Jesaja 16:2
Som en flyktig fugl, som en kastet ut rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som en flyktig fugl, som en kastet ut rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For det skal gå slik: Som en hjemløs fugl, jaget ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som fugler på flukt, som et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som en flakkende fugl, et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som fugler som flykter fra redet, skal Moabs døtre være ved overgangen til Arnon.
For det skal være slik: Som en fugl som flakker og drives bort fra redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For det skal skje at, som en vandrende fugl kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre være langs Arnon.
Ellers vil det skje, at som en fugl som flakser rundt og er kastet ut av redet, vil Moabs døtre være ved Arnons fergesteder.
Som en flyktende fugl, som en bortjaget rede, skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Det skal bli slik at, som en villedet fugl som er kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For således skal det være: som en omstreifende fugl kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre oppholde seg ved Arnons kryss.
Det skal bli slik at, som en villedet fugl som er kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Like a bird that wanders from its nest, so the daughters of Moab will be at the fords of the Arnon.
Som en flyktig fugl, skyddes Moabs døtre ved Arnons overganger.
Ellers skal det skee, at ligesom en Fugl vanker hid og did, som bliver udladt af Reden, (saa) skulle Moabs Døttre være ved Arnons Færgesteder.
For it shall be, that, as a wandering bird cast out of the nest, so the daughters of Moab shall be at the fords of Arnon.
For det skal være slik at, som en omstreifende fugl kastet ut av redet, skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For it shall be, that as a wandering bird cast out from the nest, the daughters of Moab shall be at the fords of Arnon.
For it shall be, that, as a wandering bird cast out of the nest, so the daughters of Moab shall be at the fords of Arnon.
For som flyktige fugler, som et spredt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnon-vadestedene.
Som en flyktende fugl, et reir kastet ut, Er Moabs døtre ved Arnons vadesteder.
For slik som fugler på flukt, som et spredt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For Moabs døtre vil være som flakkende fugler, som et sted hvor de unge fuglene har flydd fra, ved veiene over Arnon.
For it shall be that, as wandering{H5074} birds,{H5775} as a scattered{H7971} nest,{H7064} so shall the daughters{H1323} of Moab{H4124} be at the fords{H4569} of the Arnon.{H769}
For it shall be, that, as a wandering{H5074}{(H8802)} bird{H5775} cast out{H7971}{(H8794)} of the nest{H7064}, so the daughters{H1323} of Moab{H4124} shall be at the fords{H4569} of Arnon{H769}.
(For as for the doughters of Moab, they were as it had bene a trymblinge byrde, yt is put out of hir nest, by the fery of Arnon) which messaunger sayde:
For it shall be as a birde that flieth, and a nest forsaken: the daughters of Moab shall be at the foordes of Arnon.
For as for the daughters of Moab they shalbe as a trembling birde that is put out of her neste: for they shall cary them vnto Arnon.
For it shall be, [that], as a wandering bird cast out of the nest, [so] the daughters of Moab shall be at the fords of Arnon.
For it shall be that, as wandering birds, as a scattered nest, so shall the daughters of Moab be at the fords of the Arnon.
And it hath come to pass, As a wandering bird, a nest cast out, Are daughters of Moab, `at' fords of Arnon.
For it shall be that, as wandering birds, as a scattered nest, so shall the daughters of Moab be at the fords of the Arnon.
For it shall be that, as wandering birds, as a scattered nest, so shall the daughters of Moab be at the fords of the Arnon.
For the daughters of Moab will be like wandering birds, like a place from which the young birds have gone in flight, at the ways across the Arnon.
For it will be that as wandering birds, as a scattered nest, so will the daughters of Moab be at the fords of the Arnon.
At the fords of the Arnon the Moabite women are like a bird that flies about when forced from its nest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Send en lam til herskeren av landet fra Sela i ørkenen til datterens fjell, Sion.
9 Gi Moab vinger, for hun skal flykte. Hennes byer skal bli ødelagt uten noen som bor i dem.
28 Forlat byene og bo i klippene, Moabs innbyggere. Bli som duer som bygger rede ved hulens åpninger.
39 Hvordan er hun knust! De hyler. Hvordan har Moab snudd ryggen i skam! Og Moab har blitt til latter og frykt for alle omkring.
40 For så sier Herren: Se, som en ørn skal han fly, og bre sine vinger over Moab.
41 Byene blir tatt, og festningene er inntatt. På den dagen skal Moabs mektige menns hjerter være som en kvinne i fødselsveer.
42 Og Moab skal opphøre som en nasjon, fordi han gjorde seg stor mot Herren.
43 Frykt, fallgruve og snare venter deg, innbygger i Moab, sier Herren.
3 Gi råd, fattet en avgjørelse, gjør skyggen din lik natten midt på dag, skjul de forjagede, avslør ikke de som streifer.
4 La mine forjagede få bo hos deg, Moab. Vær et skjul for dem fra ødeleggerens overmakt, for voldsmannen er borte, ødeleggelsen er fullstendig, de som tramper er endt fra jorden.
18 Kom ned fra din herlighet, og sett deg i tørste, du datter Dibon. For ødeleggeren av Moab har kommet opp mot deg og ødelagt dine festninger.
