Forkynneren 3:6
En tid til å lete og en tid til å miste, en tid til å beholde og en tid til å kaste bort.
En tid til å lete og en tid til å miste, en tid til å beholde og en tid til å kaste bort.
En tid til å vinne, og en tid til å miste; en tid til å beholde, og en tid til å kaste bort;
En tid for å lete og en tid for å miste, en tid for å ta vare på og en tid for å kaste.
En tid for å lete og en tid for å miste, en tid for å ta vare på og en tid for å kaste.
En tid til å lete og en tid til å miste. En tid til å passe på og en tid til å kaste bort.
En tid til å få, og en tid til å miste; en tid til å beholde, og en tid til å kaste bort;
En tid for å få, og en tid for å miste; en tid for å bevare, og en tid for å kaste bort;
En tid for å lete, og en tid for å miste, en tid for å ta vare på, og en tid for å kaste bort,
En tid for å søke, og en tid for å miste; en tid for å bevare, og en tid for å kaste bort.
En tid for å søke, og en tid for å miste; en tid for å bevare, og en tid for å kaste bort;
En tid for å få, og en tid for å miste; en tid for å beholde, og en tid for å kaste bort.
En tid for å søke, og en tid for å miste; en tid for å bevare, og en tid for å kaste bort;
A time to search and a time to give up; a time to keep and a time to throw away.
En tid til å lete, og en tid til å miste. En tid til å bevare, og en tid til å kaste.
Tid at opsøge, og Tid at tabe, Tid at forvare, og Tid at bortkaste,
A time to get, and a time to lose; a time to keep, and a time to cast away;
En tid for å vinne, og en tid for å tape; en tid for å beholde, og en tid for å kaste bort.
A time to get, and a time to lose; a time to keep, and a time to throw away;
A time to get, and a time to lose; a time to keep, and a time to cast away;
En tid til å søke, og en tid til å miste; en tid til å beholde, og en tid til å kaste bort;
En tid til å lete, og en tid til å miste. En tid til å ta vare på, og en tid til å kaste bort.
en tid for å lete, og en tid for å miste; en tid for å beholde, og en tid for å kaste bort;
En tid for å lete og en tid for å miste; en tid for å ta vare på og en tid for å gi bort;
A tyme to wynne, and a tyme to lese: A tyme to spare, and a tyme to spende:
A time to seeke, and a time to lose: a time to keepe, and a time to cast away.
A tyme to wynne, and a tyme to lose: A tyme to spare, and a tyme to spende.
A time to get, and a time to lose; a time to keep, and a time to cast away;
A time to seek, And a time to lose; A time to keep, And a time to cast away;
A time to seek, And a time to destroy. A time to keep, And a time to cast away.
a time to seek, and a time to lose; a time to keep, and a time to cast away;
a time to seek, and a time to lose; a time to keep, and a time to cast away;
A time for search and a time for loss; a time to keep and a time to give away;
a time to seek, and a time to lose; a time to keep, and a time to cast away;
A time to search, and a time to give something up as lost; a time to keep, and a time to throw away;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det er en tid for alt, og en tid for hver hensikt under himmelen.
2En tid til å fødes og en tid til å dø, en tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet.
3En tid til å drepe og en tid til å helbrede, en tid til å rive ned og en tid til å bygge opp.
4En tid til å gråte og en tid til å le, en tid til å sørge og en tid til å danse.
5En tid til å kaste bort steiner og en tid til å samle steiner, en tid til å omfavne og en tid til å avstå fra omfavnelse.
7En tid til å rive i stykker og en tid til å sy sammen, en tid til å være stille og en tid til å tale.
8En tid til å elske og en tid til å hate, en tid til krig og en tid til fred.
9Hva er fordelen for den som arbeider, i det han strever med?
10Jeg har sett den oppgaven Gud har gitt menneskene for at de kan være opptatt med den.
11Alt har han gjort vakkert i sin tid, også har han lagt evigheten i deres hjerter, likevel kan ikke mennesker forstå Guds verk fra begynnelse til slutt.
12Jeg vet at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt i sitt liv.
5Den som holder et bud, vet ikke om noe ondt, og en klok manns hjerte kjenner tiden og dommen.
6For hver sak er det en tid og en dom, for menneskets ulykke er stor over det.
9Alt dette så jeg når jeg ga mitt hjerte til å se alt arbeid som er gjort under solen. Det er en tid hvor mennesket har makt over et annet menneske til skade for ham.
