Apostlenes Gjerninger 27:12
Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ble det besluttet å seile videre for å prøve å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ble det besluttet å seile videre for å prøve å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
Siden havnen var uegnet til å ligge i vinter, ble flertallet enige om å legge ut derfra, om de kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å overvintre der, en havn som vender mot sørvest og nordvest.
Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.
Og fordi havnen ikke var egnet til å vinterse, rådde de fleste til å dra derfra også, om de på noen måte kunne nå Phoenix, og der vinterse; det er en havn i Kreta, som ligger mot sørvest og nordvest.
Og siden havnen ikke var egnet for vinteropphold, mente de fleste at vi burde seile videre derfra, dersom de klarte å nå inn til Phoenix for å vinterlagre, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet for vinteropphold, rådde de fleste til å dra bort derfra også, hvis de kunne nå Fenika, og der overvintre; som er en havn av Kreta, og ligger mot sørvest og nordvest.
Siden havnen ikke var egnet til vinterhavne, bestemte de fleste seg for å seile videre for, hvis mulig, å nå Føniks på Kreta og overvintre der. Den havnen vender mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, rådet de fleste til å seile derfra også, hvis de på noen måte kunne komme til Fenike, og der overvintre; som er en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest.
Siden havnen ikke var egnet for å overvintre i, bestemte de fleste seg for å seile videre, i håp om å nå Føniki, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Fordi havnen ikke var egnet til å være i om vinteren, rådde de fleste til å dra derfra i håp om å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Og ettersom havnen ikke var egnet for vinteropphold, foreslo de fleste å forlate den, dersom de på noen måte kunne nå Fenice for å vintersette seg; denne havnen ligger på Kreta, mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest.
Since the harbor was unsuitable to spend the winter in, the majority decided that we should set sail, hoping to reach Phoenix, a harbor in Crete, facing southwest and northwest, to winter there.
Fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var de fleste enige om å seile videre derfra, om mulig til Phoenix, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
Og der Havnen ikke var beqvem til Vinterleie, besluttede de Fleste at fare bort ogsaa derfra, om de muligen kunde naae hen til Phoenix for at overvintre der, hvilken er en Havn paa Creta, som vender mod Sydvest og Nordvest.
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to depart thence also, if by any means they might attain to Phenice, and there to winter; which is an haven of Crete, and lieth toward the south west and north west.
Og siden havnen ikke var egnet for overvintring, rådet flertallet til å sette ut derfra, hvis de på noen måte kunne nå Foinike og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
And because the harbor was not suitable to winter in, the majority advised to sail from there also, if by any means they might reach Phoenix, to winter there; which is a harbor of Crete, facing southwest and northwest.
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to depart thence also, if by any means they might attain to Phenice, and there to winter; which is an haven of Crete, and lieth toward the south west and north west.
Ettersom havnen ikke var egnet til å overvintre, rådet de fleste til å seile derfra, i håp om å nå Føniks og overvintre der, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.
Og fordi havnen var uegnet til å overvintre i, besluttet de fleste å seile videre, i håp om å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var rådslaget at de skulle seile videre og forsøke å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst, for å overvintre der.
Siden havnen ikke var egnet til å overvintre i, ønsket flertallet å sette til sjøs igjen, for om mulig å overvintre i Foiniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst.
And{G1161} because the haven{G3040} was{G5225} not commodious{G428} to{G4314} winter in,{G3915} the more part{G4119} advised{G5087} {G1012} to put to sea{G321} from thence,{G2547} if by any means{G1513} they could{G1410} reach{G2658} {G1519} Phoenix,{G5405} and winter{G3914} [there; which is] a haven{G3040} of Crete,{G2914} looking{G991} {G2596} north-east{G3047} and{G2532} {G2596} south-east.{G5566}
And{G1161} because{G5225} the haven{G3040} was{G5225}{(G5723)} not commodious{G428} to{G4314} winter in{G3915}, the more part{G4119} advised{G1012}{G5087}{(G5639)} to depart{G321}{(G5683)} thence also{G2547}, if{G1513} by any means{G4458} they might{G1410}{(G5739)} attain{G2658}{(G5660)} to{G1519} Phenice{G5405}, and there to winter{G3914}{(G5658)}; which is an haven{G3040} of Crete{G2914}, and lieth{G991}{(G5723)} toward{G2596} the south west{G3047} and{G2532}{G2596} north west{G5566}.
