Jesaja 15:8
For nødropet omringer Moabs grense, og ropet høres helt til Eglaim og til Be'er-Elim.
For nødropet omringer Moabs grense, og ropet høres helt til Eglaim og til Be'er-Elim.
For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.
For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.
Ropet har nådd rundt Moabs grenser. Klagesangen når Eglajim, og gråten sprer seg til Beer-Elim.
For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagingen til Eglaim og hylingen til Beerelim.
For klagene har spredd seg rundt Moabs grenser; til Eglaim, og videre til Beerelim.
For ropet gikk rundt Moabs grenser, deres klage nådde Eglaim, og deres rop var ved Beer-Elim.
Klagerop har omringet Moabs grenser, deres rop høres til Eglaim, og helt til Beer Elim høres klagen.
For ropet har gått rundt grensene av Moab; klagen deres til Eglaim og ropene til Beerelim.
For ropet har nådd alle over Moabs grenser; det hyles helt frem til Eglaim og Beerelim.
For ropet har gått rundt grensene av Moab; klagen deres til Eglaim og ropene til Beerelim.
For the cry has gone around the borders of Moab. Its wailing reaches Eglaim, and its lamentation goes all the way to Beer Elim.
For klageropet har omringet Moabs grenser, til Eglaim og til Beer-Elim høres det klage.
Thi der gik et Skrig omkring Moabs Landemærke, dens Hylen (varede) indtil Eglaim, og dens Hylen var ved Beer-Elim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the howling thereof unto Eglaim, and the howling thereof unto Beer-elim.
For ropet går rundt grensene til Moab; jamringen når til Eglaim, og klagesangen når til Beer-elim.
For the cry has gone around the borders of Moab; its wailing to Eglaim, and its wailing to Beerelim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the howling thereof unto Eglaim, and the howling thereof unto Beerelim.
For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagen høres til Eglaim, og klagen til Beer-Elim.
For ropet har gått rundt Moabs grense, til Eglaim er gråten nådd, og til Beer-Elim lyder klagen.
For skriket har gått rundt Moabs grenser; klagen når til Eglaim, og klagen når til Beer-Elim.
For skriket har omringet Moabs grenser; så langt som til Eglaim og Beer-Elim.
For the cry{H2201} is gone round about{H5362} the borders{H1366} of Moab;{H4124} the wailing{H3215} thereof unto Eglaim,{H97} and the wailing{H3215} thereof unto Beer-elim.{H879}
For the cry{H2201} is gone round about{H5362}{(H8689)} the borders{H1366} of Moab{H4124}; the howling{H3215} thereof unto Eglaim{H97}, and the howling{H3215} thereof unto Beerelim{H879}.
The crie went ouer the whole londe of Moab: from Eglaim vnto Beer, was there nothinge but mouanynge.
For the crie went round about the borders of Moab: and the howling thereof vnto Eglaim, and the skriking thereof vnto Beer Elim,
For the crye went ouer the whole lande of Moab, vnto Eglaim and vnto Beer Elim was there nothyng but mournyng.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the howling thereof unto Eglaim, and the howling thereof unto Beerelim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the wailing of it to Eglaim, and the wailing of it to Beer-elim.
For gone round hath the cry the border of Moab, Unto Eglaim `is' its howling, And to Beer-Elim `is' its howling.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the wailing thereof unto Eglaim, and the wailing thereof unto Beer-elim.
For the cry is gone round about the borders of Moab; the wailing thereof unto Eglaim, and the wailing thereof unto Beer-elim.
For the cry has gone round the limits of Moab; as far as to Eglaim and Beer-elim.
For the cry has gone around the borders of Moab; its wailing to Eglaim, and its wailing to Beer Elim.
Indeed, the cries of distress echo throughout Moabite territory; their wailing can be heard in Eglaim and Beer Elim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Et utsagn mot Moab. Fordi om natten ble Ar i Moab ødelagt, ble det brakt til taushet. Fordi om natten ble Kir i Moab ødelagt, ble det brakt til ruin.
2 De har gått opp til tempelet og Dibon, til de høye stedene for å gråte. Moab sørger over Nebo og Medeba. På alle deres hoder er det skallethet, hver skjegg er klippet.
3 I gatene deres har de ikledd seg sekkestrie. På takene og i plassene deres sørger alle i dyp klage mens de faller ned i gråt.
4 Heshbon og Elealeh roper, deres stemmer høres helt til Jahaz. Derfor roper Moabs krigere høyt, og deres sjeler er grepet av frykt.
5 Mitt hjerte skriker for Moab; deres flyktninger når Zoar og Seglat, den tredje kua. På veien opp til Luhit går de opp med gråt. På veien til Horonaim vekkes et rop om ødeleggelse.
6 For Nimrims vann blir til avfall; gresset visner, grøden er borte, ingen grønn vegetasjon blir igjen.
7 Derfor vil de bære bort det som er igjen, og deres rikdom over pileelvene.
7 Derfor skal Moab klage for Moab, alle skal klage. For rosinkakene fra Kir Hareset skal dere sukke, men det hjelper lite.
8 For Heshbons marker visner, Sibmas vinranker. Folkenes herrer har slått dens beste grener, de nådde Jazer, vandret ut i ørkenen. Skuddene dens ble utbredt og krysset sjøen.
