1 Mosebok 48:19
Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli mange folkeslag.'
Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli mange folkeslag.'
Men faren ville ikke og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av folkeslag.
Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde folk.»
Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli til en mengde folk.»
Men hans far nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en mengde av folkeslag."
Men hans far nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans avkom skal bli en mengde nasjoner.»
Og faren nektet og sa: Jeg vet det, min sønn. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men virkelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en stor folkeskar av nasjoner.
Men faren nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og etterkommerne hans skal bli en stor folkemengde."
Men hans far nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor. Likevel skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde av folkeslag."
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men sannelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans ætling skal bli en mengde av folkeslag.
Men faren svarte: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli en nasjon og bli stor; likevel skal hans yngre bror bli større, og hans ætt skal utvikle seg til tallrike nasjoner.'
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men sannelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans ætling skal bli en mengde av folkeslag.
But his father refused and said, 'I know, my son, I know. He too will become a people, and he too will be great. Nevertheless, his younger brother will be greater than he, and his descendants will become a group of nations.'
Men hans far nektet og sa: 'Jeg vet, sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli en mengde nasjoner.'
Men hans Fader vægrede sig og sagde: Jeg veed det, min Søn, jeg veed, han, han skal ogsaa blive til Folk, og han skal ogsaa blive stor; men hans yngste Broder skal blive større end han, og hans Sæd skal være en stor Hob Folk.
And his father refused, and said, I know it, my son, I know it: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younr brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av nasjoner.
And his father refused, and said, I know it, my son, I know it: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younger brother shall be greater than he, and his descendants shall become a multitude of nations.
And his father refused, and said, I know it, my son, I know it: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
Hans far nektet og sa: "Jeg vet, min sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans slekt skal bli til en mengde av nasjoner."
Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en myriade av nasjoner.'
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans avkom skal bli til en mengde nasjoner.
Men faren ville ikke, og sa: Jeg gjør det med vilje, min sønn; han vil sikkert bli en nasjon og en stor en, men hans yngre bror vil bli større enn ham, og hans etterkommere vil bli en stor folkeslekt.
And his father{H1} refused,{H3985} and said,{H559} I know{H3045} [it], my son,{H1121} I know{H3045} [it]; he also shall become a people,{H5971} and he also shall be great:{H1431} howbeit{H199} his younger{H6996} brother{H251} shall be greater{H1431} than he, and his seed{H2233} shall become a multitude{H4393} of nations.{H1471}
And his father{H1} refused{H3985}{(H8762)}, and said{H559}{(H8799)}, I know{H3045}{(H8804)} it, my son{H1121}, I know{H3045}{(H8804)} it: he also shall become a people{H5971}, and he also shall be great{H1431}{(H8799)}: but truly{H199} his younger{H6996} brother{H251} shall be greater{H1431}{(H8799)} than he, and his seed{H2233} shall become a multitude{H4393} of nations{H1471}.
And his father wold not but sayde: I knowe it well my sonne I knowe it well. He shalbe also a people ad shalbe great. But of a troth his yonger brother shalbe greatter than he and his seed shall be full of people.
Neuertheles his father wolde not, & saide: I knowe it well my sonne, I knowe it well, this shall be a people also, & shalbe greate: but his yonger brother shal be greater the he, & his sede shal be full of people.
But his father refused, & sayd, I know well, my sonne, I know well: he shalbe also a people, and he shalbe great likewise: but his yonger brother shalbe greater then he, and his seede shall be full of nations.
And his father would not, but sayde: I knowe it well my sonne, I knowe it well, he shalbe also a people, and shalbe great: But his younger brother shalbe greater then he, and his seede shall become a great people.
And his father refused, and said, I know [it], my son, I know [it]: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
His father refused, and said, "I know, my son, I know. He also will become a people, and he also will be great. However, his younger brother will be greater than he, and his seed will become a multitude of nations."
And his father refuseth, and saith, `I have known, my son, I have known; he also becometh a people, and he also is great, and yet, his young brother is greater than he, and his seed is the fulness of the nations;'
And his father refused, and said, I know `it', my son, I know `it'. He also shall become a people, and he also shall be great: howbeit his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
And his father refused, and said, I know [it], my son, I know [it] ; he also shall become a people, and he also shall be great: howbeit his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
But his father would not, saying, I am doing it on purpose, my son; he will certainly become a nation and a great one; but his younger brother will be greater than he, and his seed will become a great family of nations.
