2 Krønikebok 10:13
Kongen svarte dem hardt, han forkastet det råd de eder hadde gitt ham.
Kongen svarte dem hardt, han forkastet det råd de eder hadde gitt ham.
Kongen svarte dem bryskt, og kong Rehabeam forkastet de gamles råd.
Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam forkastet rådet fra de eldste.
Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam avviste rådet fra de eldste.
Kongen svarte dem med fasthet. Rehabeam forkastet de eldste rådene.
Kongen svarte dem hardt, og kong Rehabeam forlot de eldste mennenes råd.
Og kongen svarte dem rått; og kong Rehoboam forkastet rådet fra de gamle mennene,
Kongen svarte dem hardt og avviste de eldres råd.
Kongen svarte dem hardt og forkastet det råd de gamle hadde gitt ham.
Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam avslo de gamles råd.
Men kongen svarte dem hardt, og han forlot de gamle mennes råd.
Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam avslo de gamles råd.
The king answered them harshly. Rejecting the advice of the elders,
Kongen svarte folket hardt og forkastet det råd de gamle hadde gitt ham.
Og Kongen svarede dem haardt, og Kong Rhoboam forlod de Ældstes Raad.
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
Kongen svarte dem hardt, og Rehabeam forkastet det rådet de gamle mennene hadde gitt,
And the king answered them roughly, and King Rehoboam forsook the counsel of the old men.
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
Kongen svarte dem hardt; for kong Rehabeam hadde forlatt rådet til de eldre,
Kongen svarte dem hardt og forkastet det rådet som de eldre mennene hadde gitt ham.
Kongen svarte dem hardt, og kong Rehabeam forkastet de gamles råd.
Og kongen ga dem et hardt svar. Kong Rehabeam brydde seg ikke om de gamle menns råd,
the kynge gaue the an harde answere. And Roboa the kynge forsoke ye councell of the Elders,
And the King answered them sharply: and King Rehoboam left the counsel of the ancient men,
And the king aunswered them cruelly: and king Rehoboam left the counsaile of the aged men,
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
The king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
And the king answereth them sharply, and king Rehoboam forsaketh the counsel of the aged men,
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
And the king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
And the king gave them a rough answer. So King Rehoboam gave no attention to the suggestion of the old men,
The king answered them roughly; and king Rehoboam forsook the counsel of the old men,
The king responded to the people harshly. He rejected the advice of the older men
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam, hvor de sa:
4Din far gjorde vårt åk tungt. Løsne nå det harde arbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
5Han svarte dem: Gå bort og kom tilbake til meg om tre dager. Da gikk folket bort.
6Kongen Rehabeam rådførte seg med de gamle menn som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde. Han sa: Hvordan vil dere råde meg til å svare dette folket?
7De talte til ham og sa: Hvis du i dag vil tjene dette folket og gi dem gode ord, så vil de tjene deg for alltid.
8Men han forkastet de gamles råd som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham og sto i hans tjeneste.
9Han spurte dem: Hva råder dere oss til å svare dette folket som sa til oss: Løsne åket som din far la på oss?
10De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, svarte: Slik skal du si til dette folket som sa til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men løsne det for oss – slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
11Min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre deres åk enda tyngre. Min far tukte dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
12Jeroboam og hele folket kom til Rehabeam på den tredje dagen, slik som kongen hadde sagt: Kom tilbake til meg på den tredje dagen.
13Kongen svarte folket hardt, og han forkastet de gamles råd som de hadde gitt ham.
14Han talte til dem etter de unge mennene råd: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tukte dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
15Kongen hørte ikke på folket; for det var fra Herren at dette kom, for å oppfylle ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte de kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine hjem.
17Men de israelittene som bodde i Judas byer, ble styrt av Rehabeam.
18Kongen Rehabeam sendte Adoram, som hadde oppsyn med pliktarbeidet, men hele Israel steinet ham til døde. Kong Rehabeam skyndte seg opp i vognen for å flykte til Jerusalem.
1Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte om det – han var i Egypt, hvor han hadde flyktet fra kong Salomo – vendte Jeroboam tilbake fra Egypt.
3De sendte bud og kalte ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam, og sa:
4«Din far gjorde vårt åk tungt. Lette noe av den harde tjenesten og det tunge åket din far la på oss, så vil vi tjene deg.»
5Han svarte dem: «Vent i tre dager, og kom så tilbake til meg.» Og folket gikk.
6Kong Rehabeam søkte råd hos de eldste som hadde stått i tjeneste for hans far Salomo mens han levde, og spurte: «Hva råder dere meg til å svare dette folket?»
7De svarte: «Hvis du i dag vil være vennlig mot dette folket, og tale gode ord til dem, vil de være dine tjenere for alltid.»
8Men han forkastet de eldres råd, og rådførte seg i stedet med de unge mennene som hadde vokst opp med ham og sto til tjeneste for ham.
9Han sa til dem: «Hva råder dere meg til å svare dette folket som har bedt meg lette åket min far la på dem?»
10De unge mennene som hadde vokst opp med ham svarte: «Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: ‘Din far gjorde vårt åk tungt; let oss fra det’ – slik skal du si: ‘Min lillefinger er tykkere enn min fars midje!
11Nå har min far lagt et tungt åk på dere, men jeg vil øke det. Min far tukter dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.’»
12På den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik kongen hadde sagt: «Kom tilbake til meg på den tredje dagen.»
14Han talte til dem etter rådet fra de unge mennene og sa: «Jeg vil gjøre deres åk enda tyngre og legge til det. Min far tukter dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.»
15Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hvert menneske til sitt telt, Israel! Se etter ditt eget hus, David.» Så dro hele Israel til sine telt.
17Men over de israelittene som bodde i byene i Juda, regjerte Rehabeam.
18Kong Rehabeam sendte Adoram, som hadde oppsyn med arbeidsplikten, men israelittene steinet ham til døde. Kong Rehabeam skyndte seg da til å stige opp i sin vogn for å flykte til Jerusalem.
19Så gjorde Israel opprør mot Davids hus, og dette varer til denne dag.
1Da Rehabeam hadde etablert sitt kongedømme og styrket sin posisjon, vendte han seg bort fra Herrens lov, og hele Israel med ham.
3«Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
7Med ham samlet det seg udugelige menn, sønner av Belial, og de styrket seg mot Rehabeam, Salomos sønn. Rehabeam var ung og svak i hjertet og klarte ikke motstå dem.
8Og nå ønsker dere å gjøre motstand mot Herrens kongerike i hånden til Davids sønner, mens dere er en stor mengde, og hos dere er gullkalvene som Jeroboam har laget til guder.
27Hvis dette folket går opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende seg til deres herre, Rehabeam, Judas konge. Så vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.
28Da tok kongen råd og laget to gullkalver. Han sa til folket: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egyptens land.
5Profeten Sjemaja kom da til Rehabeam og lederne i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og han sa til dem: 'Så sier Herren: Dere har forlatt meg, og derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.'
1Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
30De ønsket ikke mitt råd og foraktet all min tilrettevisning.
16Rehabeam døde og ble gravlagt hos sine fedre i Davidsbyen. Abia, hans sønn, ble konge etter ham.
43Da svarte alle Judas menn Israels menn og sa: "Fordi kongen er nærmere oss. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist noe av kongens eiendom, eller har vi mottatt noen gave?"
23Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket:
11Herren sa til Salomo: ‘Fordi du har gjort dette, og ikke holdt min pakt og mine lover som jeg befalte deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til din tjener.’
10Kongen Rehabeam laget i stedet for dem skjold av bronse og overlot dem til kommandantene for vaktstyrken som voktet inngangen til kongens hus.
25Dere avviste alle mine råd og aktet ikke på min irettesettelse.
17De styrket Judas kongedømme og gjorde Rehabeam, Salomos sønn, sterk i tre år, for de fulgte David og Salomos vei i tre år.