2 Kongebok 2:12
Elisja så det og ropte: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!» Og han så ham ikke mer. Han tok sine klær og rev dem i to stykker.
Elisja så det og ropte: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!» Og han så ham ikke mer. Han tok sine klær og rev dem i to stykker.
Elisa så det og ropte: Min far, min far! Israels vogn og dets ryttere! Og han så ham ikke mer. Han grep tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
Elisja så det og ropte: "Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!" Og han så ham ikke mer. Da grep han sine klær og rev dem i to stykker.
Elisja så det og ropte: Min far, min far! Israels vogner og ryttere! Så så han ham ikke mer. Han grep klærne sine og rev dem i to stykker.
Elisja så det og ropte: 'Min far, min far! Israels vogner og ryttere!' Da han ikke lenger kunne se Elia, tok han tak i klærne sine og rev dem i to.
Elisja så det og ropte: "Min far, min far, Israels stridsvogn og ryttere!" Og han så ham ikke mer. Så tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker.
Og Elisja så det, og han ropte: «Min far, min far, Israels stridsvogn og dets ryttere!» Og han så ham ikke lenger; og han tok sine egne klær og rev dem i to stykker.
Elisja så det og ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mer. Han grep i sine klær og rev dem i to stykker.
Elisja så det og ropte: "Far, far, Israels vogner og ryttere!" Og da han ikke lenger kunne se ham, tok han tak i klærne sine og rev dem i to.
Elisja så det og ropte: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!» Da han ikke så ham lenger, tok han tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
Elisa så dette og ropte: «Min far, min far, Israels vogn og hestene!» Men han fikk ham ikke se mer; han tok da sitt eget klede og rev det i to.
Elisja så det og ropte: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!» Da han ikke så ham lenger, tok han tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
Elisha saw this and cried out, 'My father, my father! The chariots and horsemen of Israel!' And he saw him no more. Then he took hold of his own clothes and tore them into two pieces.
Elisja så det og ropte: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!" Han så ham ikke mer. Så grep han fatt i klærne sine og rev dem i to.
Og Elisa saae det, og han raabte: Min Fader, min Fader, Israels Vogn og hans Ryttere! og han saae ham ikke ydermere; og han tog fat paa sine Klæder og rev dem i to Stykker.
And Elisha saw it, and he cried, My father, my father, the chariot of Israel, and the horsemen thereof. And he saw him no more: and he took hold of his own clothes, and rent them in two pieces.
Elisja så det, og han ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke lenger. Han tok fast i sine egne klær og rev dem i to stykker.
And Elisha saw it, and he cried, My father, my father, the chariot of Israel and its horsemen. And he saw him no more: and he took hold of his own clothes, and tore them in two pieces.
And Elisha saw it, and he cried, My father, my father, the chariot of Israel, and the horsemen thereof. And he saw him no more: and he took hold of his own clothes, and rent them in two pieces.
Elisja så det, og ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Han så ham ikke mer. Og han tok fatt i sine egne klær og rev dem i to stykker.
Elisja så det og ropte: 'Min far, min far, Israels vogner og ryttere!' Han så ham ikke mer, og han tok tak i klærne sine og rev dem i to deler.
Elisja så det og ropte: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mer. Og han tok tak i sine egne klær og rev dem i to stykker.
Da Elisja så det, ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Han så ham ikke mer, og han sørget dypt.
And Elisha{H477} saw{H7200} it, and he cried,{H6817} My father,{H1} my father,{H1} the chariots{H7393} of Israel{H3478} and the horsemen{H6571} thereof! And he saw{H7200} him no more: and he took hold{H2388} of his own clothes,{H899} and rent{H7167} them in two{H8147} pieces.{H7168}
And Elisha{H477} saw{H7200}{(H8802)} it, and he cried{H6817}{(H8764)}, My father{H1}, my father{H1}, the chariot{H7393} of Israel{H3478}, and the horsemen{H6571} thereof. And he saw{H7200}{(H8804)} him no more: and he took hold{H2388}{(H8686)} of his own clothes{H899}, and rent{H7167}{(H8799)} them in two{H8147} pieces{H7168}.
