger har sagt: 'Han skal ikke gå med oss i krigen.'"
10 Stå derfor tidlig opp i morgen, sammen med din herres tjenere som kom med deg, og stå opp tidlig i morgen, så snart det blir lyst, og dra av sted."