2 Kongebok 4:30
Men guttens mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.» Så reiste han seg og fulgte henne.
Men guttens mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.» Så reiste han seg og fulgte henne.
Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.
Guttens mor sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Da sto han opp og fulgte etter henne.
Barnets mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Da reiste han seg og fulgte etter henne.
Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.' Da sto han opp og fulgte etter henne.
Moren til gutten sa: "Så sant Herren og din sjel lever, jeg forlater deg ikke." Så han reiste seg og fulgte henne.
Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg. Da sto han opp og fulgte henne.
Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og du selv lever, vil jeg ikke forlate deg. Så reiste han seg og fulgte henne.
Men guttens mor sa: 'Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.' Da sto han opp og fulgte henne.
Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.
Men barnets mor sa: «Så sant som Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og Elisha reiste seg og fulgte etter henne.
Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.
But the boy’s mother said, 'As surely as the LORD lives and as you yourself live, I will not leave you.' So he got up and followed her.
Gutten mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.' Da stod han opp og fulgte henne.
Og Drengens Moder sagde: (Saa vist som) Herren lever, og din Sjæl lever, jeg forlader dig ikke; da stod han op og gik efter hende.
And the mother of the child said, As the LORD liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And he arose, and followed her.
Moren til gutten sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg. Da sto han opp og fulgte henne.
And the mother of the child said, As the LORD lives, and as your soul lives, I will not leave you. And he arose, and followed her.
And the mother of the child said, As the LORD liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And he arose, and followed her.
Gutten mor sa: Så sant Herren lever, og din sjel lever, jeg forlater deg ikke. Han sto opp og fulgte henne.
Guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og du lever, vil jeg ikke forlate deg.' Da reiste han seg og fulgte henne.
Men guttens mor sa: Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så reiste han seg og fulgte henne.
Barnets mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.» Da reiste han seg og fulgte med henne.
And the mother{H517} of the child{H5288} said,{H559} As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} and as thy soul{H5315} liveth,{H2416} I will not leave{H5800} thee. And he arose,{H6965} and followed{H3212} her.
And the mother{H517} of the child{H5288} said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, and as thy soul{H5315} liveth{H2416}, I will not leave{H5800}{(H8799)} thee. And he arose{H6965}{(H8799)}, and followed{H3212}{(H8799)}{H310} her.
But the childes mother sayde: As truly as the LORDE lyueth, and as truly as yi soule lyueth, I wyll not leaue the. Then gat he vp, and wente after her.
And the mother of the childe sayde, As the Lorde liueth, and as thy soule liueth, I will not leaue thee. Therefore he arose, and followed her.
And the mother of the childe said: As the Lorde lyueth, and as thy soule lyueth, I wyll not leaue thee. And he arose, and folowed her.
And the mother of the child said, [As] the LORD liveth, and [as] thy soul liveth, I will not leave thee. And he arose, and followed her.
The mother of the child said, As Yahweh lives, and as your soul lives, I will not leave you. He arose, and followed her.
And the mother of the youth saith, `Jehovah liveth, and thy soul liveth -- if I leave thee;' and he riseth and goeth after her.
And the mother of the child said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And he arose, and followed her.
And the mother of the child said, As Jehovah liveth, and as thy soul liveth, I will not leave thee. And he arose, and followed her.
But the mother of the child said, As the Lord is living and as your soul is living, I will not go back without you. So he got up and went with her.
The mother of the child said, "As Yahweh lives, and as your soul lives, I will not leave you." He arose, and followed her.
The mother of the child said,“As certainly as the LORD lives and as you live, I will not leave you.” So Elisha got up and followed her back.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Gehasi hadde gått i forveien og lagt staven på guttens ansikt, men det var ingen reaksjon. Ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og fortalte det til Elisja og sa: «Gutten er ikke våknet.»
32 Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
4 Elia sa til ham: «Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.» Men han svarte: «Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de kom til Jeriko.
36 Elisja kalte på Gehasi og sa: «Kall på kvinnen fra Sjunem.» Han gjorde det, og da hun kom inn, sa Elisja: «Ta sønnen din.»
37 Hun kom inn, falt ned for føttene hans og kastet seg ned mot jorden. Deretter tok hun sønnen sin og gikk ut.
17 Senere ble sønnen til kvinnen som eide huset syk. Han ble svært syk, så han til slutt ikke lenger hadde pust i ham.
18 Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å drepe min sønn?»
19 Han sa til henne: «Gi meg din sønn.» Han tok ham fra hennes armer, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Han ropte til Herren og sa: «Herre, min Gud, har du også gjort dette mot denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»
21 Deretter strakte han seg tre ganger ut over gutten og ropte til Herren: «Herre, min Gud, la barnets sjel komme tilbake i ham!»
22 Herren hørte Elias røst, og barnets sjel vendte tilbake til det, og han levde.
23 Elia tok gutten, bar ham ned fra loftet inn i huset og ga ham til hans mor, og Elia sa: «Se, din sønn lever.»
24 Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
12 Han sa til Gehasi, tjeneren sin: «Kall på kvinnen fra Sjunem.» Han kalte på henne, og hun kom og stilte seg foran ham.