His father refused, and said, "I know, my son, I know. He also will become a people, and he also will be great. However, his younger brother will be greater than he, and his seed will become a multitude of nations."
But his father refused and said,“I know, my son, I know. He too will become a nation and he too will become great. In spite of this, his younger brother will be even greater and his descendants will become a multitude of nations.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se ditt ansikt igjen, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'
12 Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13 Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham.
14 Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og krysset hendene med vitende vilje, selv om Manasse var den førstefødte.
15 Han velsignet Josef og sa: 'Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har vært min hyrde fra fødselen til denne dag,
16 engelen som har utfridd meg fra alt ondt, han velsigne guttene, og må mitt navn virke i dem, samt navnet til mine fedre, Abraham og Isak, så de må vokse til i mengde midt i jorden.'
17 Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var galt. Han grep sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18 Josef sa til sin far: 'Ikke slik, far, for dette er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hans hode.'
20 Den dagen velsignet han dem og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
21 Og Israel sa til Josef: 'Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til landet som tilhører deres fedre.'
10 Han fortalte også drømmen til sin far og sine brødre, og hans far irettesatte ham og sa: "Hva er denne drømmen du har hatt? Skal jeg, din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss ned til jorden for deg?"
11 Hans brødre ble misunnelige på ham, men hans far holdt saken i minne.
4 Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig og gjøre deg til en folkegruppe. Jeg vil gi dette land til din ætt etter deg som en evig eiendom.'
5 Nå er dine to sønner, som er født for deg i Egypt før jeg kom hit til deg, mine. Efraim og Manasse skal være mine, som Ruben og Simeon.
6 De barn som du får etter dem, skal være dine. De skal regnes sammen med sine brødre i sin arv.
26 Velsignelsene fra din far er større enn velsignelsene fra mine foreldre, opp til de evige høydene. De skal være over Josefs hode, over kronen til ham som er en fyrste blant sine brødre.
8 Da Israel så Josefs sønner, spurte han: 'Hvem er disse?'
9 Josef svarte sin far: 'Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Og han sa: 'Bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
2 Juda var den mektigste blant sine brødre, og en leder skulle komme fra ham, men førstefødselsretten tilhørte Josef.
3 Gud sa: "Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
1 Etter disse hendelser ble det sagt til Josef: 'Din far er syk.' Så tok han sine to sønner, Manasse og Efraim, med seg.
11 Gud sa til ham: 'Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange. Et folk, ja, en forsamling av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal utgå fra ditt legeme.'
29 Må folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
23 Herren sa til henne: "To nasjoner er i ditt indre, og to folk skal skilles fra ditt skjød; det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldre skal tjene den yngre."
38 Men han sa: Min sønn skal ikke dra med dere, for hans bror er død, og han alene er igjen. Hvis en ulykke skjer med ham på veien dere går, vil dere bringe mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.
31 Josef sa til sine brødre og til sine farshus: "Jeg vil gå opp og fortelle det til farao og si: Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaan, er kommet til meg.
27 Da sa din tjener, vår far, til oss: Dere vet at min hustru fødte meg to sønner.
51 Josef kalte den førstefødte Manasse, «for Gud har latt meg glemme all min sorg og min fars hus.»
2 Samle dere og lytt, Jakobs sønner! Lytt til Israel, deres far.
23 Josef så Efraims etterkommere i tredje ledd; også Makirs, Manasses sønns barn, ble født på Josefs knær.
8 Brødrene sa til ham: "Skal du virkelig bli konge over oss? Eller skal du virkelig herske over oss?" Og de hatet ham enda mer for hans drømmer og for hva han sa.
20 Hva angår Ismael, så har jeg hørt deg. Se, jeg har velsignet ham, og jeg vil gjøre ham fruktbar og gjøre ham meget tallrik. Tolv høvdinger skal han få, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
12 ikke ut fra gjerninger, men av han som kaller, ble det sagt til henne: 'Den eldre skal tjene den yngre.'