But Eliseus sawe it, & cryed: My father, my father, the charetman of Israel and his horsme. And he sawe him nomore. And he toke holde of his clothes, and rente them in two peces,
And Elisha saw it, and he cryed, My father, my father, the charet of Israel, and the horsemen thereof: and he sawe him no more: and he tooke his owne clothes, and rent them in two pieces.
And Elisa sawe, and cryed: O my father, O my father, the charet of Israel, and the horsemen thereof. And he sawe him no more: and he toke his owne clothes, and rent them in two peeces.
And Elisha saw [it], and he cried, My father, my father, the chariot of Israel, and the horsemen thereof. And he saw him no more: and he took hold of his own clothes, and rent them in two pieces.
Elisha saw it, and he cried, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen of it! He saw him no more: and he took hold of his own clothes, and tore them in two pieces.
And Elisha is seeing, and he is crying, `My father, my father, the chariot of Israel, and its horsemen;' and he hath not seen him again; and he taketh hold on his garments, and rendeth them into two pieces.
And Elisha saw it, and he cried, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen thereof! And he saw him no more: and he took hold of his own clothes, and rent them in two pieces.
And Elisha saw it, and he cried, My father, my father, the chariots of Israel and the horsemen thereof! And he saw him no more: and he took hold of his own clothes, and rent them in two pieces. [
And when Elisha saw it he gave a cry, My father, my father, the carriages of Israel and its horsemen! And he saw him no longer; and he was full of grief.
Elisha saw it, and he cried, "My father, my father, the chariots of Israel and its horsemen!" He saw him no more: and he took hold of his own clothes, and tore them in two pieces.
While Elisha was watching, he was crying out,“My father, my father! The chariot and horsemen of Israel!” Then he could no longer see him. He grabbed his clothes and tore them in two.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det skjedde da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en storm, at Elia og Elisja gikk fra Gilgal.
2 Elia sa til Elisja: «Bli værende her, for Herren har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de gikk ned til Betel sammen.
3 Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa: «Vet du at i dag vil Herren ta din mester fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
4 Elia sa til ham: «Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.» Men han svarte: «Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de kom til Jeriko.
5 Profetdisiplene i Jeriko nærmet seg Elisja og sa: «Vet du at i dag vil Herren ta din mester fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
6 Elia sa til ham: «Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.» Og han svarte: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de gikk begge sammen.
7 Femti av profetdisiplene gikk og sto på avstand, mens de to sto ved Jordan.
8 Da tok Elia kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet; det delte seg i to, og de gikk tørrskodd over.
9 Da de hadde kommet over, sa Elia til Elisja: «Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.» Elisja svarte: «La meg få en dobbel del av din ånd!»
10 Elia sa: «Du har bedt om noe vanskelig. Hvis du ser meg når jeg blir tatt fra deg, skal det bli slik for deg. Hvis ikke, så blir det ikke slik.»
11 Mens de gikk og snakket sammen, kom det plutselig en ildvogn og ildhester og skilte de to ad, og Elia fór opp til himmelen i stormen.
13 Han plukket opp Elias kappe som hadde falt av ham, og vendte tilbake og sto ved bredden av Jordan.
14 Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, og slo på vannet med den og sa: «Hvor er Herren, Elias Gud?» Da han slo på vannet, delte det seg i to og Elisja gikk over.
15 Profetdisiplene fra Jeriko så det på avstand og sa: «Elias ånd hviler over Elisja.» Så kom de for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham.
16 De sa til ham: «Se, det er femti sterke menn hos dine tjenere. La dem gå og søke etter din mester. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene.» Men han sa: «Dere skal ikke sende dem.»
14 Da Elisha ble syk med den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far, Israels vogner og ryttere!"
15 Elisha sa til ham: "Ta en bue og piler," så tok han en bue og piler til seg.
8 Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så han kan få vite at det er en profet i Israel.
