Esra 8:23
Så fastet vi og bønnfalt vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og bønnfalt vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og Han hørte vår bønn.
Så vi fastet og bad til vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba vår Gud om dette: og han lot seg bønnhøre av oss.
Så vi fastet og ba til Gud om dette, og han hørte vår bønn.
Så vi fastet og ba til vår Gud for dette, og Han hørte våre bønner.
Så vi fastet og bad vår Gud for dette, og han bønnhørte oss.
Så vi fastet og bønnfalt vår Gud om dette, og han hørte oss.
Så vi fastet og bad vår Gud for dette, og han bønnhørte oss.
So we fasted and prayed to our God about this, and He answered our prayer.
Så vi fastet og ba til vår Gud om dette, og han hørte oss.
Saa fastede vi og søgte Saadant hos vor Gud, og han bønhørte os.
So we fasted and besought our God for this: and he was intreated of us.
Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
So we fasted and prayed to our God for this, and he answered us.
So we fasted and besought our God for this: and he was intreated of us.
Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
Og vi fastet og søkte vår Gud for dette, og Han bønnhørte oss.
Så vi fastet og bad til vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
Så fastet vi og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
So we fasted{H6684} and besought{H1245} our God{H430} for this: and he was entreated{H6279} of us.
So we fasted{H6684}{(H8799)} and besought{H1245}{(H8762)} our God{H430} for this: and he was intreated{H6279}{(H8735)} of us.
So we fasted, and soughte this at oure God, and he herde us.
So we fasted, aud besought our God for this: and he was intreated of vs.
So we fasted, and besought our God for this, and he was entreated of vs.
So we fasted and besought our God for this: and he was intreated of us.
So we fasted and begged our God for this: and he was entreated of us.
And we fast, and seek from our God for this, and He is entreated of us.
So we fasted and besought our God for this: and he was entreated of us.
So we fasted and besought our God for this: and he was entreated of us.
So we went without food, requesting our God for this: and his ear was open to our prayer.
So we fasted and begged our God for this: and he was entreated of us.
So we fasted and prayed to our God about this, and he answered us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Jeg kunngjorde en faste der ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en hær og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham, til deres beste, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.'
9 Da fiendene våre hørte at vi var klar over det, og at Gud hadde gjort deres plan nytteløs, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
4 Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i mange dager, og jeg fastet og ba for Gud i himmelen.
5 Jeg sa: 'Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud som holder fast ved sin pakt og sin kjærlighet mot dem som elsker ham og holder hans bud,
13 Som det er skrevet i Mose lov, kom all denne ulykken over oss, men vi formildet ikke vår Herre Gud ved å vende om fra vår misgjerning og gi akt på din sannhet.
3 Så vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og bønner, med faste, i sekk og aske.
8 Men nå har Herren vår Gud i et lite øyeblikk gitt oss nåde for å la oss ha en rest og gi oss et fast sted i hans hellige sted, for å opplyse våre øyne og gi oss litt livskraft i vår trelldom.
9 For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss, men han har gitt oss velvilje hos perserkongene, slik at de har gitt oss livskraft til å gjenreise vår Guds hus og sette i stand dets ruiner og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
4 Kongen sa til meg: "Hva er det du ønsker?" Da ba jeg til himmelens Gud.
31 Deretter brøt vi opp fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiender og bakhold på veien.
32 Vi kom til Jerusalem og var der i tre dager.
17 Så hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og bønnerop, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
18 Min Gud, vend ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser, og byen som ditt navn er påkalt over. For vi kaster ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.
24 Jeg skilte ut tolv av lederne for prestene, sammen med Sjerebja, Hasjabja og ti av deres brødre,
4 Med stor innstendighet ba de oss om den nåde og fellesskapet i tjenesten til de hellige.
23 Jeg ba inntrengende til Herren på den tiden og sa:
2 De sa til profeten Jeremia: «Kjære, la våre bønner nå fram for deg, og be til Herren din Gud for oss, for hele denne resten, for vi er bare noen få igjen av de mange, slik som dine øyne ser oss.
3 Måtte Herren din Gud fortelle oss den vei vi skal gå og det vi skal gjøre.»
13 Etter alt som har kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, har du, vår Gud, holdt tilbake mindre enn vår synd fortjener og har gitt oss en rest som denne.
