Apostlenes gjerninger 20:12
De tok den unge mannen med seg levende, og de ble sterkt oppmuntret.
De tok den unge mannen med seg levende, og de ble sterkt oppmuntret.
De førte den unge mannen med seg i live og ble sterkt trøstet.
De førte gutten bort i live, og de ble sterkt trøstet.
De førte gutten bort i live og ble svært trøstet.
Og de brakte gutten levende tilbake, og de ble ikke lite trøstet.
Og de førte gutten levende tilbake, hvilket ga dem stor oppmuntring.
De bragte ham tilbake, levende, og de var glade.
De tok med seg den unge mannen som var levende, og de var ikke lite oppmuntret.
Og de førte den unge mannen levende inn, og var ikke lite trøstet.
De tok den unge mannen hjem i live, og ble meget oppmuntret.
Gutten ble brakt levende, og de ble ikke lite oppmuntret.
De fant den unge mannen levende igjen, og det ga dem stor trøst.
De brakte den unge mannen levende bort, og var uimåtelig trøstet.
De brakte den unge mannen levende bort, og var uimåtelig trøstet.
They took the young man home alive and were greatly comforted.
De tok den unge mannen med seg levende, og ble svært trøstet.
Men de bragte det unge Menneske levende (op) og vare ikke lidet trøstede.
And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
De brakte den unge mannen levende, og de ble svært trøstet.
And they brought the young man alive, and were very comforted.
And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
De førte gutten inn levende, og ble meget oppmuntret.
De førte den unge mannen hjem i live, og det var til stor trøst for dem alle.
Og de førte den unge mannen levende tilbake, og de ble ikke lite oppmuntret.
Og de tok gutten med seg, i live, og ble sterkt oppmuntret.
And they brought the youge man a lyve and were not alytell comforted.
As for the yoge man, they broughte him alyue, and were not a litle conforted.
And they brought the boye aliue, and they were not a litle comforted.
And they brought the young man alyue, and were not a litle comforted.
And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
They brought the boy in alive, and were greatly comforted.
and they brought up the lad alive, and were comforted in no ordinary measure.
And they brought the lad alive, and were not a little comforted.
And they brought the lad alive, and were not a little comforted.
And they took the boy in, living, and were greatly comforted.
They brought the boy in alive, and were greatly comforted.
They took the boy home alive and were greatly comforted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han ble fulgt av Sopater fra Beroea, Aristarkos og Sekundus fra Tessalonika, Gaius fra Derbe, Timoteus, og de asiatiske Tykikos og Trofimos.
5Disse hadde reist i forveien og ventet på oss i Troas.
6Vi, derimot, seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas innen fem dager, hvor vi oppholdt oss i sju dager.
7På den første dagen i uken, mens disiplene var samlet for å bryte brød, talte Paulus til dem siden han skulle reise neste dag, og han forlenget talen sin til midnatt.
8Det var mange lamper i det rommet ovenpå hvor vi var samlet.
9En ung mann ved navn Evtykos satt i vinduet og falt i dyp søvn mens Paulus talte lenge. Overmannet av søvnen, falt han ut fra tredje etasje og ble tatt opp død.
10Paulus gikk ned, kastet seg over ham og omfavnet ham og sa, 'Vær ikke urolig, for livet er i ham.'
11Han gikk opp igjen, brøt brødet, spiste og talte i lang tid til daggry, og deretter dro han.
13Vi dro i forveien til skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta imot Paulus, for han hadde bestemt seg for å reise til fots.
14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham ombord og dro til Mitylene.
15Fra der seilte vi videre og kom neste dag overfor Khíos; dagen etter la vi til ved Samos, og vi tilbrakte en dag i Trogyllion; den påfølgende dagen kom vi til Milet.
37Da ble det stor gråt blant dem alle, og de falt Paulus om halsen og kysset ham,
38bedrøvet over det ord han hadde talt at de aldri mer skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.
36Da ble de alle oppmuntret og tok til seg mat.
13På grunn av dette er vi blitt trøstet. Men enda mer gledet vi oss over Titus' glede, fordi hans ånd er blitt oppfrisket av dere alle.
19Men fra Antiokia og Ikonium kom det jøder. De overtalte mengden, og de steinet Paulus og slepte ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.
20Men da disiplene stod omkring ham, reiste han seg opp og gikk inn i byen igjen. Neste dag dro han med Barnabas til Derbe.
21Etter å ha forkynnet evangeliet i den byen og vunnet mange som disipler, dro de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
11Den følgende natten sto Herren ved Paulus og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
20Da verken sol eller stjerner viste seg i flere dager, og stormen fortsatte å piske oss, mistet vi etter hvert alt håp om å bli reddet.
21Da det hadde vært langvarig mangel på mat, stod Paulus frem blant dem og sa: "Dere burde ha lyttet til meg og ikke ha seilt fra Kreta, så dere kunne ha unngått denne ulykken og tapet."
22Men nå råder jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, men bare skipet vil gå tapt.
14Der fant vi noen brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager. På denne måten kom vi til Roma.
15Da brødrene der hørte om oss, kom de for å møte oss så langt som til Appius Forum og Tre Kroer. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
1Da oppstyret hadde lagt seg, kalte Paulus til seg disiplene, og etter å ha tatt farvel med dem, dro han til Makedonia.
2Etter å ha reist gjennom disse områdene og oppmuntret dem med mange ord, kom han til Hellas.
31Etter å ha lest det, gledet de seg over oppmuntringen.
44De andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På den måten ble alle reddet i land.
24og sa: "Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg."
25Derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg har tro på Gud at det vil gå slik som det er blitt sagt til meg.
17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
17Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Ta denne unge mannen til kommandanten; han har noe å melde.»
18Offiseren tok ham med til kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og ba meg ta denne unge mannen til deg, fordi han har noe å fortelle deg.»
40Da de hadde forlatt fengselet, gikk de til Lydia, og der møtte de brødrene og oppmuntret dem. Så dro de videre.
27Da de kom fram, samlet de menigheten og fortalte alt det Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
28De oppholdt seg der en lang tid sammen med disiplene.
4Vi fant noen disipler der og ble værende hos dem i syv dager. Disiplene sa til Paulus ved Ånden at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
5Da de syv dagene var til ende, dro vi videre. Alle sammen, med kvinner og barn, fulgte oss ut av byen. Ved stranden knelte vi og ba.
6Etter at vi hadde sagt farvel til hverandre, gikk vi ombord i skipet, og disiplene dro hjem igjen.
7Vi fortsatte sjøreisen fra Tyros og kom til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem en dag.
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
7Og det var omkring tolv menn i alt.
6Men Gud, som trøster de ydmyke, trøstet oss ved Titus' komme.
7Ikke bare ved hans komme, men også ved den trøst han hadde mottatt fra dere, idet han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, slik at jeg enda mer kunne glede meg.
18Da de kom til ham, sa han til dem: 'Dere vet hvordan jeg har vært blant dere hele tiden fra den første dagen jeg kom til Asia.'
7Derfor, brødre, har vi blitt oppmuntret for dere i all vår nød og trengsel gjennom deres tro.
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og seilt ut, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
3Etter å ha blitt sendt av menigheten reiste de gjennom Fønikia og Samaria, hvor de fortalte om hedningenes omvendelse og brakte stor glede til alle brødrene.
1Da vi var reddet, fikk vi vite at øya het Malta.
23men fant ikke kroppen hans. De kom og sa at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.