Men vi skal gjøre alt det som har kommet ut av vår munn: å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, slik vi, våre fedre, våre konger og våre høvdinger gjorde i Juda byer og Jerusalems gater. Da hadde vi rikelig med mat, vi var velstående og så ingen nød.
Nei, vi vil gjøre alt det vi har sagt: Vi vil brenne røkelse for himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – vi og fedrene våre, kongene våre og fyrstene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. For den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
Vi vil sannelig gjøre alt det som har gått ut av vår munn: å brenne røkelse for Himmelens dronning og utgyte drikkoffer for henne, slik vi gjorde, vi og fedrene våre, kongene våre og lederne våre, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da ble vi mette av brød, vi hadde det godt, og vi så ikke ulykken.
Nei, vi vil gjøre alt det som er gått ut av vår munn: Vi vil brenne røkelse for Himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – både vi og fedrene våre, kongene våre og stormennene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød i overflod, vi hadde det godt, og vi opplevde ingen ulykke.
Vi vil gjøre det vi har sagt og brenne røkelse til himmeldronningen og hellige drikkoffer til henne, slik vi og våre fedre, konger og høvdinger gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da hadde vi overflod av mat, var velstående og opplevde ingen katastrofe.
Vi vil definitivt gjøre alt vi har lovet, å brenne røkelse til himmeldronningen og ofre drikkeoffer til henne, som vi og våre fedre, konger og fyrster har gjort i byene i Juda og i Jerusalems gater. Den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
Men vi vil helt sikkert gjøre hva som går ut av vår egen munn, og brenne røkelse for himmelens dronning, og utgyte drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi, og våre fedre, våre konger, og våre prinser i byene i Juda, og i gatene i Jerusalem: for da hadde vi rikelig med mat, og hadde det bra, og så ikke noe ondt.
Vi vil gjøre alt vi har lovet, å brenne røkelse til himmelens dronning og utøse drikkofre for henne, slik vi, våre fedre, konger og ledere gjorde i Judas byer og på Jerusalems gater; for da hadde vi nok brød og vi hadde det godt, og så ingen ulykke.
Vi vil absolutt gjøre alt det vi har sagt, med å ofre røkelse til himmelens dronning og øse ut drikkoffer til henne, slik vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster gjorde i byene i Juda og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød nok og vi hadde det godt, og vi så ingen ulykke.
Men vi vil sannelig gjøre alt som kommer fra vår egen munn, å brenne røkelse til himmelens dronning, og øse ut drikkoffer til henne, slik vi har gjort, vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater: for da hadde vi mye mat, var i god stand og så ikke noe ondt.
«Men vi skal helt sikkert gjøre alt vi selv sier, for å brenne røkelse til himmelens dronning og utgyte drikkoffer til henne, slik vi pleide å gjøre – vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster – i Judas byer og på Jerusalems gater. For den gangen hadde vi overflod av mat, levde i velstand og så ingen ulykke.»
Men vi vil sannelig gjøre alt som kommer fra vår egen munn, å brenne røkelse til himmelens dronning, og øse ut drikkoffer til henne, slik vi har gjort, vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater: for da hadde vi mye mat, var i god stand og så ikke noe ondt.
Instead, we will do everything we promised: we will burn incense to the Queen of Heaven and pour out drink offerings to her, just as we, our ancestors, our kings, and our officials did in the cities of Judah and the streets of Jerusalem. At that time, we had plenty of food, prospered, and experienced no disaster.
Men vi vil gjøre alt det vi har lovet, å brenne røkelse til himmelens dronning og helle ut drikkoffringer til henne, slik vi gjorde, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster i Judas byer og Jerusalems gater. Vi hadde overflod av brød og levde godt og så ikke noe ondt.
Men vi ville gjøre alt det Ord, som er udgaaet af vor Mund, at gjøre Røgelse for Himmelens Dronning og udøse Drikoffere for hende, saasom vi have gjort, vi og vore Fædre, vore Konger og vore Fyrster, i Judæ Stæder og paa Jerusalems Gader; og vi bleve mætte af Brød, og vare vel (derved), og saae ingen Ulykke.