32 Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og kjærlighet, la ikke all denne nøden som har kommet over oss – våre konger, ledere, prester, profeter, forfedre og hele folket – fra assyrerkongenes dager til i dag, synes liten for ditt ansikt.
33 Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, mens vi har vært onde.
12 I sin nød ba han til Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
13 Han ba til ham, og Gud lot seg bevege av ham, hørte hans bønn og lot ham vende tilbake til sitt rike i Jerusalem. Da forsto Manasse at Herren var den sanne Gud.
9 Og nå, vennligst, be om Guds gunst, så han viser oss nåde. Men har dere ikke gjort dette av deres egne hender? Hvordan kan han da vise velvilje mot dere? sier Herren, hærskarenes Gud.
1 Den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels barn seg med faste, sekkestrie og jord på seg.
8 La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til den store Guds hus. Det blir bygget med store steiner, og tømmer legges i veggene, og dette arbeidet blir gjort flittig og går fremover under deres ledelse.
9 Da spurte vi de eldste om hvem som hadde gitt tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne strukturen.
18 Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: "La oss reise oss og bygge!" Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
9 Til Herren vår Gud hører barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
20 Mens jeg talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min bønn for Herren min Guds ansikt for min Guds hellige fjell.
47 men dersom de tar det til hjertet i det landet hvor de er bortført, omvender seg og bønnfaller deg i landets fangenskap og sier: 'Vi har syndet, handlet ille og gjort urett,'
28 Han har vist meg sitt nåde foran kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige ledere. Jeg ble oppmuntret ved Herrens, min Guds, hånd over meg og samlet Israels ledere til å dra opp med meg.
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med mektig hånd og skapte deg et navn som den dag i dag, vi har syndet, vi har vært onde.
2 "Spør Herren for oss, for Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss. Kanskje Herren vil gjøre med oss etter alle sine under, så han får Nebukadnesar til å trekke seg tilbake fra oss."
2 De kom til Serubabel og overhodene for familiene og sa til dem: 'La oss bygge sammen med dere, for vi ærer deres Gud, slik dere gjør, og vi har ofret til ham fra Esarhaddons tid, kongen av Assur, som førte oss hit.'
6 Og jeg sa: "Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket over å løfte mitt ansikt mot deg, min Gud, for våre synder har vokst seg høyere enn hodet vårt, og vår skyld har blitt veldig stor, helt opp til himmelen.
1 Mens Esra ba i bønn og bekjennelse, med tårer, og lå bøyd foran Guds hus, samlet det seg en stor mengde av Israel rundt ham – menn, kvinner og barn. Hele folket gråt bittert.
11 Å, Herre, la ditt øre være oppmerksom mot din tjeners bønn og dine tjeneres bønner, de som ønsker å frykte ditt navn. La din tjener i dag ha framgang, og gi ham barmhjertighet for denne mannen! Jeg var kongens munnskjenk.
12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi er uten styrke mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
9 Han sa til dem: «Dette er hva Herren, Israels Gud, sier, som dere har sendt meg til for å legge fram deres bønn for ham.
18 Etter vår Guds gode hånd over oss, brakte de til oss en forstandig mann av sønnene til Mahli, sønn av Levi, Israels sønn: Sjerebja, sammen med hans sønner og brødre, 18 i alt.
8 Husk ikke våre forfedres synder imot oss; la din barmhjertighet raskt komme oss i møte, for vi er blitt meget nedbøyd.
4 Juda sa: 'Bærernes styrke er svekket, og det er mye støv. Vi kan ikke bygge på muren.'
9 Hvis det kommer ulykke over oss, enten det er sverd, dom, pest eller hungersnød, skal vi stå foran dette huset og for ditt ansikt, for ditt navn er i dette huset. Vi skal rope til deg i vår nød, og du skal høre og frelse oss.
11 Da kom disse mennene sammen og fant Daniel i ferd med å be og anrope sin Gud.
20 For dere har bedratt deres egne sjeler når dere sendte meg til Herren deres Gud, og sa: 'Be for oss til Herren vår Gud, og alt som Herren vår Gud sier, fortell oss, så vil vi gjøre det.'
12 Da sa de: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe. Vi vil gjøre som du sier.» Og jeg kalte prestene og fikk dem til å sverge på å gjøre som dette løftet.