Ingen fra restene av Juda som er kommet til Egyptens land for å bosette seg der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda land, som de lengter etter å vende tilbake til for å bo der. Ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få som unnslipper.
Ingen av resten av Juda, som har dratt til landet Egypt for å oppholde seg der, skal slippe unna eller bli igjen så de kan vende tilbake til landet Juda, dit de lengter etter å komme tilbake og bo. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.
Ingen skal unnslippe eller overleve av resten av Juda som er kommet for å bo der i Egypt og som ønsker å vende tilbake til Juda for å bo der. For de skal ikke vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.
Ingen flyktning eller overlevende skal bli igjen av resten av Juda, de som er kommet for å bo som fremmede der i landet Egypt, og vende tilbake til Juda-landet som de lengter etter å vende tilbake til og bo i. For de skal ikke vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.
Ingen skal overleve eller flykte unna resten av Juda som har gått til Egypt for å bo der. De skal ikke komme tilbake til Juda der de lengter etter å vende tilbake og bo. Bare noen få overlevende skal vende tilbake.
Ingen av restene av Juda, de som har gått til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda, hvor de lengter etter å bo igjen. Ingen skal komme tilbake, bortsett fra noen som unnslipper.
Slik at ingen av restene av Juda, som har dratt inn i Egypt for å bo der, skal unnslippe eller bli igjen, for å vende tilbake til Judas land, som de ønsker å komme tilbake til; for ingen skal vende tilbake uten dem som vil unnslippe.
Ingen av levningen fra Juda som har dratt for å bo der som fremmede i Egypt, skal unnslippe eller overleve, for å vende tilbake til Judas land, der de lengter etter å bo. Ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få som undslipper.
Ingen av resten av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til landet Juda, som de lengtet etter å vende tilbake til for å bo der. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
Slik at ingen av resten av Juda, som har dratt inn i Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve, så de kan vende tilbake til Judas land, der de ønsker å bo: for ingen skal vende tilbake, bortsett fra de som slipper unna.
Så skal ingen av Judas rest, som har dratt til Egypt for å bosette seg, unnslippe eller bestå, for så å vende tilbake til Juda – det landet de lengter etter å bo i; for kun de som klarer å unnslippe, skal vende tilbake.
Slik at ingen av resten av Juda, som har dratt inn i Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve, så de kan vende tilbake til Judas land, der de ønsker å bo: for ingen skal vende tilbake, bortsett fra de som slipper unna.
None of the remnant of Judah who have come to live as foreigners in the land of Egypt will escape or survive to return to the land of Judah. They are longing to return to live there, but none will return except a few fugitives.
Ingen av restene av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda, hvor de ønsker å vende tilbake for å bo. Ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
Og det Overblevne af Juda, de, som ere komne til at være fremmede der i Ægypti Land, skal Ingen have, som er undkommen eller øvrig, nemlig til at komme tilbage til Judæ Land, til hvilket deres Sjæl længes at komme tilbage at boe der; thi de skulle ikke komme tilbage, uden de (Faa), som undløbe.
So that none of the remnant of Judah, which are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to the which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
Så ingen av Juda som har dratt til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller bli igjen, så de skal vende tilbake til Juda, som de lengter etter å dra til for å bo der: for ingen skal vende tilbake, unntatt de som slipper unna.
So that none of the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
So that none of the remnant of Judah, which are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to the which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
Så ingen av restene av Juda, som har dratt til Egypt for å bo der, skal slippe unna eller bli igjen, for å vende tilbake til Juda, hvor de lengter etter å bo; for ingen skal vende tilbake, unntatt de som slipper unna.
Ingen av resten av Juda, som drar til Egypt for å bo der, vil unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda land, som de lengter etter å komme tilbake til for å bo der, for ingen vil vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
slik at ingen av de som har dratt til Egypt for å bo der skal slippe unna eller bli igjen, for å vende tilbake til Juda, som de ønsker å vende tilbake for å bo der: for ingen skal vende tilbake, bortsett fra noen få flyktninger.
Så selv ikke en av resten av Juda, de som har vendt seg til Egypt for å leve der, skal unnkomme eller overleve for å vende tilbake til Juda, der de ønsker å komme tilbake og slå seg ned igjen; for ingen skal komme tilbake unntatt de som slipper unna.
so that none of the remnant{H7611} of Judah,{H3063} that are gone{H935} into the land{H776} of Egypt{H4714} to sojourn{H1481} there, shall escape{H6412} or be left,{H8300} to return{H7725} into the land{H776} of Judah,{H3063} to which they have{H5375} a desire{H5315} to return{H7725} to dwell{H3427} there: for none shall return{H7725} save such as shall escape.{H6405}
So that none of the remnant{H7611} of Judah{H3063}, which are gone{H935}{(H8802)} into the land{H776} of Egypt{H4714} to sojourn{H1481}{(H8800)} there, shall escape{H6412} or remain{H8300}, that they should return{H7725}{(H8800)} into the land{H776} of Judah{H3063}, to the which they have{H5375}{(H8764)} a desire{H5315} to return{H7725}{(H8800)} to dwell{H3427}{(H8800)} there: for none shall return{H7725}{(H8799)} but such as shall escape{H6405}.