But we will certainly do whatsoever thing goeth forth out of our own mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of usalem: for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
Men vi vil helt sikkert gjøre det som vi selv har bestemt, å brenne røkelse til himmeldronningen og å helle ut drikkofre til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem: for da hadde vi nok av mat, vi hadde det godt og så ingen ondt.
But we will certainly do whatever thing proceeds out of our own mouth, to burn incense to the queen of heaven, and to pour out drink offerings to her, as we have done, we and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem: for then we had plenty of food, and were well, and saw no evil.
But we will certainly do whatsoever thing goeth forth out of our own mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem: for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
Men vi vil sikkert gjøre hvert ord som har gått ut av vår munn, ved å brenne røkelse til himmeldronningen og helle ut offerdrikk til henne, slik vi, våre fedre, våre konger og fyrster gjorde i Juda byer og Jerusalems gater; da hadde vi nok mat, og hadde det godt, og så ikke noe ondt.
Vi vil heller gjøre alt som vi har lovet, å brenne røkelse for himmelens dronning, og helle ut drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og ledere, i Judas byer og Jerusalems gater. Da hadde vi nok med brød, var i velstand, og så intet ondt.
Men vi vil utføre hvert ord som er blitt uttalt av oss, å brenne røkelse til himmelens dronning og å utøse drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater. For da hadde vi rikelig med mat, og vi hadde det godt og så ingen ulykke.
Men vi vil sikkert gjøre ethvert ord som har gått ut av våre munn, brenne røkelse til himmeldronningen og utøse drikkofre til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster i byene i Juda og i Jerusalems gater; for da hadde vi rikelig med mat, det gikk godt med oss, og vi så ingen ondskap.
But we will certainly{H6213} perform{H6213} every word{H1697} that is gone forth{H3318} out of our mouth,{H6310} to burn incense{H6999} unto the queen{H4446} of heaven,{H8064} and to pour out{H5258} drink-offerings{H5262} unto her, as we have done,{H6213} we and our fathers,{H1} our kings{H4428} and our princes,{H8269} in the cities{H5892} of Judah,{H3063} and in the streets{H2351} of Jerusalem;{H3389} for then had we plenty{H7646} of victuals,{H3899} and were well,{H2896} and saw{H7200} no evil.{H7451}
But we will certainly{H6213}{(H8800)} do{H6213}{(H8799)} whatsoever thing{H1697} goeth forth{H3318}{(H8804)} out of our own mouth{H6310}, to burn incense{H6999}{(H8763)} unto the queen{H4446} of heaven{H8064}, and to pour out{H5258}{(H8687)} drink offerings{H5262} unto her, as we have done{H6213}{(H8804)}, we, and our fathers{H1}, our kings{H4428}, and our princes{H8269}, in the cities{H5892} of Judah{H3063}, and in the streets{H2351} of Jerusalem{H3389}: for then had we plenty{H7646}{(H8799)} of victuals{H3899}, and were well{H2896}, and saw{H7200}{(H8804)} no evil{H7451}.
but what so euer goeth out of oure owne mouth, that wil we do: We will do sacrifice, and offre oblacions vnto the Quene off heauen: like as we and or forefathers, oure kynges and oure heades haue done in the cities off Iuda, and in the stretes and feldes of Ierusalem. For then had we plenteousnesse off vytales, then were we in prosperite, and no my?fortune came vpon vs.
But wee will doe whatsoeuer thing goeth out of our owne mouth, as to burne incense vnto the Queene of heauen, and to powre out drinke offerings vnto her, as we haue done, both we & our fathers, our Kings and our princes in the cities of Iudah, and in the streetes of Ierusalem: for then had wee plentie of vitailes and were well and felt none euill.
