2 Krønikebok 6:29
hver eneste bønn og påkallelse som noen av hele ditt folk Israel ber, hver enkelt som kjenner sin egen plage og smerte og rekker hendene ut mot dette huset,
hver eneste bønn og påkallelse som noen av hele ditt folk Israel ber, hver enkelt som kjenner sin egen plage og smerte og rekker hendene ut mot dette huset,
så, enhver bønn og enhver nødsbønn som blir bedt av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sin sorg og rekker hendene ut mot dette huset,
og enhver bønn og enhver inderlig begjæring fra et menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin plage og sin smerte og brer hendene ut mot dette huset –
da, hver bønn og hver inderlige bønn fra ethvert menneske og fra hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og smerte og løfter hendene mot dette huset,
hver bønn og hver påkallelse som fremføres av ethvert menneske eller av hele ditt folk Israel, når de er klar over sin plage og sitt elend, og rekker ut hendene mot dette huset,
Så hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir gjort av en hvilken som helst mann, eller av hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og sin sorg og vender sine hender mot dette hus,
Så hvilken som helst bønn eller hvilken som helst bønn som måtte gjøres av noen mann, eller av alt ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen plage og sitt eget sorg, og strekker hendene sine ut i dette huset:
hver bønn, hver ydmyk anmodning som kommer fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og smerte og løfter sine hender mot dette hus,
Hver bønn, enhver påkallelse, som kommer fra hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, når noe av dem kjenner sin plage og sin smerte og rekker ut sine hender mot dette hus,
Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,
da, hva for en bønn eller påkallelse som enn måtte rettes fra en person eller fra hele ditt folk Israel, når hver enkelt kjenner sin egen smerte og sitt eget nød, og strekker ut sine hender i dette huset;
Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,
and when a prayer or plea is made by anyone among Your people Israel—each aware of their own affliction and pain, and spreading out their hands toward this house—
hvert bønn- og bønnfall som åpner seg fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner hver sin plage og sin smerte og strekker ut hendene mot dette huset,
al Bøn, al ydmyg Begjæring, som skeer af hvert Menneske eller af alt dit Folk Israel, som kjender hver sin Plage og sin Smerte og udbreder sine Hænder til dette Huus,
Then what prayer or what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
hver bønn og bønn fra en enkeltperson eller fra hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sorg, og brer hendene ut i dette huset,
Then what prayer or what supplication soever shall be made by any man, or by all your people Israel, when everyone knows his own plague and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
Then what prayer or what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
enhver bønn og enhver anmodning som gjøres av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner hver mann sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut sine hender mot dette hus,
om noen, hvem det enn er av ditt folk Israel, føler sin egen plage og smerte, og sprer sine hender mot dette hus,
hva enn bønn og påkallelse som gjøres av en mann eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut hendene sine mot dette huset;
så hver bønn eller bønnebegjæring som blir fremført av et hvilket som helst menneske eller av hele ditt folk Israel, hvis de innser sin plage og strekker hendene mot dette huset,
what prayer{H8605} and supplication{H8467} soever be made by any man,{H120} or by all thy people{H5971} Israel,{H3478} who shall know{H3045} every man{H376} his own plague{H5061} and his own sorrow,{H4341} and shall spread forth{H6566} his hands{H3709} toward this house:{H1004}
Then what prayer{H8605} or what supplication{H8467} soever shall be made of any man{H120}, or of all thy people{H5971} Israel{H3478}, when every one{H376} shall know{H3045}{(H8799)} his own sore{H5061} and his own grief{H4341}, and shall spread forth{H6566}{(H8804)} his hands{H3709} in this house{H1004}:
who so euer the maketh his prayer or peticion amonge eny maner of men, or amonge all thy people of Israel, yf eny man fele his plage and disease, and spredeth out his handes vnto this house,
Then what prayer and supplication so euer shalbe made of any man, or of all thy people Israel, whe euery one shall knowe his owne plague, and his owne disease, and shall stretch forth his hands toward this house,
Then what supplications and prayers soeuer shalbe made of any man and of all thy people Israel, which shall know euery man his owne sore, and his owne griefe, & shall stretche out their handes towarde this house:
[Then] what prayer [or] what supplication soever shall be made of any man, or of all thy people Israel, when every one shall know his own sore and his own grief, and shall spread forth his hands in this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, or by all your people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
any prayer, any supplication that is for any man, and for all Thy people Israel, when they know each his own plague, and his own pain, and he hath spread out his hands towards this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
what prayer and supplication soever be made by any man, or by all thy people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
Whatever prayer or request for your grace is made by any man, or by all your people Israel, whatever his trouble may be, whose hands are stretched out to this house:
whatever prayer and supplication be made by any man, or by all your people Israel, who shall know every man his own plague and his own sorrow, and shall spread forth his hands toward this house:
When all your people Israel pray and ask for help, as they acknowledge their intense pain and spread out their hands toward this temple,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 Når ditt folk Israel blir beseiret av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg, bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
34 da hør det i himmelen, og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til det landet som du gav til deres fedre.
