1 Kongebok 21:9
I brevene skrev hun: 'Proklamer en faste og sett Nabot i folkets hovedsete.'
I brevene skrev hun: 'Proklamer en faste og sett Nabot i folkets hovedsete.'
I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte fremst blant folket.
I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket.
I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot i fremste rekke for folket.'
I brevene skrev hun: 'Kall inn til faste og sett Nabot fremfor folket.'
I brevene skrev hun: «Kunngjør en faste og plasser Naboth blant folkets fremste.»
Og hun skrev i brevene: Proklamer en fastedag, og sett Nabot høyt blant folket.
I brevene skrev hun: «Proklamer en faste og sett Naboth øverst blant folket.»
Hun skrev i brevene: "Utlys en faste og sett Nabot fremst blant folkene.
I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
I brevene sto det skrevet: «Proklamer et faste og sett Naboth opp på hedersplass blant folket.»
I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
In those letters she wrote, 'Proclaim a fast and seat Naboth in a prominent place among the people.'
I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot fremst blant folket.'
Og hun skrev i Brevene og sagde: Lader udraabe en Faste og sætter Naboth øverst iblandt Folket.
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
Hun skrev i brevene og sa: Kunngjør en faste og la Naboth sitte fremtredende blant folket.
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
I brevene skrev hun: «Proklamer en faste, og sett Naboth øverst blant folket.
I brevene skrev hun: 'La det bli utlyst en faste, og sett Naboth foran folket.
Hun skrev i brevene: Proklamer en faste, og sett Naboth foran folket.
I brevet sa hun: La det bli fastsatt en dag for offentlig sorg, og sett Naboth øverst blant folket.
And she wrote{H3789} in the letters,{H5612} saying,{H559} Proclaim{H7121} a fast,{H6685} and set{H3427} Naboth{H5022} on high{H7218} among the people:{H5971}
And she wrote{H3789}{(H8799)} in the letters{H5612}, saying{H559}{(H8800)}, Proclaim{H7121}{(H8798)} a fast{H6685}, and set{H3427}{(H8685)} Naboth{H5022} on high{H7218} among the people{H5971}:
and wrote thus in ye letter: Proclame a fast, and set Naboth aboue in the people,
And shee wrote in the letters, saying, Proclaime a fast, and set Naboth among the chiefe of the people,
And she wrote in the letter, saying: Proclayme a fast, and set Naboth on hye among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
She wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
and she writeth in the letters, saying, `Proclaim a fast, and cause Naboth to sit at the head of the people,
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And in the letter she said, Let a time of public sorrow be fixed, and put Naboth at the head of the people;
She wrote in the letters, saying, "Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people.
This is what she wrote:“Observe a time of fasting and seat Naboth in front of the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Sett to onde menn mot ham, som kan vitne mot ham og si: Du har forbannet Gud og kongen! Så før ham ut og stein ham til han er død.'
11 Mennene i byen, de eldste og de frie menn som bodde der, gjorde som Jesabel hadde pålagt dem i brevene hun hadde sendt.
12 De proklamerte faste og satte Nabot i folkets hovedsete.
13 Så kom de onde mennene og satte seg mot ham, og vitnet mot Nabot foran folket og sa: 'Nabot har forbannet Gud og kongen.' Derfor tok de ham ut av byen og steinet ham til døde.
14 Deretter sendte de beskjed til Jesabel og sa: 'Nabot er steinet til døde.'
15 Da Jesabel hørte at Nabot var steinet til døde, sa hun til Akab: 'Reis deg og ta vingården til Nabot fra Jisre'el som han nektet å gi deg for penger. Nabot lever ikke lenger, han er død.'
16 Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp for å gå ned til Nabots vingård og ta den i besittelse.
17 Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
18 'Reis deg og gå ned for å møte Akab, Israels konge, i Samaria. Han er nå i Nabots vingård for å ta den i besittelse.'
19 Du skal si til ham: 'Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i besittelse?' Du skal si til ham: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod.'
20 Akab sa til Elias: 'Har du funnet meg, min fiende?' Elias svarte: 'Ja, jeg har funnet deg fordi du har solgt deg selv til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.'
1 Etter disse hendelsene skjedde det at Nabots vingård, som lå i Jisre'el ved siden av palasset til Akab, kongen av Samaria.
2 Akab sa til Nabot: 'Gi meg din vingård så jeg kan bruke den som en grønnsakshage, siden den ligger nær huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller hvis du foretrekker det, vil jeg betale deg i penger.'
3 Men Nabot svarte Akab: 'Det være langt fra meg, fra Herren, å gi deg min fedrearv.'
4 Akab gikk hjem, sint og opprørt over ordet Nabot fra Jisre'el hadde sagt til ham: 'Jeg vil ikke gi deg min fedrearv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
5 Da kom hans kone Jesabel inn til ham og spurte: 'Hvorfor er du så mismodig at du ikke spiser?'
6 Han svarte henne: 'Fordi jeg snakket med Nabot fra Jisre'el og sa til ham: Gi meg vingården din for penger, eller hvis du heller vil ha det, gir jeg deg en annen vingård i bytte. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vingården min.'
