1 Mosebok 27:34
Da Esau hørte sin fars ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til sin far: «Velsign også meg, far!»
Da Esau hørte sin fars ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til sin far: «Velsign også meg, far!»
Da Esau hørte farens ord, brast han ut i et stort og svært bittert skrik og sa til faren: Velsign meg også, min far!
Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik. Han sa til faren: Velsign meg også, far!
Da Esau hørte farens ord, brøt han ut i et høyt og bittert skrik og sa til faren: Velsign også meg, far!
Da Esau hørte farens ord, ropte han med høy, bitter røst og sa: 'Velsign meg også, far! Velsign meg også!'
Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med et meget høyt og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far!
Og da Esau hørte ordene til sin far, ropte han med en stor og bitter klage og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far.
Da Esau hørte det faren sa, skrek han høyt og bittert og sa til sin far: Velsign også meg, far!
Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med høy og bitter skrik, og sa til sin far: 'Velsign meg også, min far!'
Da Esau hørte farens ord, ga han fra seg et høyt og sårt skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, o min far.
Da Esau hørte farens ord, løftet han stemmen i et stort og usedvanlig bittert rop og sa til sin far: "Velsign meg også, min far!"
Da Esau hørte farens ord, ga han fra seg et høyt og sårt skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, o min far.
When Esau heard his father’s words, he burst out with a loud and bitter cry and said to his father, 'Bless me—me too, my father!'.
Da Esau hørte sin fars ord, skrek han en høy og bitter skrik og sa til sin far: 'Velsign også meg, far!'
Der Esau hørte sin Faders Tale, da skreg han med et stort og overmaade bittert Skrig, og sagde til sin Fader: Velsign mig, ogsaa mig, min Fader!
And when Esau heard the words of his father, he cried with a great and exceeding bitter cry, and said unto his father, Bless me, even me also, O my father.
Da Esau hørte sin fars ord, ropte han med en stor og bitter gråt, og sa til sin far: Velsign meg, også meg, far.
When Esau heard the words of his father, he cried with a great and exceedingly bitter cry, and said to his father, Bless me, even me also, O my father.
And when Esau heard the words of his father, he cried with a great and exceeding bitter cry, and said unto his father, Bless me, even me also, O my father.
Da Esau hørte sin fars ord, gråt han med en meget stor og bitter gråt, og sa til sin far: «Velsign meg, også meg, min far.»
Da Esau hørte hva faren sa, ropte han høyt og bittert og sa: 'Velsign meg også, far!'
Da Esau hørte sin fars ord, brast han ut i et kraftig og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, ja, meg også, min far.
Da Esau hørte sin fars ord, ga han et stort og bittert skrik, og sa til sin far, Velsign meg, også meg, min far!
Whe Esau herde the wordes of his father he cryed out greatly and bitterly aboue mesure and sayde vnto his father: blesse me also my father.
Whan Esau herde these wordes of his father, he cried loude, and was exceadynge sory, and sayde vnto his father: O blesse me also my father.
When Esau heard the wordes of his father, he cryed out with a great crye and bitter, out of measure, and sayde vnto his father, Blesse me, euen me also, my father.
When Esau hearde the wordes of his father, he cryed aloude & bitterly, aboue measure, and sayde vnto his father: blesse me, I also am thy sonne O my father.
And when Esau heard the words of his father, he cried with a great and exceeding bitter cry, and said unto his father, Bless me, [even] me also, O my father.
When Esau heard the words of his father, he cried with an exceeding great and bitter cry, and said to his father, "Bless me, even me also, my father."
When Esau heareth the words of his father, then he crieth a very great and bitter cry, and saith to his father, `Bless me, me also, O my father;'
When Esau heard the words of his father, he cried with an exceeding great and bitter cry, and said unto his father, Bless me, even me also, O my father.
When Esau heard the words of his father, he cried with an exceeding great and bitter cry, and said unto his father, Bless me, even me also, O my father.
And hearing the words of his father, Esau gave a great and bitter cry, and said to his father, Give a blessing to me, even to me, O my father!