9 Derfor vil jeg gråte over Sebmas vinstokker med gråt fra Jazer, jeg vil fukte deg med mine tårer, Heshbon og Eleale, for glede over dine sommerfrukter og innhøstningen din har forsvunnet.
10 Glede og jubel er borte fra det fruktbare landet, i vingårdene synger de ikke mer, ingen roper av glede. Ingen tråkker vin i vinpressene, jeg har gjort ropet tyst.
11 Derfor klager mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir Hareset.
12 Når Moab viser seg, når han er utmattet på høyden og kommer til sitt helligdom for å be, vil han ikke klare det.
13 Dette er det ord som Herren talte om Moab, fra gammelt av.
1 Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for byen er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og inntatt, borgen er skamfull og nedbrutt.
2 Moab har ikke lenger noen ære. I Hesjbon har de lagt planer mot henne: 'Kom, la oss utslette henne som en nasjon.' Også Madmen, du skal bli stille; sverdet følger etter deg.
3 Et rop om nød høres fra Horonajim: Ødeleggelse og stor ruin!
4 Moab er knust; skriket høres fra hennes små.
5 For oppstigningen til Luhit går de gråtende opp, og nedstigningen fra Horonajim høres rop om knust ødeleggelse.
31 Derfor vil jeg jamre over Moab, og over hele Moab vil jeg rope. Over mennene i Kir-Heres vil jeg sukker.
9 For Dimons vann er fylt med blod, for jeg vil legge til plager for Dimon; en løve for Moabs flyktninger og for resten av landet.
33 Glede og jubel er tatt bort fra de fruktbare marker og fra Moabs land. Jeg har stanset vinpressenes glede. Ingen trampetrinn lyder i det vanlige ropet; nei, det er rop, men ikke glede.
34 Fra Heshbons rop helt til Elealeh, til Jahas har de gitt sin stemme, fra Soar til Horonajim, som en tre år gammel ku. Selv Nimrims vann skal bli til ødeleggelse.
20 Moab er gjort til skamme, for hun er brutt ned. Hyl og rop! Forkynn ved Arnon at Moab er ødelagt.
21 Dommen har kommet over landet på sletten—over Holon, Jahas og Mefa'at,
38 På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et ubehagelig kar, sier Herren.
39 Hvordan er hun knust! De hyler. Hvordan har Moab snudd ryggen i skam! Og Moab har blitt til latter og frykt for alle omkring.
40 For så sier Herren: Se, som en ørn skal han fly, og bre sine vinger over Moab.
41 Byene blir tatt, og festningene er inntatt. På den dagen skal Moabs mektige menns hjerter være som en kvinne i fødselsveer.
42 Og Moab skal opphøre som en nasjon, fordi han gjorde seg stor mot Herren.
36 Derfor sørger mitt hjerte som fløyter over Moab; også mitt hjerte sørger over mennene i Kir-Heres som fløyter, fordi rikdommen de hadde samlet har gått fortapt.
15 Moab er ødelagt, og hennes byer har blitt inntatt. Hennes beste unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
16 Moabs undergang er nær, og hennes ulykke kommer hastig.
17 Sørg over henne, alle hennes naboer, og alle som kjenner henne ved navn. Si: 'Hvordan er maktens stav og herlighetens septer brutt?'
8 Jeg har hørt Moabs hån og Ammon-folkets spotting, hvordan de hånet mitt folk og utvidet sitt område.
15 og "skråningen av ravinene som strekker seg til Ar- og lener seg mot Moabs grense."
2 Som en flyktig fugl, som en kastet ut rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
3 Hør gjeters rop, for deres herlighet er ødelagt. Hør de unge løvers brøl, for Jordans stolthet er lagt i ruiner.
9 Derfor, se, jeg vil åpne Moabs skulder fra byene, fra hans byer på grensen, den prydfulle landet Bet-Hajesimot, Ba'al Meon og Kiriat-jearim.
10 Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg legge øde, uten innbyggere.
16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: I alle torg skal det være klagesang, og i alle gater skal de si: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og klagesang over dem som kan sørgesang.
9 Gi Moab vinger, for hun skal flykte. Hennes byer skal bli ødelagt uten noen som bor i dem.
2 Jeg vil sende ild over Moab, som skal fortære Keriots palasser. Moab vil dø midt i tumulten, med jubelrop og basunens lyd.
24 over Qerijot, Bosra og alle byene i Moabs land, de fjerne og de nær.
25 Moabs horn er avskåret og hans arm er brutt, sier Herren.
26 Gjør ham full, for han har opphøyd seg mot Herren. Moab velter i sin egen spy, og han blir til latter også han.
20 Gå opp til Libanon og rop, og la din stemme høres i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
45 I Heshbons skygge har flyktninger stoppet uten styrke, for en ild har gått ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons midte, og den har fortært Moabs sider og hodene til stridsmennene.
46 Ve deg, Moab! Kamos' folk er ødelagt. Dine sønner er ført i fangenskap, og dine døtre i fangenskapslenker.
2 Juda sørger, og portene deres er svake, de er i sorg på jorden, og ropet fra Jerusalem har steget opp.