1 Kongebok 21:27
Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk sakte omkring.
Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk sakte omkring.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie om kroppen. Han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og forsiktig.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie på kroppen; han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og rolig.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok sekkestrie på kroppen, fastet, la seg i sekkestrie og gikk stillferdig omkring.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet og gikk i sorg.
Da Akab hørte disse ord, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk og fastet. Han lå i sekk og gikk omkring nedslått.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, la sekk på kroppen, og fastet; så la han seg i sekken og beveget seg stille rundt.
Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekk og fastet. Han lå i sekken og gikk ydmykt omkring.
Da Akab hørte dette budskapet, rev han klærne sine, tok seg en sekk på kroppen og fastet. Han lå i sekken og oppførte seg ydmykt.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.
Da Ahab hørte disse ord, rev han klærne sine, kledde seg i sekkelær, fastet, la seg i sekkelær og opptrådte stille.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.
When Ahab heard these words, he tore his clothes, put on sackcloth, and fasted. He lay in sackcloth and went about meekly.
Da Akab hørte disse ordene, flerret han sine klær, kledde seg i sekk, fastet, sov i sekk og gikk ydmyk.
Og det skede, der Achab hørte disse Ord, da sønderrev han sine Klæder og lagde en Sæk paa sit Kjød og fastede, og han laae i Sækken og gik sagteligen.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he rent his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet, og lå i sekkestrie, og gikk stille rundt.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he tore his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he rent his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
Da Ahab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet og lå i sekkestrie og gikk dempet.
Men da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk, fastet, lå i sekk og gikk rundt sorgtynget.
Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestoff, fastet og lå i sekkestoff, og gikk stille rundt.
Da Akab hørte disse ordene, sørget han dypt, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk stille omkring.
And it came to pass, when Ahab{H256} heard{H8085} those words,{H1697} that he rent{H7167} his clothes,{H899} and put{H7760} sackcloth{H8242} upon his flesh,{H1320} and fasted,{H6684} and lay{H7901} in sackcloth,{H8242} and went{H1980} softly.{H328}
And it came to pass, when Ahab{H256} heard{H8085}{(H8800)} those words{H1697}, that he rent{H7167}{(H8799)} his clothes{H899}, and put{H7760}{(H8799)} sackcloth{H8242} upon his flesh{H1320}, and fasted{H6684}{(H8799)}, and lay{H7901}{(H8799)} in sackcloth{H8242}, and went{H1980}{(H8762)} softly{H328}.
But whan Achab herde these wordes, he rete his clothes, & put a sack cloth on his body, & fasted, and slepte in sack cloth, and wente aboute hanginge downe his heade.
Nowe when Ahab heard those wordes, he rent his clothes, & put sackcloth vpon him and fasted, and lay in sackecloth and went softely.
And it fortuned, that whe Ahab heard those wordes, he rent his clothes, and put sackcloth about his flesh, and fasted, and lay in sackcloth & wene bare foote.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he rent his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
It happened, when Ahab heard those words, that he tore his clothes, and put sackcloth on his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
And it cometh to pass, at Ahab's hearing these words, that he rendeth his garments, and putteth sackcloth on his flesh, and fasteth, and lieth in sackcloth, and goeth gently.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he rent his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
And it came to pass, when Ahab heard those words, that he rent his clothes, and put sackcloth upon his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
Hearing these words, Ahab, in great grief, put haircloth on his flesh and went without food, sleeping in haircloth, and going about quietly.
It happened, when Ahab heard those words, that he tore his clothes, and put sackcloth on his flesh, and fasted, and lay in sackcloth, and went softly.
When Ahab heard these words, he tore his clothes, put on sackcloth, and fasted. He slept in sackcloth and walked around dejected.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
29 'Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for Meg? Fordi han har ydmyket seg, vil jeg ikke føre ondskapen i hans dager. Men i hans sønns dager vil jeg føre ondskapen over hans hus.'
1 Da kong Hiskia hørte det, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
30 Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine mens han gikk langs muren. Folket så at han hadde sekkestrie under klærne, innerst på kroppen.
1 Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, ikledde seg sekk og gikk inn i Herrens hus.
11 Da kongen hørte lovens ord, rev han i sine klær.
19 Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.