35 Når himlene er lukket og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet, bekjenner ditt navn og omvender seg fra sin synd fordi du har ydmyket dem,
36 da hør det i himmelen, og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd når du lærer dem den gode veien de skal gå. Send regn over ditt land, som du har gitt ditt folk til arv.
37 Når det er hunger i landet, eller når det kommer pest, sykdom, kornbrenning, gresshopper, eller larver; når fienden beleirer dem i landet ved deres porter, eller hvilken som helst plage eller sykdom som rammer,
38 hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir fremsagt av enhver enkeltperson eller hele ditt folk Israel, når de hver for seg kjenner plagen i sitt eget hjerte og strekker ut sine hender mot dette huset,
39 da hør det i himmelen, der du bor. Tilgi, handle og gi hver enkelt etter hans veier, fordi du kjenner hans hjerte. For du alene kjenner menneskenes hjerter.
24 Hvis ditt folk Israel blir slått av fiender fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn og ber og roper til deg i dette huset,
25 da hør fra himmelen og tilgi ditt folks Israels synd og før dem tilbake til landet som du har gitt dem og deres fedre.
26 Når himmelen lukkes, så det ikke kommer regn, fordi de har syndet mot deg, og de ber, vendt mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd, fordi du har ydmyket dem,
27 så hør fra himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd. Lær dem den gode veien de skal vandre, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk til eiendom.
28 Når det blir hungersnød i landet, eller pest, sot og rust, gresshopper eller biller, eller når fiendene beleirer byene deres, når det kommer slags plager og sykdom,
30 da hør fra himmelen, fra din bolig. Tilgi og gi hver enkelt etter hans veier, slik du kjenner hans hjerte, for bare du kjenner menneskenes hjerter.
37 og de da vender om i sitt fangenskapsland og angrer og påkaller deg i fangenskapet og sier: ‘Vi har syndet, gjort urett og handlet ondt’,
38 og de da vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i det fangenskapslandet de er blitt ført bort til, og de ber, vendt mot sitt land som du gav deres fedre, mot byen du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
39 da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og påkallelse og utfør deres rett, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40 Nå, min Gud, må dine øyne være åpne og dine ører lytte til bønnen som blir bedt på dette stedet.
19 Vend deg nå til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
20 La dine øyne være åpne til dette huset dag og natt, til stedet hvor du har sagt at du vil sette ditt navn, så du hører bønnene som din tjener ber, vendt mot dette stedet.
21 Hør din tjeners og ditt folk Israels påkallelse som de ber, vendt mot dette stedet. Hør dem fra stedet hvor du bor, i himmelen. Hør og tilgi!
22 Hvis noen synder mot sin neste og blir tvunget til å avlegge en ed, og han kommer med eden foran ditt alter i dette huset,
28 "Men vend deg til din tjeners bønn og ydmyke begjæring, Herre min Gud, så du hører ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn i dag.
29 "La dine øyne være åpne mot dette huset natt og dag, mot det stedet du har sagt: 'Mitt navn skal være der,' så du hører den bønn din tjener ber, vendt mot dette stedet.