7 Jesabel, hans kone, sa til ham: 'Er du ikke konge i Israel? Reis deg, spis og la hjertet ditt være godt. Jeg skal gi deg Nabots vingård fra Jisre'el.'
8 Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de frie menn i byen der Nabot bodde.
25 Jehu sa til Bidkar, offiseren sin: 'Ta ham opp og kast ham på Nabots jisreelittens åker. For husk hvordan vi to red sammen med hans far Ahab da Herren uttalte dette budskapet mot ham:
26 'Jeg så Nabots og sønnene hans blod i går, sier Herren. Jeg vil gjengjelde dette på denne åkeren, sier Herren.' Så kast ham der, som Herren har sagt.
27 Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk sakte omkring.
28 Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
22 Jeg vil gjøre ditt hus som huset til Jeroboam, Nebats sønn, og som huset til Baesja, Ahijas sønn, på grunn av den provokasjonen du har frembrakt, og fordi du har fått Israel til å synde.'
23 Om Jesabel har Herren også talt og sagt: 'Hunder skal fortære Jesabel ved Jisre'els mur.'
24 'Den av Akabs slekt som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler spise.'
25 Det har aldri vært noen som Akab, som solgte seg til å gjøre det onde i Herrens øyne, forledet av sin kone Jesabel.
1 Ahab fortalte Jezabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2 Da sendte Jezabel en budbærer til Elia og sa: «La gudene gjøre så mot meg og mer til om jeg ikke gjør din sjel lik en av deres i morgen på denne tid.»
33 Han sa: 'Kast henne ned!' Så kastet de henne ned, og blodet hennes sprutet på veggen og hestene. De trampet henne ned.
34 Han gikk inn, spiste og drakk, og sa: 'Se til denne forbannede kvinnen og gravlegg henne, for hun er en kongedatter.'
35 Men da de gikk for å gravlegge henne, fant de ikke annet enn skallen, føttene og hendene hennes.
36 De vendte tilbake og fortalte dette til Jehu, som sa: 'Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elias, tisjbiten: På Jisreels område skal hundene ete kjøttet av Jesabel.
37 Jesabels lik skal ligge som gjødsel på marken i Jisreels område, så ingen kan si: Dette er Jesabel.'
7 Du skal slå din herre Ahabs hus. Jeg vil hevne blodet av mine tjenere profetene og av alle Herrens tjenere på Jesabel.
21 Da sa Joram: 'Spenn for vognen!' Og de spente for vognen hans. Joram, Israels konge, og Ahazja, Judas konge, dro ut hver i sin vogn for å møte Jehu. De møtte ham på Nabots jisreelittens mark.
30 Da Jehu kom til Jisreel og Jesabel hørte det, sminket hun øynene, pyntet håret og kikket ut av vinduet.
19 Nå skal dere kalle til meg alle Baals profeter, alle hans tjenere og alle hans prester. La ingen mangle, for jeg har et stort offer å gi til Baal. Den som ikke kommer, skal dø.» Men Jehu handlet svikefullt for å utrydde Baals tjenere.
20 Og Jehu sa: «Utslyst en hellig forsamling for Baal!» Og de kunngjorde det.
9 Jeg skal gjøre Ahabs hus lik Jeroboams, Nebats sønns hus, og lik Baesjas, Ahias sønns hus.
10 Jesabel skal hundene spise på Jisreels mark, og ingen skal gravlegge henne.' Så åpnet han døren og flyktet.
12 Da kom det et brev til ham fra profeten Elia, hvor det sto: Slik sier Herren, din far Davids Gud: Du har ikke fulgt i din far Josjafats vei og Judas konge Asas vei,
13 men har vandret i Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse som Akabs hus drev, og du har drept dine brødre, din egen fars hus, som var bedre enn deg.
9 Om morgenen gikk han ut, stilte seg opp og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har gjort opprør mot min herre og drept ham. Men hvem har drept alle disse?
20 Akab sendte bud til alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.
22 Deres navn skal brukes som en forbannelse blant alle Judas bortførte i Babylon, når man sier: ‘Måtte Herren gjøre med deg som med Sidkia og Akab, som Babylons konge stekte i ilden!’
7 Så lot han utrope over Ninive: Ved kongens og hans stormenns bud skal verken menneske eller dyr, storfe eller småfe, få smake noe. De skal ikke beite eller drikke vann.
5 Da trodde menneskene i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
23 La oss få to okser. La dem velge én okse for seg selv, skjære den i stykker og legge den på veden uten å sette ild til den. Jeg vil tilberede den andre oksen og legge den på veden uten å sette ild til den.
9 I det femte regjeringsåret til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, i den niende måneden, ble en faste utropt foran Herrens ansikt for hele folket i Jerusalem og for alle som kom fra byene i Juda.