1 Mosebok 24:65
Hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer på marken mot oss? Tjeneren sa: Det er min herre. Da tok hun sløret og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer på marken mot oss? Tjeneren sa: Det er min herre. Da tok hun sløret og dekket seg.
Hun hadde sagt til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer oss i møte og vandrer på marken? Tjeneren hadde sagt: Det er min herre. Da tok hun sløret og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer vandrende på marken mot oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen der som kommer i marken for å møte oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er denne mannen som går oss i møte på marken?» Tjeneren svarte: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg til.
Hun sa til tjeneren: "Hvem er mannen som går i åkeren for å møte oss?" Tjeneren svarte: "Det er min herre." Så tok hun et slør og dekket seg.
For hun hadde sagt til tjeneren, Hvilken mann er dette som går i marken for å møte oss? Og tjeneren hadde sagt, Det er min herre: derfor tok hun et slør og dekket seg til.
Hun spurte tjeneren: «Hvem er denne mannen som går på marken mot oss?» Tjeneren svarte: «Det er min herre.» Så tok hun et slør og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: 'Hvem er denne mannen som går på marken for å møte oss?' Tjeneren sa: 'Det er min herre.' Da tok hun sløret og dekket seg.
Hun hadde spurt tjeneren: 'Hvem er den mannen som går ute på markene for å møte oss?' Tjeneren hadde sagt: 'Det er min herre'; da tok hun et slør og dekket seg til.
For hun hadde spurt tjeneren: «Hvem er denne mannen som går ut på marken for å møte oss?» Tjeneren hadde svart: «Det er min herre.» Derfor tok hun på seg et slør og dekket sitt ansikt.
Hun hadde spurt tjeneren: 'Hvem er den mannen som går ute på markene for å møte oss?' Tjeneren hadde sagt: 'Det er min herre'; da tok hun et slør og dekket seg til.
She said to the servant, 'Who is that man walking in the field to meet us?' The servant replied, 'He is my master.' So she took her veil and covered herself.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen som går på marken for å møte oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.
Og hun sagde til Svenden: Hvo er den Mand, som gaaer paa Marken imod os? og Svenden sagde: Det er min Herre; saa tog hun et Slør og skjulte sig.
For she had said unto the servant, What man is this that walketh in the field to meet us? And the servant had said, It is my master: therefore she took a vail, and covered herself.
Hun sa til tjeneren: Hvem er den mannen som går på marken for å møte oss? Tjeneren svarte: Det er min herre. Derfor tok hun et slør og dekket seg.
for she had said to the servant, "Who is this man walking in the field to meet us?" The servant had said, "It is my master." Therefore she took a veil and covered herself.
For she had said unto the servant, What man is this that walketh in the field to meet us? And the servant had said, It is my master: therefore she took a vail, and covered herself.
Hun sa til tjeneren: «Hvem er mannen som går ute på marken for å møte oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Hun tok sløret og dekket seg.
Hun spurte tjeneren: "Hvem er mannen som kommer mot oss på marken?" Tjeneren svarte: "Det er min herre." Så tok hun sløret sitt og dekket seg.
Hun sa til tjeneren: Hvem er denne mannen som går over marken for å møte oss? Tjeneren sa: Det er min herre. Så tok hun sløret og dekket seg.
Og sa til tjeneren: Hvem er den mannen som kommer mot oss over marken? Og tjeneren sa: Det er min herre. Da tok hun sløret sitt og dekket ansiktet.
ad sayde vnto ye servaunte: what ma is this yt cometh agenst vs in the feld? And the servaute sayde: it is my master. And then she toke hir mantell ad put it aboute her.
and sayde vnto ye seruaunt: What man is this, that commeth agaynst vs in the felde? The seruaut sayde: The same is my master. Then toke she hir cloke, and put it aboute her.
(For shee had sayde to the seruant, Who is yonder man, that commeth in the fielde to meete vs? and the seruant had said, It is my master) So she tooke a vaile, and couered her.
(For she said vnto the seruaunt: what man is this, that commeth walkyng against vs in the fielde? And the seruaunt sayd, it is my maister): therfore she toke her vayle and couered her.
For she [had] said unto the servant, What man [is] this that walketh in the field to meet us? And the servant [had] said, It [is] my master: therefore she took a vail, and covered herself.
She said to the servant, "Who is the man who is walking in the field to meet us?" The servant said, "It is my master." She took her veil, and covered herself.
and she saith unto the servant, `Who `is' this man who is walking in the field to meet us?' and the servant saith, `It `is' my lord;' and she taketh the veil, and covereth herself.
And she said unto the servant, What man is this that walketh in the field to meet us? And the servant said, It is my master. And she took her veil, and covered herself.
And she said unto the servant, What man is this that walketh in the field to meet us? And the servant said, It is my master: and she took her veil, and covered herself.
And said to the servant, Who is that man coming to us through the field? And the servant said, It is my master: then she took her veil, covering her face with it.
She said to the servant, "Who is the man who is walking in the field to meet us?" The servant said, "It is my master." She took her veil, and covered herself.
and asked Abraham’s servant,“Who is that man walking in the field toward us?”“That is my master,” the servant replied. So she took her veil and covered herself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
66Tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.
