2 Kongebok 18:27
Men overfeltherren svarte dem: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ordene bare til din herre og deg? Nei, også til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen skitt og drikke sitt eget urin med dere.'
Men overfeltherren svarte dem: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ordene bare til din herre og deg? Nei, også til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen skitt og drikke sitt eget urin med dere.'
Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren – som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?»
Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren – de skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere!»
Men Rabsjake svarte: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren, som vil spise sin egen skit og drikke sitt eget urin sammen med dere?'
Men Rabsjakeh sa til dem: "Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen dritt og drikke sitt eget piss med dere?"
Men Rabshakeh sa til dem: Har ikke min herre sendt meg for å si dette til dere? Han har sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann sammen med dere.
Men Rabsake svarte: Er det til din herre eller til deg jeg har blitt sendt for å si disse ordene? Nei, det er til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen avføring og drikke sitt eget urin sammen med dere.
Rab-Sjake svarte dem: «Er det bare din herre og deg min herre har sendt meg for å snakke disse ordene? Er det ikke også til mennene som sitter på muren, som vil måtte spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?»
Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?
Rabshakeh svarte: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å formidle disse ordene? Har han ikke sendt meg til de som sitter på muren, slik at de skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»
Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?
But the Rab-shakeh replied, "Has my master sent me to speak these words to your master and to you only? Has he not sent me to the people sitting on the wall—who will have to eat their excrement and drink their urine with you?"
Men overmunnskjenken svarte dem: «Har min herre sendt meg til å si disse tingene til din herre og deg, og ikke til de mennene som sitter på muren og vil spise sin egen ekskrementer og drikke sitt eget urin sammen med dere?
Men Rabsake sagde til dem: Haver min Herre sendt mig til din Herre eller til dig til at tale disse Ord? mon ikke til de Mænd, som sidde paa Muren at æde deres Møg og drikke deres Pis med eder?
But Rab-shakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? hath he not sent me to the men which sit on the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rab-Sjake svarte dem: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke sendt meg til de mennene som sitter på muren, som må spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere?»
But Rabshakeh said to them, Has my master sent me to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men sitting on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? hath he not sent me to the men which sit on the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabsjake sa til dem: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, slik at de kan spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med deg?
Men Rab-Sjake svarte: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ord til din herre og deg? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med deg?'
Men Rabshake sa til dem: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rab-Sjake svarte: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ordene til din herre eller til deg? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen møkk og drikke sin egen urin, sammen med dere, når byen blir beleiret?'
But Rabshakeh{H7262} said{H559} unto them, Hath my master{H113} sent{H7971} me to thy master,{H113} and to thee, to speak{H1696} these words?{H1697} [hath he] not [sent me] to the men{H582} that sit{H3427} on the wall,{H2346} to eat{H398} their own dung,{H6675} and to drink{H8354} their own water{H7272} with you?
But Rabshakeh{H7262} said{H559}{(H8799)} unto them, Hath my master{H113} sent{H7971}{(H8804)} me to thy master{H113}, and to thee, to speak{H1696}{(H8763)} these words{H1697}? hath he not sent me to the men{H582} which sit{H3427}{(H8802)} on the wall{H2346}, that they may eat{H398}{(H8800)} their own dung{H6675}{(H8675)}{H2755}, and drink{H8354}{(H8800)} their own piss{H4325}{H7272}{(H8675)}{H7890} with you?
Neuertheles ye chefe butler sayde vnto the: Hath my lorde then sent me vnto thy lorde, or to the, to speake these wordes? Yee euen vnto the men, which syt vpon the wall, that they maye eate their owne donge and drynke their owne stale wt you.
But Rabshakeh saide vnto them, Hath my master sent me to thy master & to thee to speake these words, and not to the men which sit on the wall, that they may eate their owne doung, and drinke their owne pisse with you?
And Rabsakeh sayde vnto them: Hath my maister sent me to thy maister and thee, to speake these wordes? Hath he not sent me because of the men which sit on the wall, that they may eate their owne dongue, & drinke their owne pisse with you?
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men which sit on the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
But Rabshakeh said to them, Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? Hasn't he sent me to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
And the chief of the butlers saith unto them, `For thy lord, and unto thee, hath my lord sent me to speak these words? is it not for the men, those sitting on the wall to eat their own dung and to drink their own water, with you?'
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? `hath he' not `sent me' to the men that sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But Rabshakeh said unto them, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But the Rab-shakeh said to them, Is it to your master or to you that my master has sent me to say these words? has he not sent me to the men seated on the wall? for they are the people who will be short of food with you when the town is shut in.
But Rabshakeh said to them, "Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? Hasn't he sent me to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?"
But the chief adviser said to them,“My master did not send me to speak these words only to your master and to you. His message is also for the men who sit on the wall, for they will eat their own excrement and drink their own urine along with you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Har jeg kanskje gått opp mot dette landet for å ødelegge det uten Herren? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.»
11 Da sa Eljakim, Sebna og Joah til Rabshake: «Talen du har til tjenerne dine, snakke gjerne på arameisk, for vi forstår det, men snakk ikke til oss på hebraisk så folket på muren hører det.»
12 Men Rabshake svarte: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som med dere må spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann?»
13 Rabshake stilte seg da opp og ropte med høy røst på hebraisk: «Hør ordene til den store kongen, kongen av Assyria!
25 Har jeg nå dratt opp til dette stedet for å ødelegge det uten Herrens vilje? Herren selv sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!
26 Da sa Eljakim, Hilkias sønn, Sjebna og Joah til overfeltherren: 'Vær så snill å tale til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Men tal ikke til oss på judaisk i folkets hørsel, de som står på muren.'