So that none off the remnaunt off Iuda, which are gone to dwell in Egipte, shall be left to come agayne in to ye londe off Iuda: all though they thynke to come thither agayne, and to dwell there. For none shal come agayne, but soch as are fled awaye.
So that none of the remnant of Iudah, which are gone into the lande of Egypt to dwell there, shall escape or remaine, that they shoulde returne into the land of Iudah to the which they haue a desire to returne to dwell there: for none shall returne, but such as shall escape.
So that none of the remnaunt of Iuda whiche are gone to dwell in Egypt, shalbe left to come againe into the land of Iuda, although they thinke to come thyther agayne and to dwell there: for none shall come agayne but suche as are fled away.
So that none of the remnant of Judah, which are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or remain, that they should return into the land of Judah, to the which they have a desire to return to dwell there: for none shall return but such as shall escape.
so that none of the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
and there is not an escaped and remaining one of the remnant of Judah, who are entering into the land of Egypt to sojourn there, even to turn back to the land of Judah, whither they are lifting up their soul to return to dwell, for they do not turn back, except those escaping.'
so that none of the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
so that none of the remnant of Judah, that are gone into the land of Egypt to sojourn there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
So that not one of the rest of Judah, who have gone into the land of Egypt and are living there, will get away or keep his life, to come back to the land of Judah where they are hoping to come back and be living again: for not one will come back, but only those who are able to get away.
so that none of the remnant of Judah, who have gone into the land of Egypt to live there, shall escape or be left, to return into the land of Judah, to which they have a desire to return to dwell there: for none shall return save such as shall escape.
None of the Judean remnant who have come to live in the land of Egypt will escape or survive to return to the land of Judah. Though they long to return and live there, none of them shall return except a few fugitives.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Derfor hør Herrens ord, hele Juda som bor i Egyptens land: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn ikke lenger skal bli nevnt i noen manns munn i Juda, som sier: 'Så sant Herren lever,' i hele Egypt.
27 Se, jeg våker over dem til det onde og ikke til det gode. Alle menn fra Juda som er i Egyptens land, skal bli fortært ved sverdet og hungersnøden, inntil de er fullstendig utslettet.
28 Bare noen få som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egyptens land til Judas land. Da skal hele Judas rest som har kommet til Egypt for å bo der, vite hvis ord som står fast, mitt eller deres.
29 Dette skal være tegnet for dere, sier Herren, at jeg straffer dere på dette stedet, så dere kan vite at mine ord mot dere til det onde går i oppfyllelse.
11 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til det onde og for å utrydde hele Juda.
12 Jeg skal ta restene av Juda som bestemte seg for å komme til Egypt for å bosette seg der. De skal alle bli utslettet i Egyptens land; de skal falle for sverdet og dø av hungersnød, fra den minste til den største. De skal dø ved sverdet og hungersnøden, og de skal bli til en forbannelse, til skrekk, til hån og til skam.
13 Jeg skal besøke dem som bor i Egyptens land, slik som jeg besøkte Jerusalem, med sverd, hungersnød og pest.
13 Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og dere ikke vil høre Herrens, deres Guds, stemme,
14 og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke sulter etter brød, og der vil vi bo,'
15 så hør nå Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere bestemmer dere for å dra til Egypt og bosette dere der,
16 skal sverdet dere frykter innhente dere der i Egypt, og hungeren som dere er redde for, vil følge tett etter dere dit, og der skal dere dø.
17 Alle menneskene som satte sitt sinn på å gå til Egypt for å bo der, skal dø ved sverdet, hungersnøden og pesten. Ingen skal overleve eller unnslippe den ulykken jeg lar komme over dem.
18 For slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, skal min vrede utøses over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til en forbannelse, et forferdelsesobjekt, til forbannelse og spott, og dere skal aldri mer se dette stedet.
19 Herren har talt til dere, rest av Juda: Gå ikke til Egypt! Dere skal vite klart at jeg har advart dere i dag.
1 Dette er ordet som kom til Jeremia angående alle jødene som bor i Egyptens land, de som bor i Migdol, Tahpanhes, Nof og i Pathros' land.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg førte over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, i dag er de ødelagte og uten innbyggere.
24 Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egyptens land.
