Galaterbrevet 2:6
Fra dem som hadde ry, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer), de med anseelse tilføyde meg ingenting.
Fra dem som hadde ry, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer), de med anseelse tilføyde meg ingenting.
Men fra dem som ble regnet for å være noe—hva de enn var, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer—de som ble regnet for å være noe, hadde ikke noe å legge til for min del.
Men fra dem som ble regnet som noe – hva de enn var før, det er likegyldig for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – for meg la de som ble regnet som noe, ikke noe til.
Men fra dem som blir regnet for å være noe — hva de før har vært, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk — for min del la de ansette ingenting til.
Men av dem som så ut til å være noe, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg: Gud tar ikke hensyn til menneskers personer:) for de som så ut til å være noe i møte la ikke noe til meg.
Fra de som blir ansett for å være betydningsfulle (hva de tidligere var, betyr ingenting for meg; Gud tar ikke hensyn til menneskers ansikt), ga de betydningsfulle ikke noe tillegg.
Men de som var ansett som viktige betydde ikke noe for meg; Gud ser ikke på folks utseende. De som ble sett på som viktige, la ikke noe til meg.
Men de som ble ansett som betydningsfulle – hva de var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – disse la ikke noe til min lære.
Men de som syntes å være noe - hva de nå engang var, det gjør meg ingen forskjell; Gud gjør ikke forskjell på folk - disse som syntes å være noe, la intet til meg.
Men fra dem som virket å være noe – det er ikke viktig for meg hvem de var; Gud tar ikke hensyn til menneskers posisjoner – de betydde ingenting ekstra for meg.
Men fra dem som syntes å være noe – hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud tar ikke hensyn til person – de som syntes å være noe, tilføyde ingenting til meg.
Men de som fremsto med noe – uansett hva det enn måtte bety for meg (for Gud gir ingen person særbehandling) – bidro ikke med noe til meg.
Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
Now from those who seemed to be important—whatever they were makes no difference to me; God does not show partiality—those of reputation contributed nothing to me.
Men fra de som ble ansett som noe – hva de engang var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de som ble ansett, la ingenting til min forkynnelse.
Men de, som ansaaes for at være Noget, — hvor Meget de vare, vedkommer mig ikke; Gud seer ikke paa Menneskens Person — ja de Anseede lagde Intet til min Lærdom.
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed to be somewhat in conference added nothing to me:
Men fra de som virket å ha en viss posisjon (hvordan de var, gjør ingen forskjell for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk), de betydde ingenting nytt for meg.
But from those who seemed to be something (whatever they were, it makes no difference to me: God accepts no man's person), for those who seemed to be something added nothing to me:
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed to be somewhat in conference added nothing to me:
Men fra de som ble ansett for å være viktige (uansett hva de var, gjør det ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) - de respekterte ga meg ingenting.
Og fra de som ble ansett som noe - hva de var, spiller ingen rolle for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk - de anselige la ikke noe til det jeg forkynner.
Men fra dem som ble ansett for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk), de som var ansett, tilføyde ingenting til meg.
Men de som syntes å være viktige (hva de enn var, har ingen betydning for meg: Gud ser ikke på menneskers anseelse), de viktigste tilførte meg ingenting nytt.
Of the which seme to be great (what they were in tyme passed it maketh no matter to me: God loketh on no mans person) neverthelesse they which seme great added nothynge to me.
As for the that semed to be greate, what they were in tyme passed, it maketh no matter to me. For God loketh not on the outwarde appearaunce of men. Neuertheles they which semed greate, taught me nothinge:
But by them which seemed to be great, I was not taught (whatsoeuer they were in time passed, I am nothing the better: God accepteth no mans person) for they that are the chiefe, did adde nothing to me aboue that I had.
Of them which seemed to be somewhat (what they were in time passed, it maketh no matter to me, God accepteth no mans person) for they which seemed chiefe, added nothyng to me.
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed [to be somewhat] in conference added nothing to me:
But from those who were reputed to be important (whatever they were, it makes no difference to me; God doesn't show partiality to man)--they, I say, who were respected imparted nothing to me,
And from those who were esteemed to be something -- whatever they were then, it maketh no difference to me -- the face of man God accepteth not, for -- to me those esteemed did add nothing,
But from those who were reputed to be somewhat (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth not man's person)-- they, I say, who were of repute imparted nothing to me:
But from those who were reputed to be somewhat (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth not man's person)--they, I say, who were of repute imparted nothing to me:
But from those who seemed to be important (whatever they were has no weight with me: God does not take man's person into account): those who seemed to be important gave nothing new to me;
But from those who were reputed to be important (whatever they were, it makes no difference to me; God doesn't show partiality to man)--they, I say, who were respected imparted nothing to me,
But from those who were influential(whatever they were makes no difference to me; God shows no favoritism between people)– those influential leaders added nothing to my message.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men tvert imot, da de så at evangeliet om de uomskårne var betrodd til meg, slik som det om de omskårne var til Peter,
8for han som virket i Peter til apostelgjerningen for de omskårne, virket også i meg for hedningene.
9Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støttene, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, slik at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
10De ba oss bare huske de fattige, noe jeg også har vært ivrig etter å gjøre.
11Men da Peter kom til Antiokia, sto jeg imot ham ansikt til ansikt, for han sto fordømt.
12For før noen kom fra Jakob, spiste han med hedningene, men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for de omskårne.
2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la frem for dem evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men i det private for de som hadde anseelse, for at jeg ikke skulle løpe eller ha løpt forgjeves.
3Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, enda han var greker.
4Dette skjedde på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på vår frihet i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
5Men dem ga vi ikke etter for, ikke for en time, for at evangeliets sannhet skulle bli værende hos dere.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett frem etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran alle: 'Hvis du som er jøde lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?'
15Vi som er jøder av fødsel og ikke syndere fra hedningene,
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for desse fremragende apostler.
17Hvis Gud nå har gitt dem den samme gave som han også ga oss da vi kom til troen på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
15Men da Gud, som hadde utvalgt meg fra min mors liv, og kalte meg ved sin nåde, fant det godt
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, konsulterte jeg ikke straks noen av kjøtt og blod,
17og heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men dro til Arabia og vendte tilbake igjen til Damaskus.
6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere gjennom oss kan lære å ikke gå ut over det som er skrevet, slik at ingen av dere skal bli oppblåst av stolthet for den ene mot den andre.
10For nå, prøver jeg å vinne mennesker, eller Gud? Eller søker jeg å tilfredsstille mennesker? Hvis jeg enda forsøkte å tilfredsstille mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
11For jeg gjør dere bekjent, brødre, at evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er etter menneskelig visdom.
12For jeg mottok det ikke av noe menneske, og heller ikke ble jeg lært det, men ved en åpenbaring av Jesus Kristus.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn alle dem, men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
11Enten det nå er jeg eller de, så forkynner vi dette, og slik kom dere til tro.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å ta fra dem anledningen til å skryte av at de er lik oss.
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
7For de har dratt ut for navnets skyld, uten å ta imot noe fra hedningene.
21De svarte ham: "Vi har verken mottatt brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som har kommet, rapportert eller sagt noe ondt om deg.
22Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
5Hvem er da Paulus? Hvem er Apollos? Tjenere gjennom hvem dere kom til tro, og det Herren har gitt hver enkelt.
3For meg betyr det svært lite å bli bedømt av dere eller av noen menneskelig domstol; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
2Om jeg ikke er apostel for andre, så er jeg i hvert fall det for dere, for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
11Jeg har blitt en tåpe ved å skryte; dere tvang meg til det. For jeg burde ha vært rost av dere, for jeg er ikke underlegen de såkalte super-apostlene, selv om jeg ingenting er.
6For hvis jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig, for jeg vil tale sannhet. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser eller hører fra meg.
17Så hvis du regner meg som en venn, ta imot ham som meg.
2Og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil ha annen mening. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han enn er.
4Selv om jeg også kunne ha tillit til det kjødelige. Hvis noen tror de har grunn til å sette sin lit til det kjødelige, har jeg mer:
4Men som vi har blitt godkjent av Gud til å bli betrodd evangeliet, slik taler vi; ikke som prøver å behage mennesker, men Gud som prøver våre hjerter.
13For hva er det dere fikk mindre av enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
8For selv om jeg skulle rose meg litt mer av vår myndighet, som Herren ga oss til oppbyggelse og ikke til ødeleggelse for dere, så vil jeg ikke skamme meg.
17Har jeg kanskje tatt fordel av dere gjennom noen av dem jeg har sendt til dere?
14Men det være langt fra meg å rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvem verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
19Ikke bare det, men han ble også utvalgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne nåde, som vi tjener til Herrens ære, og for deres iver.
34Da åpnet Peter munnen og sa: Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
22Er de Hebreere? Jeg også. Er de Israels barn? Jeg også. Er de Abrahams slekt? Jeg også.
6Apostlene og de eldste kom sammen for å behandle denne saken.
9Og da jeg var hos dere og trengte noe, belastet jeg ingen. For brødrene som kom fra Makedonia dekket min mangel. I alt har jeg voktet meg for å være til byrde for dere, og det vil jeg fortsatt gjøre.
12De som vil ta seg godt ut for mennesker, de tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
15Brødre, jeg taler i menneskelige termer, selv om det er en menneskelig avtale, ingen opphever eller legger til noe i en bindende testamente.