30 "Hør på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke bønn som de ber, vendt mot dette stedet. Hør dem i himmelen, der du bor. Hør, og tilgi!
31 Dersom en mann synder mot sin neste og pålegges en ed for å bekrefte sin skyld, og han kommer for å sverge foran ditt alter i dette huset,
9 Hvis det kommer ulykke over oss, enten det er sverd, dom, pest eller hungersnød, skal vi stå foran dette huset og for ditt ansikt, for ditt navn er i dette huset. Vi skal rope til deg i vår nød, og du skal høre og frelse oss.
32 Når også en fremmed, som ikke hører til ditt folk Israel, kommer fra et land langt borte for ditt store navns skyld og din sterke hånd og din utstrakte arm, og han kommer og ber vendt mot dette huset,
33 da hør fra himmelen, fra din bolig. Gjør alt som den fremmede roper til deg om, så alle folk på jorden kan lære ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og kjenne at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
34 Når ditt folk går ut i krig mot sine fiender, på den vei du sender dem, og de ber til deg, vendt mot denne byen som du har valgt, og det huset jeg har bygd for ditt navn,
35 da hør fra himmelen deres bønn og påkallelse og gi dem det som er rett.
52 La dine øyne være åpne for din tjeners bønn og for ditt folk Israels bønn, så du hører på dem hver gang de kaller på deg.
13 Når jeg lukker himlene, så det ikke faller regn, eller jeg befaler gresshoppene å fortære landet, eller jeg sender pest blant mitt folk,
14 og mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg, og ber, og søker mitt ansikt, og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.
15 Nå skal mine øyne være åpne og mine ører lytte til bønnene som bes på dette stedet.
42 For de skal høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, og de skal komme og be, vendt mot dette huset.
43 Hør det da i himmelen, der du bor, og gjør alt det som den fremmede ber deg om, slik at alle folkene på jorden kan kjenne ditt navn og frykte deg, slik ditt folk Israel gjør, og vite at ditt navn er blitt påkalt over dette huset som jeg har bygd.
44 Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på veien du sender dem, og de ber til Herren, vendt mot byen du har utvalgt, og mot det huset jeg har bygd for ditt navn,
45 da hør deres bønn og ydmyke begjæring i himmelen, og hjelp dem til deres rett.
47 men dersom de tar det til hjertet i det landet hvor de er bortført, omvender seg og bønnfaller deg i landets fangenskap og sier: 'Vi har syndet, handlet ille og gjort urett,'
48 og dersom de vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendens land, til dem som bortførte dem, og de ber til deg, vendt mot sitt land som du gav deres fedre, mot byen du utvalgte, og mot det huset jeg har bygd for ditt navn,
49 da hør deres bønn og ydmyke begjæring i himmelen, der du bor, og hjelp dem til deres rett.
6 la ditt øre være oppmerksom og dine øyne åpne så du hører din tjeners bønn, som jeg nå bærer frem for deg dag og natt. Jeg ber for israelittene, dine tjenere, og jeg bekjenner syndene vi israelitter har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
12 Så stilte Salomo seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling, strakte ut sine hender,
13 for Salomo hadde laget en plattform av bronse og satt den midt i forgården; den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. Han sto på den, knelte ned foran hele Israels forsamling, strakte ut hendene mot himmelen
54 Da Salomo var ferdig med å be denne bønnen og ydmyke begjæringen til Herren, reiste han seg opp fra foran Herrens alter, der han hadde knelt med hendene løftet mot himmelen.
16 Herre, vår Gud, all denne rikdommen som vi har forberedt for å bygge deg et hus for ditt hellige navn, kommer av din hånd og hører til deg.
17 Så hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og bønnerop, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
59 La disse mine ord, som jeg har bedt for Herrens åsyn, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han hjelper sin tjener og sitt folk Israel til deres rett hver dag som den trenger det,
22 Så sto Salomo framfor Herrens alter, foran hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen.
27 For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener og sagt: ‘Jeg vil bygge deg et hus.’ Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønnen til deg.