4 Og Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens offiserer og hele folket adlød ikke Herrens røst om å bo i Juda land.
5 Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens offiserer tok med seg hele Juda-restene som hadde vendt tilbake fra alle folkene de hadde vært fordrevet til for å bo i Juda.
27 Men til det landet de lengter etter å vende tilbake til, skal de ikke vende.
7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge som sendte dere for å konsultere meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt land Egypt.
11 Og han skal komme og slå Egypt med dem som er bestemt til døden, til døden, og dem som er bestemt til fangenskap, til fangenskap, og dem som er bestemt til sverdet, til sverdet.
15 Alle mennene som visste at deres koner brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der i en stor forsamling, og hele folket som bodde i Pathros' land i Egypt, svarte Jeremia.
16 De sa: 'Vi vil ikke høre på det ordet du har talt til oss i Herrens navn.'
19 Gjør deg klar til eksil, du som bor i Egypts datter! For Nof vil bli lagt i ruiner, brent, uten innbyggere.
12 Jeg vil gjøre Egypts land til en ødemark blant de ødelagte landene, og dens byer skal ligge i ruiner blant de herjede byene. Det skal være øde i førti år. Jeg vil spre egypterne blant nasjonene og spre dem rundt om i landene.
13 For så sier Herren Gud: Når førti år er gått, vil jeg samle egypterne fra de folkene de er blitt spredt blant.
14 Jeg vil føre Egypts fangenskap tilbake og la dem vende tilbake til Patrus, deres hjemland. Der skal de være et ydmykt kongerike.
2 Så sier Herren: Den som forblir i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal leve. Han vil få sitt liv til bytte og skal leve.
7 Egypterkongen dro aldri mer ut fra sitt land, for Babylons konge hadde tatt alt som hadde tilhørt Egypteren, fra elven Egypt til elven Eufrat.
7 Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere en så stor ondskap mot deres egne sjeler, slik at dere utsletter menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
8 Hvorfor vekker dere min vrede med gjerningene av deres hender ved å brenne røkelse for andre guder i Egyptens land, dit dere har kommet for å bo? Dere utsletter dere selv og blir til en forbannelse og hån blant alle jordens nasjoner.
13 Dette er ordet som Herren talte til profeten Jeremia om Nebukadnesar, kongen av Babylon, som skulle komme og slå Egypt.
14 Forkynn det i Egypt, proklamér det i Migdol, proklamér det i Nof og Tahpanhes; si: Stå fast og gjør deg klar, for sverdet har fortært dine omgivelser.
2 Og skulle de spørre deg: 'Hvor skal vi gå?' svar da: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de for sverdet, til sverdet; de for hungersnøden, til hungersnøden; de for fangenskapet, til fangenskapet.
7 Så dro de til Egypten, fordi de ikke hadde adlydt Herrens røst, og de kom til Tahpanhes.
2 sa Azarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: "Du lyver! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
11 For så sier Herren om Sjallum, Josias sønn, kongen av Juda, som regjerte i stedet for Josia, sin far, som dro bort fra dette stedet: Han skal aldri vende tilbake hit.
16 Det skal være en vei for resten av hans folk som er igjen fra Assyria, slik som det var for Israel den dagen de gikk opp fra Egypts land.
8 Men som de dårlige fikenene som ikke kan spises på grunn av sin dårlige kvalitet – så sier Herren – vil jeg la Sidkia, Judas konge, hans fyrster og resten av Jerusalem, de som er igjen i dette landet og de som bor i Egypt, bli.
6 Da gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
5 Mens faraos hær hadde marsjert ut fra Egypt, og kaldeerne som beleiret Jerusalem hadde hørt rapporten om dem, dro de bort fra Jerusalem.
5 Han skal ikke vende tilbake til Egypt, men Assur skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
11 Også alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom og i alle andre land hørte at Babels konge hadde latt en rest være igjen i Juda, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, over dem.
9 Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til ham, og resten av folket som var igjen, førte Nebuzaradan, leder av livvakten, i eksil til Babylon.
31 For en levning skal gå ut fra Jerusalem, og de som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds, brennende iver skal gjøre dette.
22 De skal føres til Babylon, og der skal de bli til den dagen jeg ser til dem, sier Herren, og bringer dem opp og tilbake til dette stedet.
17 Juda land skal bli en skrekk for Egypt. Hver gang noen nevner det for dem, skal de frykte på grunn av Herrens, hærskarenes råd som han har planlagt mot dem.
18 Men hvis du ikke går ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender. De skal brenne den med ild, og du skal ikke slippe unna deres hånd.
22 Se, jeg vil befale, sier Herren, og jeg vil føre dem tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild, og jeg vil gjøre byene i Juda til en øde ødemark uten innbygger.