And because the haven was not comodius to wynter in many toke counsell to departe thence yf by eny meanes they myght attayne to Phenices and there to wynter which is an haven of Candy and servith to the southwest and northwest wynde.
And for somoch as the haue was not comodious to wynter in, the more parte off them toke councell to departe thece, yf by eny meanes they might come to Phenices to wynter there, which is an hauen of Candy, towarde the Southwest and Northwest wynde.
And because the hauen was not commodious to winter in, many tooke counsell to depart thence, if by any meanes they might attaine to Phenice, there to winter, which is an hauen of Candie, and lyeth toward the Southwest and by West, and Northwest and by West.
And because the hauen was not commodious to wynter in, many toke counsell to depart thence, yf by any meanes they myght attayne to Phenice, & there to winter, which is an hauen of Candie, and lyeth towarde the southwest and northwest wynde.
¶ And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to depart thence also, if by any means they might attain to Phenice, [and there] to winter; [which is] an haven of Crete, and lieth toward the south west and north west.
Because the haven was not suitable to winter in, the majority advised going to sea from there, if by any means they could reach Phoenix, and winter there, which is a port of Crete, looking northeast and southeast.
and the haven being incommodious to winter in, the more part gave counsel to sail thence also, if by any means they might be able, having attained to Phenice, `there' to winter, `which is' a haven of Crete, looking to the south-west and north-west,
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to put to sea from thence, if by any means they could reach Phoenix, and winter `there; which is' a haven of Crete, looking northeast and south-east.
And because the haven was not commodious to winter in, the more part advised to put to sea from thence, if by any means they could reach Phoenix, and winter [there; which is] a haven of Crete, looking north-east and south-east.
And as the harbour was not a good one in which to be for the winter, the greater number of them were for going out to sea, in order, if possible, to put in for the winter at Phoenix, a harbour of Crete, looking to the north-east and south-east.
Because the haven was not suitable to winter in, the majority advised going to sea from there, if by any means they could reach Phoenix, and winter there, which is a port of Crete, looking northeast and southeast.
Because the harbor was not suitable to spend the winter in, the majority decided to put out to sea from there. They hoped that somehow they could reach Phoenix, a harbor of Crete facing southwest and northwest, and spend the winter there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Da det blåste en svak sønnavind, tenkte de at de hadde oppnådd sitt formål. De lettet anker og seilte langs Kreta.
14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euroklydon, mot dem.
15 Da skipet ble revet med og ikke kunne holde seg opp mot vinden, overgav vi oss til den og lot oss drive.
16 Vi kom under en liten øy kalt Klauda og med vanskelighet klarte vi å sikre livbåten.
17 Da de hadde tatt den opp, brukte de støttemidler til å binde skipet. I frykt for å drive mot de syriske sandbankene firte de seilene og lot seg drive.
18 Da vi ble voldsomt kastet omkring av stormen, begynte de neste dag å kaste lasten.
19 Og på den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med våre egne hender.
20 Da verken sol eller stjerner viste seg i flere dager, og stormen fortsatte å piske oss, mistet vi etter hvert alt håp om å bli reddet.
21 Da det hadde vært langvarig mangel på mat, stod Paulus frem blant dem og sa: "Dere burde ha lyttet til meg og ikke ha seilt fra Kreta, så dere kunne ha unngått denne ulykken og tapet."
22 Men nå råder jeg dere til å være ved godt mot, for ingen av dere skal miste livet, men bare skipet vil gå tapt.
2 Vi gikk om bord i et adramyttisk skip som skulle seile til havnene i Asia, og satte ut med Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, som var med oss.
