4 Mosebok 21:29
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner til flukt og sine døtre til fangenskap for amorittenes konge, Sihon.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner til flukt og sine døtre til fangenskap for amorittenes konge, Sihon.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk. Han har gitt sine sønner som slapp unna og sine døtre i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.
«Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk! Han lot sine sønner flykte og sine døtre gå i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.»
Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne. Han lot sønnene sine flykte og døtrene sine gå i fangenskap til Sihon, amorittkongen.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, du folkene til Kemosj! Han har gjort sine sønner til flyktninger og sine døtre til krigsfanger for amorittkongen Sihon.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, folk av Kemosj! Han har overgitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre som fanger til Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, å folk av Kemosh; han har gitt sine sønner som unnslapp og sine døtre i fangenskap til Sihon, kongen av amorittene.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner som flyktninger og sine døtre i fangenskap til Sihon, amoritternes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, folk av Kemosj! Hans sønner er blitt rømlinger, og hans døtre fanget, til amorittenes konge Sihon.
Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er knust. Han har gitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre, til fangenskap hos Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, du, Kemos folk! Han har gitt de etterlatte sønnene og døtrene sine i fangenskap til Sihon, amoréernes konge.
Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er knust. Han har gitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre, til fangenskap hos Sihon, amorittenes konge.
Woe to you, Moab! You have been destroyed, O people of Chemosh! He has given up his sons as fugitives and his daughters as captives to Sihon, king of the Amorites.
Ve deg, Moab! Du er omkommet, folk av Kamos! Han har gitt sine sønner som flyktninger og sine døtre som fanger til amorittkongen Sihon.
Vee dig, Moab! du Camos Folk er fortabt; han haver givet sine Sønner, som vare undkomne, og sine Døttre i Fængsel, til Sihon, Amoriternes Konge.
Woe to thee, Moab! thou art undone, O people of Chemosh: he hath given his sons that escaped, and his daughters, into captivity unto Sihon king of the Amorites.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, du folk av Kemosj. Han har gitt sine sønner som slapp unna, og sine døtre, til fangenskap hos amorittenes konge Sihon.
Woe to you, Moab! You are undone, O people of Chemosh: he has given his sons that escaped, and his daughters, into captivity to Sihon king of the Amorites.
Woe to thee, Moab! thou art undone, O people of Chemosh: he hath given his sons that escaped, and his daughters, into captivity unto Sihon king of the Amorites.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Chemoshs folk! Han har gitt sine sønner på flukt, sine døtre i fangenskap, til Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, folk av Kjemosj. Han har gitt sine sønner som slapp unna og også døtrene hans i fangenskap til amorittenes konge, Sihon.
Ve deg, Moab! Du er gått til grunne, folk av Kamos: Han har gjort sønnene sine til flyktninger og døtrene sine til fanger hos Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Ødeleggelse skal komme over deg, folk av Kemos. Hans sønner har flyktet, og hans døtre har blitt fanger hos Sihon, amorittenes konge.
Woe to thee, Moab! Thou art undone, O people of Chemosh: He hath given his sons as fugitives, And his daughters into captivity, Unto Sihon king of the Amorites.
Wo be to the Moab: o people of Chemos ye are forloren. His sonnes are put to flighte and his doughters brought captyue vnto Sihon kinge of the Amorites.
Wo vnto the Moab, thou people of Camos art vndone. His sonnes are put to flighte, & his doughters brought captyue vnto Sihon the kynge of the Amorites.
Wo be to thee, Moab: O people of Chemosh, thou art vndone: he hath suffered his sonnes to be pursued, and his daughters to be in captiuitie to Sihon the king of the Amorites.
Wo to thee Moab, O people of Chamos ye are vndone: he hath suffered his sonnes to be pursued, & his daughters to be in captiuitie vnto Sehon the kyng of the Amorites.
Woe to thee, Moab! thou art undone, O people of Chemosh: he hath given his sons that escaped, and his daughters, into captivity unto Sihon king of the Amorites.
Woe to you, Moab! You are undone, people of Chemosh: He has given his sons as fugitives, His daughters into captivity, To Sihon king of the Amorites.
Wo to thee, O Moab, Thou hast perished, O people of Chemosh, He hath given his sons who escape -- Also his daughters -- Into captivity, to a king of the Amorite -- Sihon!
Woe to thee, Moab! Thou art undone, O people of Chemosh: He hath given his sons as fugitives, And his daughters into captivity, Unto Sihon king of the Amorites.
Woe to thee, Moab! Thou art undone, O people of Chemosh: He hath given his sons as fugitives, And his daughters into captivity, Unto Sihon king of the Amorites.
Sorrow is yours, O Moab! Destruction is your fate, O people of Chemosh: his sons have gone in flight, and his daughters are prisoners, in the hands of Sihon, king of the Amorites.
Woe to you, Moab! You are undone, people of Chemosh! He has given his sons as fugitives, and his daughters into captivity, to Sihon king of the Amorites.
Woe to you, Moab. You are ruined, O people of Chemosh! He has made his sons fugitives, and his daughters the prisoners of King Sihon of the Amorites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
45I Heshbons skygge har flyktninger stoppet uten styrke, for en ild har gått ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons midte, og den har fortært Moabs sider og hodene til stridsmennene.
46Ve deg, Moab! Kamos' folk er ødelagt. Dine sønner er ført i fangenskap, og dine døtre i fangenskapslenker.
47Men i de siste dager vil jeg bringe Moabs fangenskap tilbake, sier Herren. Slik ender Moabs dom.
30Vi har skutt mot dem. Heshbon er ødelagt helt til Dibon; vi la øde helt til Nofa, som strekker seg til Medeba."