13 Han sa til Gehasi: «Si til henne: ‘Du har gjort så mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi si et ord til kongen eller hærføreren på dine vegne?’» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt eget folk.»
14 Da spurte han: «Hva kan vi da gjøre for henne?» Gehasi svarte: «Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
15 Elisja sa: «Kall på henne.» Han kalte henne, og hun kom og stilte seg i døren.
16 Han sa: «Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i dine armer.» Hun svarte: «Nei, herre, du gudsmann, ikke gi din tjenerinne falske håp!»
17 Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn året etter, på den tiden som Elisja hadde sagt til henne.
18 Da gutten var blitt større, gikk han en dag ut til faren sin, som var sammen med høstfolkene.
19 Han sa til faren: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Faren sa til tjeneren: «Bær ham til moren.»
20 Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Så døde han.
21 Hun gikk opp og la ham på sengen til gudsmannen. Så lukket hun døren og gikk ut.
22 Hun kalte på mannen sin og sa: «Send meg en av tjenerne og en esel, så jeg kan dra til gudsmannen og komme tilbake.»
23 Han sa: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.» Hun svarte: «Alt står bra til.»
24 Hun salte eselet og sa til tjeneren sin: «Skynd deg, ri framover. Stans ikke før jeg sier det.»
25 Hun dro av sted og kom til gudsmannen på Karmelfjellet. Da gudsmannen så henne langt borte, sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Se, det er kvinnen fra Sjunem.
26 Skynd deg ut og møt henne, og spør: ‘Har du det godt? Har mannen din det godt? Har sønnen det godt?’» Hun svarte: «Ja, det står bra til.»
27 Men da hun kom fram til gudsmannen på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å dytte henne bort, men gudsmannen sa: «La henne være, for hun er i stor smerte, og Herren har skjult det for meg. Han har ikke latt meg vite det.»
28 Hun sa: «Ba jeg om en sønn, herre? Sa jeg ikke at du ikke skulle gi meg falske håp?»
29 Da sa Elisja til Gehasi: «Bind opp beltet og ta staven min i hånden. Gå, og om du møter noen, skal du verken hilse eller svare. Legg staven på guttens ansikt.»
6 Elia sa til ham: «Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.» Og han svarte: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de gikk begge sammen.
2 Elia sa til Elisja: «Bli værende her, for Herren har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de gikk ned til Betel sammen.
11 Hun sa: «Må kongen ved Herren sin Gud sikre at blodhevneren ikke skal ødelegge mer, og at de ikke skal utslette min sønn.» Kongen sa: «Så sant Herren lever, skal ikke ett hår av din sønn falle på jorden.»
1 Elisha talte til kvinnen hvis sønn han hadde gjenopplivet og sa: 'Stå opp og dra, du og ditt hus, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt på hungersnød, og den er kommet over landet i syv år.'
2 Kvinnen sto opp og gjorde som gudsmannen hadde sagt. Hun dro av sted med sitt hus og bodde som fremmed i filisternes land i syv år.
26 Hun sa: 'Unnskyld, min herre! Så sant du lever, min herre, det var meg, kvinnen, som stod her ved din side og ba til Herren.
5 Mens Gehazi fortalte kongen om hvordan Elisha hadde gjenopplivet den døde, kom kvinnen som hadde fått sønnen sin gjenopplivet, og ropte til kongen om sitt hus og sin mark. Gehazi sa: 'Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisha gjenopplivet.'
34 Så la han seg oppå gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender, og han bøyde seg over ham. Da ble guttens kropp varm.
20 Elisha lot oksene stå, løp etter Elias og sa: «La meg først få gi min far og min mor et farvelkyss. Så vil jeg følge deg.» Elias svarte: «Gå tilbake! Hva har jeg gjort deg?»
4 Derfor, så sier Herren: Sengen du har lagt deg i, skal du ikke forlate, for du vil dø.” Så gikk Elia.
1 En kvinne fra profetenes disipler ropte til Elisja og sa: «Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå er kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.»
27 Da svarte kongen: 'Gi henne det levende barnet, og drep det ikke. Hun er dets mor.'
12 Stå nå opp og gå hjem. Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.
20 Så sto hun opp midt på natten, tok min sønn fra siden av meg mens jeg, din tjenestekvinne, sov, og la ham i sin favn, mens den døde sønnen la hun i min favn.
20 Omtrent på dødstidspunktet sa de som stod om henne: «Vær ikke redd, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke og la heller ikke merke til det.
12 Men det kan hende at Herrens Ånd vil føre deg bort til et sted jeg ikke vet, når jeg går og forteller Akab det. Da finner han deg ikke, og han slår meg i hjel. Og jeg, din tjener, har fryktet Herren fra ungdommen av.
7 Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen, og han sa: «Gå og selg oljen, betal gjelden din, og du og dine sønner kan leve av det som blir igjen.»
30 Så når jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, når hans liv er knyttet til hans liv,
12 Hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå samler jeg noen vedpinner for å gå hjem og lage det til meg og min sønn, for vi skal spise det og deretter dø.»