3 Neste dag la vi til ved Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og lot ham gå til vennene sine for å få deres omsorg.
4 Fra der satte vi seil og kom under Kypros, fordi vindene var imot oss.
5 Vi seilte over havet ved Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lycia.
6 Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og satte oss om bord der.
7 Da vi hadde seilt langsomt i mange dager og med vanskelighet nådde Knidos, lot ikke vinden oss fortsette, så vi seilte til le av Kreta, ved Salmone.
8 Med vanskelighet seilte vi langs kysten og kom til et sted som het Kaloi Limenes, nær Lasea by.
9 Etter at lang tid hadde gått, og seilasen nå ble farlig fordi fastedagen allerede var forbi, advarte Paulus dem
10 "Menn, jeg ser at denne reisen vil medføre skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv."
11 Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.
24 og sa: "Frykt ikke, Paulus, du må stå for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg."
25 Derfor, vær ved godt mot, menn, for jeg har tro på Gud at det vil gå slik som det er blitt sagt til meg.
26 Men vi må løpe på grunn på en øy.
27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring i Adriahavet, trodde sjøfolkene ved midnatt at land var i nærheten.
28 De loddet og fant det tyve favner dypt, og litt lenger fremme loddet de igjen og fant dybden femten favner.
29 I frykt for å drive på klipper kastet de fire ankere fra hekken og bad om dagens lys.
30 Sjøfolkene prøvde å flykte fra skipet og firte livbåten ut i havet under påskudd av å skulle sette ankere fra baugen.
31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: "Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."
32 Da kuttet soldatene tauene til livbåten og lot den drive vekk.
38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, hvor de bestemte seg for, hvis mulig, å sette skipet i land.
40 De kappet ankerne løs og lot dem ligge i sjøen, løsnet roretauene og heiste fokka mot vinden og styrte mot stranden.
41 Men de traff en sandbanke mellom to havstrømmer og satte skipet fast. Forstavnen satte seg i bakken og ble stående ubevegelig, men akterenden brøt snart sammen under bølgenes press.
42 Soldatene planla å drepe fangene for å forhindre at noen svømte i land og rømte.
43 Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle hoppe først i sjøen og komme i land.
44 De andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På den måten ble alle reddet i land.
1 Da vi hadde revet oss løs fra dem og seilt ut, kom vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2 Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia, gikk ombord og satte seil.
3 Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi den ligge på venstre side og seilte videre til Syria. Vi kom til Tyros, der skipet skulle losse lasten.
10 De æret oss også på mange måter, og da vi skulle seile, forsynte de oss med det vi trengte.
11 Etter tre måneder seilte vi fra øya på et skip fra Alexandria som hadde overvintret der, det bar navnet på tvillinggudene Kastor og Pollux.
12 Vi kom til byen Syracuse, og ble der i tre dager.
13 Derfra seilte vi rundt og kom til Rhegium. Etter én dag oppsto det en sørlig vind, og dagen etter ankom vi Puteoli.
14 Der fant vi noen brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager. På denne måten kom vi til Roma.
1 Da vi var reddet, fikk vi vite at øya het Malta.
13 Men mennene rodde med all kraft for å komme tilbake til land, men de kunne ikke, for havet ble stadig mer og mer opprørt mot dem.
15 Fra der seilte vi videre og kom neste dag overfor Khíos; dagen etter la vi til ved Samos, og vi tilbrakte en dag i Trogyllion; den påfølgende dagen kom vi til Milet.
16 Paulus hadde nemlig bestemt seg for å seile forbi Efesos, for at han ikke skulle bruke tid i Asia; for han hastet for å være i Jerusalem om mulig til pinsen.
6 Etter at vi hadde sagt farvel til hverandre, gikk vi ombord i skipet, og disiplene dro hjem igjen.
11 Vi seilte fra Troas og dro rett til Samothrake, og dagen etter til Neapolis.