42 Så gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
4 Akab gikk hjem, sint og opprørt over ordet Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg min fedrearv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
5 Da kom hans kone Jesabel inn til ham og spurte: 'Hvorfor er du så mismodig at du ikke spiser?'
8 Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så han kan få vite at det er en profet i Israel.
5 Da trodde menneskene i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
6 Ordet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
27 fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og fordi du ydmyket deg for meg, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren.
24 'Den av Akabs slekt som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler spise.'
25 Det har aldri vært noen som Akab, som solgte seg til å gjøre det onde i Herrens øyne, forledet av sin kone Jesabel.
26 Han oppførte seg avskyelig ved å følge avgudene, som amorittene hadde gjort, den samme som Herren drev ut foran Israels barn.
19 Fordi ditt hjerte var ømt og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for mitt ansikt, har jeg også hørt deg, sier Herren.
45 På et øyeblikk ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab steg opp i vognen og dro til Jisre'el.
46 Herrens hånd kom over Elia, og han bandt opp kappen om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
31 Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine og la seg på jorden. Alle hans tjenere sto omkring ham med sønderrevne klær.
1 Den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels barn seg med faste, sekkestrie og jord på seg.
1 Etter disse hendelsene skjedde det at Nabots vingård, som lå i Jisre'el ved siden av palasset til Akab, kongen av Samaria.
12 Herren, hærskarenes Gud, kalte på denne dagen til gråt og sorg, til å barbere hodet og binde seg med sekk.
12 ”Men nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage.
13 Riv i hjertene deres og ikke klærne, vend om til Herren deres Gud! For Han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og Han angrer det onde Han truer med.
15 Da Jesabel hørte at Nabot var steinet til døde, sa hun til Akab: 'Reis deg og ta vingården til Nabot fra Jisre'el som han nektet å gi deg for penger. Nabot lever ikke lenger, han er død.'
16 Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp for å gå ned til Nabots vingård og ta den i besittelse.
17 Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
18 'Reis deg og gå ned for å møte Akab, Israels konge, i Samaria. Han er nå i Nabots vingård for å ta den i besittelse.'
1 Da Mordekai fikk høre om alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske og gikk ut i byen og ropte høyt og bittert.
30 Ahab, Omris sønn, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, mer enn alle som var før ham.
31 Som om det ikke var nok at han gikk i Jeroboams, Nebats sønns, synder, tok han også til ekte Jesabel, datteren til Etba'al, sidoniernes konge. Han begynte å tjene Ba'al og tilbe ham.
3 Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og bønner, med faste, i sekk og aske.
2 Så gikk Elia for å vise seg for Akab. Hungersnøden var hard i Samaria.
3 Akab kalte til seg Obadja, som var over slottet. Obadja fryktet Herren meget.
31 Hans tjenere sa til ham: "Hør, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje han lar din sjel leve."
32 De bandt sekkestrie om hoftene sine og tau rundt hodene sine, kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve!" Han sa: "Lever han fortsatt? Han er min bror."
9 I brevene skrev hun: 'Proklamer en faste og sett Nabot i folkets hovedsete.'
3 Og i hver eneste provins der kongens ord og lov nådde fram, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange la seg i sekkestrie og aske.
3 Josafat ble redd og vendte sitt ansikt mot Herren for å søke ham. Han utropte en faste for hele Juda.
20 Akab sa til Elias: 'Har du funnet meg, min fiende?' Elias svarte: 'Ja, jeg har funnet deg fordi du har solgt deg selv til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.'
9 Men Obadja sa: 'Hva har jeg syndet, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?'
12 De proklamerte faste og satte Nabot i folkets hovedsete.
8 Klager som en jomfru, kledd i sekkelerret, for sin ungdoms ektemann.
20 Da sto Job opp, rev sin kappe i stykker og klippet håret av sitt hode. Han kastet seg til jorden og tilba,
14 Hellig en faste, kall sammen en hellig samling. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren.
3 Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne og kappen min, og jeg røsket ut hår fra hodet og skjegget mitt og satt i sjokk.
11 Da grep David sammen med sine menn sine klær og rev dem i stykker.
13 Men jeg, da de var syke, kledde jeg meg i sekk; jeg ydmyket meg med faste, men min bønn vendte tilbake til mitt fang.