28En ild gikk ut fra Heshbon, en flamme fra Sihons by; den fortærte Ar i Moab, herrene over Arnon-høydene.
1Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for byen er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og inntatt, borgen er skamfull og nedbrutt.
2Moab har ikke lenger noen ære. I Hesjbon har de lagt planer mot henne: 'Kom, la oss utslette henne som en nasjon.' Også Madmen, du skal bli stille; sverdet følger etter deg.
3Et rop om nød høres fra Horonajim: Ødeleggelse og stor ruin!
4Moab er knust; skriket høres fra hennes små.
5For oppstigningen til Luhit går de gråtende opp, og nedstigningen fra Horonajim høres rop om knust ødeleggelse.
20Moab er gjort til skamme, for hun er brutt ned. Hyl og rop! Forkynn ved Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen har kommet over landet på sletten—over Holon, Jahas og Mefa'at,
15Moab er ødelagt, og hennes byer har blitt inntatt. Hennes beste unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
16Moabs undergang er nær, og hennes ulykke kommer hastig.
26For Heshbon var Sihons by, amorittenes konge, som hadde kjempet mot Moabs tidligere konge og tatt hele hans land opp til Arnon.
41Byene blir tatt, og festningene er inntatt. På den dagen skal Moabs mektige menns hjerter være som en kvinne i fødselsveer.
42Og Moab skal opphøre som en nasjon, fordi han gjorde seg stor mot Herren.
43Frykt, fallgruve og snare venter deg, innbygger i Moab, sier Herren.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarers Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, et land av ugress og saltsumper, en ødemark for alltid. Mitt folks rest skal plyndre dem, og de som blir igjen av mitt folk skal arve dem.
7Derfor skal Moab klage for Moab, alle skal klage. For rosinkakene fra Kir Hareset skal dere sukke, men det hjelper lite.
8For Heshbons marker visner, Sibmas vinranker. Folkenes herrer har slått dens beste grener, de nådde Jazer, vandret ut i ørkenen. Skuddene dens ble utbredt og krysset sjøen.
2Som en flyktig fugl, som en kastet ut rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
7Fordi du satte din lit til dine gjerninger og dine skatter, skal også du bli tatt. Og Kamos skal føres i fangenskap sammen med hans prester og fyrster.
8Ødeleggelsen skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe. Dalen skal gå til grunne, og sletten skal legges øde, som Herren har sagt.
9Gi Moab vinger, for hun skal flykte. Hennes byer skal bli ødelagt uten noen som bor i dem.
18Kom ned fra din herlighet, og sett deg i tørste, du datter Dibon. For ødeleggeren av Moab har kommet opp mot deg og ødelagt dine festninger.
3Gå i sorg, Hesjbon, for Aj er ødelagt. Rop, dere døtre i Rabba! Ta på dere sekk og klag! Løp fram og tilbake blant murene, for deres konge går i fangenskap, hans prester og fyrster sammen.
4Heshbon og Elealeh roper, deres stemmer høres helt til Jahaz. Derfor roper Moabs krigere høyt, og deres sjeler er grepet av frykt.
5Mitt hjerte skriker for Moab; deres flyktninger når Zoar og Seglat, den tredje kua. På veien opp til Luhit går de opp med gråt. På veien til Horonaim vekkes et rop om ødeleggelse.
39Hvordan er hun knust! De hyler. Hvordan har Moab snudd ryggen i skam! Og Moab har blitt til latter og frykt for alle omkring.
3Moab fryktet svært for folket fordi de var tallrike, og Moab følte avsky for Israels barn.
13Moab skal bli til skamme på grunn av Kamos, likesom Israels hus ble til skamme på grunn av Betel, deres tillit.
1Et utsagn mot Moab. Fordi om natten ble Ar i Moab ødelagt, ble det brakt til taushet. Fordi om natten ble Kir i Moab ødelagt, ble det brakt til ruin.
1Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja for fire, vil jeg ikke tilbakekalle straffen deres, for de brente kongen av Edoms bein til kalk.
2Jeg vil sende ild over Moab, som skal fortære Keriots palasser. Moab vil dø midt i tumulten, med jubelrop og basunens lyd.
34Fra Heshbons rop helt til Elealeh, til Jahas har de gitt sin stemme, fra Soar til Horonajim, som en tre år gammel ku. Selv Nimrims vann skal bli til ødeleggelse.
24over Qerijot, Bosra og alle byene i Moabs land, de fjerne og de nær.
25Moabs horn er avskåret og hans arm er brutt, sier Herren.
10og alle byene i Sihons rike, amorittkongen som regjerte i Hesjbon, til grensen med ammonittene.
21Edom, Moab, og Ammonittenes folk;
23De sa: 'Dette er blod! Kongene har kjempet mot hverandre og drept hverandre. Nå, Moab, til rans!'.
8For nødropet omringer Moabs grense, og ropet høres helt til Eglaim og til Be'er-Elim.
23Ammonittene og moabittene reiste seg mot innbyggerne på Seirs fjell for å utrydde og ødelegge dem. Og da de hadde gjort ende på dem, hjalp de hverandre til å ødelegge seg selv.
9Derfor, se, jeg vil åpne Moabs skulder fra byene, fra hans byer på grensen, den prydfulle landet Bet-Hajesimot, Ba'al Meon og Kiriat-jearim.
4Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og med deres land da han ødela dem.
9Og Herren sa til meg: Ikke angrep Moab, og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land til eiendom. Jeg har nemlig gitt Ar til etterkommerne av Lot som eiendom.
18Men dette er en lett ting i Herrens øyne; Han vil også gi Moab i deres hånd.
29De slo Moab den dagen, omkring ti tusen menn, alle sterke og tapre, og ingen slapp unna.