67Isak førte Rebekka inn i sin mor Saras telt. Han tok henne til hustru, og han elsket henne. Så fant Isak trøst etter sin mors død.
61Da dro Rebekka og hennes tjenestepiker av gårde. De red på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og dro sin vei.
62Isak hadde kommet fra veien til Beer-Lahai-Roi, for han bodde i Negev.
63Isak gikk ut for å meditere på marken ved kveldstid. Da han løftet blikket, så han kameler som nærmet seg.
64Rebekka løftet også blikket, og da hun fikk se Isak, steg hun ned av kamelen.
51Se, Rebekka er foran deg. Ta henne med deg og dra av sted, så hun kan bli til hustru for din herres sønn, slik Herren har sagt.
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden og tilba Herren.
53Deretter tok han fram sølv- og gullsmykker og klær og ga dem til Rebekka. Han ga også rike gaver til hennes bror og mor.
54Så spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de tilbrakte natten der. Da de sto opp om morgenen, sa han: La meg dra tilbake til min herre.
14Dersom jeg sier til en ung kvinne: Senk krukken din så jeg kan få drikke, og hun svarer: Drikk, og kamelene dine vil jeg også gi å drikke, da er hun den du har utvalgt for din tjener Isak. Gjennom henne skal jeg vite at du har vist min herre godhet.
15Før han var ferdig med å tale, se, da kom Rebekka ut, hun som var datter av Betuel, sønn av Milka, Abrahams bror Nakors hustru. Hun bar en krukke på skulderen.
16Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde hatt omgang med. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
17Tjeneren løp mot henne og sa: Vær så snill å gi meg litt vann å drikke av krukken din.
18Hun svarte: Drikk, min herre! Og hun skyndte seg, senket krukken på hånden og lot ham få drikke.
28Piken løp hjem og fortalte alt dette i sin mors hus.
29Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen ved kilden.
30Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters armer og hørte Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen. Der sto han ved kamelene ved kilden.
31Han sa: Kom inn, du som er velsignet av Herren! Hvorfor står du her ute? Jeg har gjort huset klart og gjort plass til kamelene.
42I dag kom jeg til kilden og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, om du vil gi framgang på den veien jeg går nå,
43da står jeg ved kilden når en ung kvinne kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg litt vann å drikke av krukken din.
44Da svarer hun: Drikk, og også kamelene dine vil jeg gi å drikke. La det da være den kvinnen som Herren har utvalgt for Abrahams sønn.
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka med sin krukke på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: Gi meg vann å drikke!
46Hun skyndte seg, tok krukken ned fra skulderen og sa: Drikk, og også kamelene dine vil jeg gi å drikke. Så drakk jeg, og hun ga også kamelene vann.
47Jeg spurte henne: Hvem er du datter av? Hun svarte: Jeg er datter av Betuel, sønn av Nakor, som Milka fødte ham. Da satte jeg ringen på nesen hennes og armbåndene på armene hennes.
48Så bøyde jeg meg og tilba Herren. Jeg priset Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette vei, så jeg kunne føre min herres brors datter til hans sønn.
57Da sa de: La oss kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.
58De kalte på Rebekka og spurte henne: Vil du dra med denne mannen? Hun sa: Jeg vil dra.
59Så sendte de av sted sin søster Rebekka sammen med hennes amme, Abrahams tjener og hans menn.
34Han sa: Jeg er Abrahams tjener.
7Da mennene på stedet spurte ham om hans kone, sa han: "Hun er min søster," for han var redd for å si "min kone" i frykt for at de skulle drepe ham på grunn av Rebekka fordi hun var vakker.
39Jeg sa til min herre: Men kanskje kvinnen ikke vil følge med meg?
15Da Juda så henne, trodde han hun var en prostituert, for hun hadde dekket ansiktet.
20Hun skyndte seg, tømte krukken i vanntrauet og løp igjen til brønnen for å dra opp vann, og hun dro opp til alle kamelene hans.
21Mannen iakttok henne under taushet for å se om Herren hadde latt reisen lykkes eller ikke.
23Han sa: Hvem er du datter av? Kan vi få overnatte i din fars hus?
24Hun svarte: Jeg er datter av Betuel, sønn av Milka, som hun fikk med Nakor.
4Men du skal dra til mitt land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak.
5Tjeneren sa til ham: Men kanskje kvinnen ikke vil følge meg hit til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?
15Rebecca tok Esau, sin eldste sønns vakre klær, dem hun hadde i huset, og lot Jakob, sin yngste sønn, kle seg i dem.
5Rebecca hørte når Isak talte til Esau, sin sønn. Da Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det,
37Min herre fikk meg til å sverge: Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, som jeg bor blant.
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært på treskeplassen."
15Han sa: "Gi meg kappen som du har på deg, og hold den oppe." Da hun holdt den, målte han seks mål med bygg og la det på henne. Så gikk han inn i byen.
16Hun la kappen hans ved siden av seg, inntil hans herre kom hjem.