But whatsoeuer goeth out of our owne mouth, that wyll we do, we wyll do sacrifice, and offer oblations vnto the Queene of heauen, like as we and our forefathers, our kinges and our heades haue done in the cities of Iuda, and in the streetes of Hierusalem: for then had we plenteousnesse of vitailes, then were we in prosperitie, and no misfortune came vpon vs:
But we will certainly do whatsoever thing goeth forth out of our own mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem: for [then] had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense to the queen of the sky, and to pour out drink-offerings to her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of food, and were well, and saw no evil.
for we certainly do everything that hath gone out of our mouth, to make perfume to the queen of the heavens, and to pour out to her libations, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our heads, in cities of Judah, and in streets of Jerusalem, and -- we are satisfied with bread, and we are well, and evil we have not seen.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink-offerings unto her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink-offerings unto her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly do every word which has gone out of our mouths, burning perfumes to the queen of heaven and draining out drink offerings to her as we did, we and our fathers and our kings and our rulers, in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem: for then we had food enough and did well and saw no evil.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense to the queen of the sky, and to pour out drink offerings to her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of food, and were well, and saw no evil.
Instead we will do everything we vowed we would do. We will sacrifice and pour out drink offerings to the goddess called the Queen of Heaven just as we and our ancestors, our kings, and our leaders previously did in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem. For then we had plenty of food, were well-off, and had no troubles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Men siden vi sluttet å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, har vi manglet alt, og vi har blitt ødelagt av sverd og hungersnød.
19 Og når vi brente røkelse for himmelens dronning og utøste drikkoffer for henne, gjorde vi da kaker til henne for å tilbe henne og helte ut drikkoffer uten tillatelse fra våre menn?
20 Da sa Jeremia til hele folket, både mennene og kvinnene og hele folkemengden som hadde svart ham:
21 Har ikke Herren husket og kalt til minne for hvordan dere brente røkelse i Juda byer og Jerusalems gater, både dere, deres fedre, deres konger og deres høvdinger, og folkets gjerninger?
22 Herren kunne ikke lenger tåle det onde i deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor ble deres land en øde og ødelagt plass, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
23 Fordi dere har brent røkelse og syndet mot Herren, og ikke hørt på Herrens røst, og ikke vandret etter hans lov, forskrifter og vitnesbyrd, har denne ulykken rammet dere, som i dag.
24 Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egyptens land.
25 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og deres kvinner har sagt med deres munner og utført med deres hender: 'Vi skal absolutt oppfylle våre løfter om å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne.' Dere skal oppfylle deres løfter og utføre deres løfter!
15 Alle mennene som visste at deres koner brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der i en stor forsamling, og hele folket som bodde i Pathros' land i Egypt, svarte Jeremia.
16 De sa: 'Vi vil ikke høre på det ordet du har talt til oss i Herrens navn.'
17 Ser du ikke hva de gjør i byene Juda og på Jerusalems gater?
18 Barna samler ved, fedrene tenner ild, og kvinnene knar deig for å lage offerkaker til himmelens dronning. De utøser drikkoffer til andre guder for å gjøre meg harm.
12 Han oppfylte sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre over oss en stor ulykke, for ingen ulykke under himmelen er som det som skjedde mot Jerusalem.
13 Som det er skrevet i Mose lov, kom all denne ulykken over oss, men vi formildet ikke vår Herre Gud ved å vende om fra vår misgjerning og gi akt på din sannhet.
14 Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
5 De sa til Jeremia: «Måtte Herren være et trofast og sannhetens vitne blant oss om vi ikke gjør alt det Herren din Gud sender deg for å si til oss.
6 Enten det er godt eller ondt, vil vi høre på Herrens, vår Guds, stemme, som vi sender deg til, for at det kan gå oss godt når vi adlyder Herrens, vår Guds, stemme.»
17 på grunn av den ondsinnedes stemme og den hevngjerriges ansikt.
13 Byens hus og kongenes hus i Juda skal bli som Tofet, uren for alle de hus som de har ofret røkelse til himmelens hærskare på og øst ut drikkoffer til andre guder på takene.