19 Stå ved veikanten og speid, du som bor i Aroer. Spør han som flykter, og hun som unnslipper, si: 'Hva har skjedd?'
20 Moab er gjort til skamme, for hun er brutt ned. Hyl og rop! Forkynn ved Arnon at Moab er ødelagt.
7 Derfor vil de bære bort det som er igjen, og deres rikdom over pileelvene.
8 For nødropet omringer Moabs grense, og ropet høres helt til Eglaim og til Be'er-Elim.
45 I Heshbons skygge har flyktninger stoppet uten styrke, for en ild har gått ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons midte, og den har fortært Moabs sider og hodene til stridsmennene.
46 Ve deg, Moab! Kamos' folk er ødelagt. Dine sønner er ført i fangenskap, og dine døtre i fangenskapslenker.
47 Men i de siste dager vil jeg bringe Moabs fangenskap tilbake, sier Herren. Slik ender Moabs dom.
4 Heshbon og Elealeh roper, deres stemmer høres helt til Jahaz. Derfor roper Moabs krigere høyt, og deres sjeler er grepet av frykt.
5 Mitt hjerte skriker for Moab; deres flyktninger når Zoar og Seglat, den tredje kua. På veien opp til Luhit går de opp med gråt. På veien til Horonaim vekkes et rop om ødeleggelse.
7 Derfor skal Moab klage for Moab, alle skal klage. For rosinkakene fra Kir Hareset skal dere sukke, men det hjelper lite.
8 For Heshbons marker visner, Sibmas vinranker. Folkenes herrer har slått dens beste grener, de nådde Jazer, vandret ut i ørkenen. Skuddene dens ble utbredt og krysset sjøen.
15 Moab er ødelagt, og hennes byer har blitt inntatt. Hennes beste unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
16 Moabs undergang er nær, og hennes ulykke kommer hastig.
15 og "skråningen av ravinene som strekker seg til Ar- og lener seg mot Moabs grense."
1 Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for byen er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og inntatt, borgen er skamfull og nedbrutt.
2 Moab har ikke lenger noen ære. I Hesjbon har de lagt planer mot henne: 'Kom, la oss utslette henne som en nasjon.' Også Madmen, du skal bli stille; sverdet følger etter deg.
3 Et rop om nød høres fra Horonajim: Ødeleggelse og stor ruin!
4 Moab er knust; skriket høres fra hennes små.
5 For oppstigningen til Luhit går de gråtende opp, og nedstigningen fra Horonajim høres rop om knust ødeleggelse.
6 Flykt, redde deres liv, og vær som en busk i ørkenen.
1 Et utsagn mot Moab. Fordi om natten ble Ar i Moab ødelagt, ble det brakt til taushet. Fordi om natten ble Kir i Moab ødelagt, ble det brakt til ruin.
11 Derfor klager mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir Hareset.
12 Når Moab viser seg, når han er utmattet på høyden og kommer til sitt helligdom for å be, vil han ikke klare det.
13 Dette er det ord som Herren talte om Moab, fra gammelt av.
14 Og nå har Herren talt og sagt: Innen tre år, som en dagarbeiders år, skal Moabs herlighet bli foraktet med en stor mengde, og den lille resten skal være ubetydelig, ikke stor.
29 Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner til flukt og sine døtre til fangenskap for amorittenes konge, Sihon.
9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarers Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, et land av ugress og saltsumper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem, og de som blir igjen av mitt folk skal arve dem.
3 For så sier Herren om sønnene og døtrene som fødes på dette stedet, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som gir opphav til dem i dette landet:
3 Gå i sorg, Hesjbon, for Aj er ødelagt. Rop, dere døtre i Rabba! Ta på dere sekk og klag! Løp fram og tilbake blant murene, for deres konge går i fangenskap, hans prester og fyrster sammen.
4 Hvorfor roser du deg i dalene, din rikdoms overflod, du troløse datter som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme imot meg?
34 Fra Heshbons rop helt til Elealeh, til Jahas har de gitt sin stemme, fra Soar til Horonajim, som en tre år gammel ku. Selv Nimrims vann skal bli til ødeleggelse.
2 Aroers byer blir forlatt. De skal være for flokker som legger seg ned, og ingen skal skremme dem.
10 For Herrens hånd vil hvile på dette fjellet, men Moab blir tråkket ned under Ham, som halm blir tråkket ned i en grop.
18 Men dette er en lett ting i Herrens øyne; Han vil også gi Moab i deres hånd.
36 Derfor sørger mitt hjerte som fløyter over Moab; også mitt hjerte sørger over mennene i Kir-Heres som fløyter, fordi rikdommen de hadde samlet har gått fortapt.
8 Som en fugl som streifer bort fra sitt rede, slik er en mann som vandrer fra sitt sted.
12 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg sender til dem som skal helle ham ut; de skal tømme hans kar og knuse hans krukker.
2 Jeg vil sende ild over Moab, som skal fortære Keriots palasser. Moab vil dø midt i tumulten, med jubelrop og basunens lyd.
31 Derfor vil jeg jamre over Moab, og over hele Moab vil jeg rope. Over mennene i Kir-Heres vil jeg sukker.