When Esau heard the words of his father, he cried with an exceeding great and bitter cry, and said to his father, "Bless me, even me also, my father."
When Esau heard his father’s words, he wailed loudly and bitterly. He said to his father,“Bless me too, my father!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Men Isak sa: «Din bror kom med list og tok din velsignelse.»
36Esau sa: «Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? To ganger har han bedratt meg. Min førstefødselsrett tok han, og se, nå har han også tatt min velsignelse.» Han spurte: «Har du da ingen velsignelse igjen for meg?»
37Isak svarte Esau: «Se, jeg har satt ham til herre over deg og gitt ham alle hans brødre som tjenere. Korn og vin har jeg gitt ham til føde; hva kan jeg gjøre for deg nå, min sønn?»
38Da sa Esau til sin far: «Har du da bare én velsignelse, far? Velsign også meg, far!» Og Esau gråt høyt.
39Da svarte Isak, hans far, og sa til ham: «Se, ditt bosted skal være der jorden er ufruktbar, og himmelens dugg høylyst sparsom.»
29Må folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
30Da Isak hadde gitt Jakob sin velsignelse, og Jakob så vidt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, hans bror, tilbake fra jakten.
31Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far, og han sa: «Reis deg, far, og spis av ditt sønns lovbytte, så din sjel kan velsigne meg.»
32Isak, hans far, spurte: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
33Da ble Isak grepet av en stor og voldsom skjelving og sa: «Hvem var da han som fanget lovbytte og brakte det til meg? Jeg spiste av det før du kom, og jeg velsignet ham – ja, han skal være velsignet.»
41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen hans far hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: «Dagene for min fars sorg nærmer seg. Da skal jeg drepe Jakob, min bror.»
42Men Rebekka fikk høre hva hennes eldste sønn Esau sa, og hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn. Hun sa til ham: «Se, Esau, din bror, planlegger å drepe deg for å få trøst.»
18Han kom til sin far og sa: «Far.» Isak svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»
19Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Reis deg og sett deg, så du kan spise av mitt lovbytte, og din sjel kan velsigne meg.»
12«Kanskje føler min far på meg, og da vil han oppfatte meg som en bedrager og trekke en forbannelse over meg i stedet for en velsignelse.»
1Da Isak var blitt gammel, og hans øyne var svekket, så han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: «Min sønn.» Esau svarte: «Her er jeg.»
4Esau løp ham i møte, omfavnet ham, falt om halsen på ham, kysset ham og de gråt.
21Isak sa til Jakob: «Kom hit, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.»
22Jakob gikk nærmere til Isak, sin far, som følte på ham og sa: «Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.»
23Han kjente ham ikke igjen, fordi hans hender var hårete som hans bror, Esaus, hender; og han velsignet ham.
24Han spurte: «Er du virkelig min sønn Esau?» Jakob svarte: «Det er jeg.»
25Da sa Isak: «Kom hit med maten, min sønn, så jeg kan spise av ditt lovbytte og velsigne deg.» Så bragte Jakob det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og Isak drakk.
26Da sa Isak, hans far, til ham: «Kom hit, min sønn, og kyss meg.»
27Han gikk fram og kysset ham. Da kjente Isak lukten av hans klær, og han velsignet ham og sa: «Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark velsignet av Herren.»
17Dere vet jo at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet. Han fant ingen anledning til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.
5Rebecca hørte når Isak talte til Esau, sin sønn. Da Esau gikk ut på marken for å jakte vilt og bringe det,
6sa Rebecca til Jakob, sin sønn: «Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si:
30Esau sa til Jakob: "La meg få sluke noe av den røde retten der, for jeg er sliten." Derfor ble han kalt Edom.
10«Og du skal bringe dem til din far, så han kan spise og velsigne deg før han dør.»
32Esau sa: "Se, jeg holder på å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"
33Jakob sa: "Sverg for meg i dag." Så Esau sverget til ham og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.
34Jakob ga Esau brød og linsegryte. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik foraktet Esau sin førstefødselsrett.