Daniel 9:3
Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og bønner, med faste, i sekk og aske.
Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og bønner, med faste, i sekk og aske.
Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og inderlige bønner, med faste, sekkestrie og aske.
Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham i bønn og bønnerop, med faste, sekkestrie og aske.
Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham med bønn og inntrengende bønn, med faste, iført sekkestrie og aske.
Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og faste, kledd i sekk og aske.
Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke henvendelser, med faste, sekkestrie og aske.
Jeg vendte derfor ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og begjæring, med faste og i sekk og aske.
Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.
Jeg vendte mitt ansikt mot Herren, min Gud, for å søke ham gjennom bønn og påkallelser, med faste, sekkklær og aske.
Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.
So I turned my attention to the Lord God, seeking Him in prayer and petitions, with fasting, sackcloth, and ashes.
Så vendte jeg mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og inntrengende bønner, med faste, i sekk og aske.
Og jeg vendte mit Ansigt til den Herre Gud, at søge (ham) ved Bøn og (ydmyge) Begjæringer, med Faste og Sæk og Aske.
And I set my face unto the Lord God, to seek by prayer and supplications, with fasting, and sackcloth, and ashes:
Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham ved bønn og ydmyke bønner, med faste og i botsdrakt og aske.
And I set my face toward the Lord God, to seek by prayer and petitions, with fasting, sackcloth, and ashes:
And I set my face unto the Lord God, to seek by prayer and supplications, with fasting, and sackcloth, and ashes:
Jeg vendte ansiktet mitt mot Herren Gud for å søke ham med bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og ydmyke forespørsler, med faste, sekk og aske.
Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham gjennom bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
Jeg vendte mitt ansikt til Herren Gud i bønn, ba om hans nåde, fastet, kledde meg i sekkestrie og aske.
And I set{H5414} my face{H6440} unto the Lord{H136} God,{H430} to seek{H1245} by prayer{H8605} and supplications,{H8469} with fasting{H6685} and sackcloth{H8242} and ashes.{H665}
And I set{H5414}{(H8799)} my face{H6440} unto the Lord{H136} God{H430}, to seek{H1245}{(H8763)} by prayer{H8605} and supplications{H8469}, with fasting{H6685}, and sackcloth{H8242}, and ashes{H665}:
ad I turned me vnto God the LORDE, for to praye and make myne intercessio, with fastinge, sackcloth ad ashes
And I turned my face vnto the Lord God, and sought by prayer and supplications with fasting and sackcloth and ashes.
And I turned my face vnto the Lord God, and sought by prayer and supplication, with fasting, sackcloth, and asshes.
And I set my face unto the Lord God, to seek by prayer and supplications, with fasting, and sackcloth, and ashes:
I set my face to the Lord God, to seek by prayer and petitions, with fasting and sackcloth and ashes.
and I set my face unto the Lord God, to seek `by' prayer and supplications, with fasting, and sackcloth, and ashes.
And I set my face unto the Lord God, to seek by prayer and supplications, with fasting and sackcloth and ashes.
And I set my face unto the Lord God, to seek by prayer and supplications, with fasting and sackcloth and ashes.
And turning my face to the Lord God, I gave myself up to prayer, requesting his grace, going without food, in haircloth and dust.
I set my face to the Lord God, to seek by prayer and petitions, with fasting and sackcloth and ashes.
So I turned my attention to the Lord God to implore him by prayer and requests, with fasting, sackcloth, and ashes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i mange dager, og jeg fastet og ba for Gud i himmelen.
5 Jeg sa: 'Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud som holder fast ved sin pakt og sin kjærlighet mot dem som elsker ham og holder hans bud,
6 la ditt øre være oppmerksom og dine øyne åpne så du hører din tjeners bønn, som jeg nå bærer frem for deg dag og natt. Jeg ber for israelittene, dine tjenere, og jeg bekjenner syndene vi israelitter har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
3 Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne og kappen min, og jeg røsket ut hår fra hodet og skjegget mitt og satt i sjokk.
4 Alle som skjalv for Israels Guds ord på grunn av denne utroskapen hos de hjemvendte, samlet seg rundt meg mens jeg satt i sjokk frem til ettermiddagsofferet.
5 Ved ettermiddagsofferet reiste jeg meg fra min faste, og med klærne og kappen min revet i stykker, bøyde jeg meg på mine knær og spredde hendene ut mot Herren min Gud.