9 Så kom Naaman med sine hester og vogner og sto ved inngangen til Elisjas hus.
19 Elia dro av sted derfra og fant Elisha, Sjafats sønn, som holdt på å pløye med tolv par okser foran seg. Selv gikk han med det tolvte paret. Elias kom bort til Elisha og kastet kappen sin over ham.
20 Elisha lot oksene stå, løp etter Elias og sa: «La meg først få gi min far og min mor et farvelkyss. Så vil jeg følge deg.» Elias svarte: «Gå tilbake! Hva har jeg gjort deg?»
21 Elisha vendte da tilbake, tok et par okser og slaktet dem. Med plogen og seletøyet kokte han kjøttet og gav folket mat. Så reiste han seg, fulgte Elias og ble hans tjener.
17 Elisja ba: 'Herre, åpne hans øyne, så han kan se.' Herren åpnet tjenerens øyne, og han så fjellet fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
11 Da grep David sammen med sine menn sine klær og rev dem i stykker.
30 Ahia tok tak i den nye kappen han hadde på seg, rev den i tolv stykker
46 Herrens hånd kom over Elia, og han bandt opp kappen om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
30 Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine mens han gikk langs muren. Folket så at han hadde sekkestrie under klærne, innerst på kroppen.
31 Han sa: 'Måtte Gud la det gå meg ille, ja enda verre, om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, blir stående på ham i dag!'
12 Da sa deres far til dem: 'Hvilken vei gikk han?' Hans sønner hadde sett hvilken vei Guds mannen, som var kommet fra Juda, gikk.
12 Da de så opp fra avstand, kjente de ham ikke igjen, og de gråt høyt. De rev i stykker sine kapper og kastet støv over hodet mot himmelen.
16 Og han sa: «Bli med meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med i sin vogn.
26 Men Elisja sa til ham: Var ikke min ånd med deg da mannen steg ned fra vognen for å møte deg? Er det tid for å ta imot penger og klær, oliventrær og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestepiker?
27 Da Samuel vendte seg for å gå, grep Saul fatt i kanten av kappen hans, og den revnet.
11 Elisha stirret fast på ham til det ble ubehagelig, og så begynte gudsmannen å gråte.
12 Haza'el spurte: 'Hvorfor gråter min herre?' Han svarte: 'Fordi jeg vet hvilket ondt du vil gjøre mot israelittene. Du vil sette deres festninger i brann, drepe deres unge menn med sverd, knuse deres småbarn og skjære opp deres gravide kvinner.'
14 Haza'el dro fra Elisha og gikk til sin herre. Han spurte ham: 'Hva sa Elisha til deg?' Haza'el svarte: 'Han sa at du vil sikkert bli frisk.'
11 Da kongen hørte lovens ord, rev han i sine klær.
20 Da de kom til Samaria, sa Elisja: 'Herre, åpne deres øyne, så de kan se.' Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg slå dem ned, min far?'
8 De svarte: ‘En mann med hårkledd kappe og et lærbelte om livet.’ Da sa han: ‘Det er Elia fra Tisjbe.’
41 Så hastet han til å fjerne båndet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
13 Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
19 Han sa til henne: «Gi meg din sønn.» Han tok ham fra hennes armer, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Han ropte til Herren og sa: «Herre, min Gud, har du også gjort dette mot denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»
21 Deretter strakte han seg tre ganger ut over gutten og ropte til Herren: «Herre, min Gud, la barnets sjel komme tilbake i ham!»
27 Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk sakte omkring.
13 Kongen sa: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende menn og hente ham.' Det ble meldt til ham: 'Han er i Dotan.'
31 Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine og la seg på jorden. Alle hans tjenere sto omkring ham med sønderrevne klær.
1 En kvinne fra profetenes disipler ropte til Elisja og sa: «Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå er kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.»
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er sikkert Israels konge.» Og de svingte av for å angripe ham. Men Josjafat ropte.