28 Så sto overfeltherren fram og ropte med høy stemme på judaisk og sa: 'Hør den store kongens, Assyrerkongens, ord!
29 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere fra min hånd.
17 Deretter sendte assyrerkongen sin hærfører, overhoffmannen og overfeltherren fra Lakis til kong Hiskia med en stor hær til Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. Da de kom dit, stilte de seg ved vannledningen til den øvre dammen, på veien til vaskerens mark.
18 De ropte på kongen, men Eljakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og skrivaren Sjebna og historieskriveren Joah, sønn av Asaf, gikk ut til dem.
19 Overfeltherren sa til dem: 'Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrerkongen: Hva er det du stoler på?
20 Du sier bare tomme ord når du taler om råd og styrke til krigen. Hvem stoler du nå på, siden du har gjort opprør mot meg?
36 Men folket holdt taushet og svarte ham ikke med et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
37 Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var over husholdningen, og Sjebna, skrivaren, og Joah, Asafs sønn, historieskriveren, til Hiskia med klærne sine revet i sørg, og de fortalte ham Rabshakehs ord.
4 Rabshake sa til dem: «Si til Esekias: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du stoler på?
5 Du sier bare tomme ord, at du har råd og styrke til krig. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg?
21 Men de var stille og svarte ham ikke et ord, for de hadde fått befaling fra kongen om: Dere skal ikke svare ham.
22 Eljakim, Hilkias’ sønn, som var over huset, Sebna sekretæren og Joah, Asafs sønn, protokollføreren, kom til Esekias med revne klær og fortalte ham Rabshakehs ord.
2 Kongen av Assyria sendte Rabshake fra Lakis til Jerusalem, til kong Esekias, med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen til den øverste dammen på veien til valkeplassen.
9 Etter dette sendte Assyrias konge, Sankerib, sine tjenere til Jerusalem mens han selv var ved Lakis med hele sin hærmakt, og de sa til Judas konge Esekias og hele Juda som var i Jerusalem:
10 «Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på, siden dere fortsatt holder dere i Jerusalem under beleiringen?
11 Har ikke Esekias overtalt dere til å gi dere over til å dø av hunger og tørst ved å si: ‘Herren vår Gud skal fri oss ut av Assyrias konges hånd’?
6 og Jesaja sa til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges unge menn har spottet meg med.
31 Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrerkongen: Gjør fred med meg og kom ut til meg, og spis hver av sin egen vinranke og sitt eget fikentre, og drikk hver av sitt eget brønnvann.
32 Til jeg kommer og tar dere med til et land som deres eget, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær og honning, så dere kan leve og ikke dø! Hør ikke på Hiskia, for han fører dere vill når han sier: Herren skal redde oss.
16 Hør ikke på Esekias! For så sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg, så skal hver mann spise av sin egen vinstokk og fiken og drikke av sin egen brønn,
3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, refselse og vanære. Det er som når barna står ved fødselen, men det er ingen kraft til å føde.
4 Kanskje Herren din Gud vil høre ordene til Rabshake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og han vil straffe ham for de ordene Herren din Gud har hørt. Be derfor for den rest som er igjen!»
6 sa Jesaja til dem: «Slik skal dere si til deres herre: 'Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som kongen av Assyrias unge menn har hånet meg med.'
7 Se, jeg vil legge en ånd i ham, så han vil høre et rykte, vende tilbake til sitt eget land, og der vil jeg få ham til å falle for sverdet.»
8 Da Rabshake vendte tilbake, fant han kongen av Assyria i kamp mot Libna; for han hadde hørt at han hadde dratt bort fra Lakis.
3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Dette er en dag med trengsel, straff og vanære. Barna er kommet til fødselsveene, men det er ingen kraft til å føde.»
4 Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene som Rabshake har talt, han som kongen av Assyria, hans herre, har sendt for å håne den levende Gud, og vil straffe ham for de ordene som Herren din Gud har hørt. Be derfor for den rest som er igjen.
8 Rabshake vendte da tilbake og fant kongen av Assyria i ferd med å kjempe mot Libna, for han hadde fått høre at han hadde forlatt Lakis.
9 Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj, som hadde dratt ut for å kjempe mot ham, sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10 «Si dette til Hiskia, Juda konge: La ikke din Gud, som du setter din lit til, narre deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
11 Du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, hvordan de har ødelagt dem fullstendig. Og du skal bli reddet?
17 Sankerib skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og for å tale imot ham. Han sa: «Som nasjonenes guder i de andre landene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal heller ikke Esekias' Gud kunne redde sitt folk fra min hånd.»
18 De ropte med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som stod på muren, for å skremme dem og gjøre dem motløse, slik at de kunne innta byen.
11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle landene; de har ødelagt dem totalt, og likevel skal du bli reddet?
12 Kaken av byggkorn skal du spise. Den skal du bake med menneskeekskrementer i deres nærvær.
15 Og han sa til meg: Se, jeg gir deg kubæsj i stedet for menneskeekskrementer, så du kan lage ditt brød over dem.
17 Herre, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.
18 Det er sant, Herre, at Assyrias konger har lagt alle folkene og deres land øde.
18 Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
5 Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord:
21 Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, dette budskapet til Hiskia: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt den bønnen du ba til meg angående Sankerib, Assyrias konge.
22 Dette er det ordet Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
3 Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: «Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg?» Hiskia svarte: «De kom til meg fra et fjernt land, fra Babylon.»
18 La ikke Esekias forføre dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av folkenes guder reddet sine land fra kongen av Assyria?