10Alt din hånd finner på å gjøre, gjør det med din styrke. For i dødsriket, dit du går, finnes det verken arbeid, plan, kunnskap eller visdom.
11Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet er ikke for de raske eller krigen for de sterke, heller ikke er brød for de vise, eller rikdom for de kloke, eller gunst for de kunnige, for tid og tilfelle møter dem alle.
12For heller ikke mennesket vet sin tid som fiskene som blir fanget i det onde garnet, og som fuglene som blir fanget i snaren. Som dem blir menneskene fanget i onde tider når de plutselig faller over dem.
13Denne visdommen har jeg sett under solen, og den var stor for meg.
15Det som har vært, det er nå, og det som skal være, det har allerede vært, og Gud søker det som har blitt jaget.
16Jeg har også sett under solen: På rettferdighetens sted var det ondskap, og på rettens sted var det ondskap.
17Jeg sa i mitt hjerte, Gud skal dømme rettferdige og onde, for det er en tid for hvert formål og for hver gjerning der.
14På en god dag, nyt det gode, og på en ond dag, betrakt dette: Gud har laget den ene mot den andre, slik at ingen kan finne noe etter ham.
6Så ditt såkorn om morgenen, og unnlat ikke å hvile din hånd om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge vil være like gode.
1Det finnes et onde som jeg har sett under solen, og det er stort blant menneskene:
11For det er mange ord som øker tomhet; hva nytte gir det mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i alle de få dagene av hans forgjeves liv som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som vil skje etter ham under solen?
3Hva nytte har mennesket av all sin møye som han strever med under solen?
4Slekter går og slekter kommer, men jorden står evig fast.
5Solen går opp, og solen går ned, og skynder seg tilbake til stedet hvor den går opp.
11Men da jeg vendte meg for å betrakte alle de gjerninger som mine hender hadde gjort, og det arbeid jeg hadde strevet med å utføre, se, alt var tomhet og jaging etter vind, og det var ingen fordel under solen.
22Jeg har sett at det ikke er noe bedre for mennesket enn at han gleder seg over sitt arbeid, for det er hans del. For hvem kan få ham til å se hva som skal skje etter ham?
9Det som har vært, er det som vil bli, og det som er gjort, er det som vil bli gjort, det er ingenting nytt under solen.
10Det er noe man kan si: Se, dette er nytt. Det skjer allerede, og har vært fra evighet og til evighet.
6Før sølvtråden rives av, og gullskålen brister; før krukken knuses ved kilden, og hjulet ødelegges ved brønnen.
7Da vender støvet tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
8"Forgjeves, forgjeves," sier forkynneren, "alt er meningsløst."
26For til den som er god i hans øyne har Gud gitt visdom, kunnskap og glede. Men til synderen har han gitt oppgaven å samle og samle for å gi til den som er god i Guds øyne. Også dette er tomhet og jaging etter vind.
1For alt dette gav jeg meg i kast med hjertet for å undersøke alt dette, at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Hverken kjærlighet eller hat vet mennesket; alt ligger foran dem.
13Jeg satte hjertet mitt til å søke og utforske med visdom alt som er gjort under himmelen. Det er en ond byrde Gud har gitt menneskene å streve med.
14Jeg har sett alle gjerninger som er gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
3Dette er et ondt i alt som skjer under solen, at alt skjer likt med alle. Ja, menneskenes hjerter er fulle av ondskap og galskap i deres liv, og etter det, går de til de døde.
1Send ditt brød ut over vannet, for etter mange dager vil du finne det igjen.
2Det er bedre å gå til sorgens hus enn til gjestebudets hus, for der ender alle mennesker, og de levende bør ta det til hjertet.
20Alt går til det samme stedet: Alt er kommet fra støv, og alt vender tilbake til støvet.
20Da ga jeg meg over til fortvilelse over alt det arbeid som jeg hadde strevd med under solen.
21For det er en mann som arbeider med visdom, kunnskap og dyktighet, men gir det til en som ikke har arbeidet med det. Også dette er tomhet og en stor ulykke.
16Alle hans dager spiser han i mørke, full av forargerelse og sykdom og harme.
9Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte glede seg i din ungdoms dager. Følg ditt hjertes veier og det dine øyne ser, men vit at Gud vil føre deg for dommen for alle disse tingene.
16så dere bruker den tid som er til, for dagene er onde.
14Det er en meningsløshet som skjer på jorden: rettferdige som får det slik de onde fortjener, og onde som får det slik de rettferdige fortjener. Jeg sa: Også dette er meningsløst.