6 Og jeg sa: "Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket over å løfte mitt ansikt mot deg, min Gud, for våre synder har vokst seg høyere enn hodet vårt, og vår skyld har blitt veldig stor, helt opp til himmelen.
1 Den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels barn seg med faste, sekkestrie og jord på seg.
4 Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å, Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder forbundet og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud.
20 Mens jeg talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min bønn for Herren min Guds ansikt for min Guds hellige fjell.
21 Mens jeg enda talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i det første synet, hurtig og nådde meg ved kveldofferet.
2 På den tiden var jeg, Daniel, i sorg i tre uker.
3 Jeg spiste ikke noen delikat mat, og verken kjøtt eller vin kom inn i min munn, heller ikke brukte jeg olje før de tre ukene var fulle.
13 Men jeg, da de var syke, kledde jeg meg i sekk; jeg ydmyket meg med faste, men min bønn vendte tilbake til mitt fang.
21 Jeg kunngjorde en faste der ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
10 Etter at kong Darius skrev under dokumentet og forbudet, gikk Daniel tilbake til sitt hus. Hans vinduer var åpne mot Jerusalem i sin øvre sal. Tre ganger daglig bøyde han knærne, bad og priste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
11 Da kom disse mennene sammen og fant Daniel i ferd med å be og anrope sin Gud.
2 I det første året av hans regjeringstid, forstod jeg, Daniel, fra bøkene tallet på de årene som Herrens ord hadde kommet til profeten Jeremia om fullføringen av Jerusalems ødeleggelse, sytti år.
23 Så fastet vi og bønnfalt vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
5 Da trodde menneskene i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste.
6 Ordet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
16 Herre, ifølge all din rettferdighet, la din vrede og din harme vende bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell, for våre synder og våre fedres misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til spott blant alle de som er rundt oss.
17 Så hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og bønnerop, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
18 Min Gud, vend ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser, og byen som ditt navn er påkalt over. For vi kaster ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.
3 Og i hver eneste provins der kongens ord og lov nådde fram, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange la seg i sekkestrie og aske.
12 ”Men nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage.
5 Er dette den faste jeg ønsker, en dag for å plage menneskets sjel? Er det å bøye hodet som en siv og legge seg i sekk og aske? Kaller du dette en faste, en dag som behager Herren?
10 For nidkjærheten for ditt hus har fortært meg, og hånene fra dem som spotter deg, har falt på meg.
3 Josafat ble redd og vendte sitt ansikt mot Herren for å søke ham. Han utropte en faste for hele Juda.
25 Jeg kastet meg ned foran Herren i de førti dagene og førti nettene fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
8 Men Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens delikatesser eller vinen han drakk. Derfor ba han hoffmesteren om lov til å unngå å gjøre seg uren.
15 Mens han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot bakken og ble stum.
18 Så kastet jeg meg ned foran Herren som den første gangen, førti dager og førti netter, jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle deres synder, som dere hadde begått, i å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, for å vekke ham til vrede.
14 Hellig en faste, kall sammen en hellig samling. Samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren.
2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3 Og han sa: «Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret trofast og helhjertet foran ditt ansikt, og jeg har gjort det som var godt i dine øyne.» Og Hiskia brast ut i stor gråt.
10 Nå har jeg i hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans brennende vrede skal vende seg bort fra oss.
6 Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.
9 Så hørte jeg lyden av hans ord, og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med mitt ansikt mot bakken.
2 Da vendte han sitt ansikt mot veggen og ba til Herren.
13 De svarte og sa til kongen: "Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen ære for deg, konge, eller for forbudet du har skrevet under. Tre ganger daglig ber han sin bønn."
12 I sin nød ba han til Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
12 Herren, hærskarenes Gud, kalte på denne dagen til gråt og sorg, til å barbere hodet og binde seg med sekk.
27 Da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie, fastet, sov i sekkestrie og gikk sakte omkring.
15 Jeg, Daniel, ble dypt bedrøvet i min ånd inne i kroppen, og synene i mitt hode skremte meg.
4 Kongen sa til meg: "Hva er det du ønsker?" Da ba jeg til himmelens Gud.
13 Som det er skrevet i Mose lov, kom all denne ulykken over oss, men vi formildet ikke vår Herre Gud ved å vende om fra vår misgjerning og gi akt på din sannhet.
17 Men når du faster, salv hodet ditt og vask ansiktet,
8 Mitt hjerte sier om deg: 'Søk mitt ansikt!' Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.