5 Men de hørte ikke, og de vendte ikke ørene sine til for å vende om fra sin ondskap og slutte med å brenne røkelse for andre guder.
6 Så min vrede og harme ble utøst og brant i Judas byer og Jerusalems gater. De ble til ruiner og øde, som det er i dag.
7 Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere en så stor ondskap mot deres egne sjeler, slik at dere utsletter menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
8 Hvorfor vekker dere min vrede med gjerningene av deres hender ved å brenne røkelse for andre guder i Egyptens land, dit dere har kommet for å bo? Dere utsletter dere selv og blir til en forbannelse og hån blant alle jordens nasjoner.
9 Har dere glemt deres fedres ondskap, Judas kongers ondskap, deres koners ondskap, deres egen ondskap og ondskapen til deres koner, som ble gjort i Juda land og Jerusalems gater?
3 Dette skjedde på grunn av deres ondskap. De gjorde meg til vrede ved å gå og brenne røkelse og tjene andre guder som hverken de, dere eller deres fedre kjente.
16 «Og jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt det deres egne hender har laget.»
23 Hvis vi har bygget oss et altar for å vende oss bort fra Herren eller for å bære opp brennoffer og offergaver eller ofre fredsoffer, må Herren selv kreve det av oss.
16 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, i samsvar med alle ordene i boken som Judas konge har lest.
17 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å provosere meg med alle deres gjerninger, skal derfor min vrede antennes mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
10 Og når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken over oss, hva er vår misgjerning, hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?'
14 og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke sulter etter brød, og der vil vi bo,'
15 så hør nå Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere bestemmer dere for å dra til Egypt og bosette dere der,
24 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alle de forbannelsene som er skrevet i boken som de leste opp for Judas konge,
25 fordi de forlot meg og brente røkelse for andre guder og vakte min harme med alle sine henders gjerninger. Min vrede skal bli utøst over dette stedet og ikke slukkes.
36 Nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er overgitt i Babylons konges hånd, gjennom sverdet, hungeren og pesten,
13 «Gå og søk Herren for meg, for folket og for hele Juda, om ordene i denne boken som er funnet. For Herrens vrede er stor mot oss fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boken og ikke har handlet etter alt som er skrevet om oss.»
12 Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene som de brenner røkelse til, men de vil ikke redde dem i tiden for deres ulykke.
18 Jerusalem og byene i Juda, deres konger og fyrster for at de skulle bli til en ødeleggelse, en vanære, et spott og en forbannelse, som det er i dag.
6 Våre fedre var troløse og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham og vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og snudde ryggen til ham.
7 De stengte dørene til forhallen, slukket lampene og brakte verken røkelse eller brennoffer til Israels Gud i helligdommen.
8 Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem. Han overlot dem til redsler, forferdelse og hån, slik dere selv ser.
9 Våre fedre falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner ble bortført som fanger på grunn av dette.
34 Våre konger, ledere, prester og forfedre har ikke holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd som du vitnet mot dem.
37 Dets rikelige avling går til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De hersker over våre kropper og vår buskap etter deres vilje, og vi er i stor nød.
14 Skal vi da vende tilbake og bryte dine bud og gifte oss med folkene som driver disse avskyelige handlingene? Ble du ikke vred på oss til utslettelse, slik at det ikke ble noen rest eller noen som unnslapp?
29 Kaldéerne som kjemper mot denne byen, skal komme inn, sette byen i brann og brenne den med husene der de har brent røkelse til Baal på takene og utøst drikkofre for andre guder for å vekke min vrede.
10 Vi har bodd i telt og har adlydt og gjort alt vår far Jonadab befalte oss.
12 Da sa de: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe. Vi vil gjøre som du sier.» Og jeg kalte prestene og fikk dem til å sverge på å gjøre som dette løftet.
21 «Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i denne boken.»
14 Siden vi spiser kongens salt og det ikke er passende for oss å se kongens vanære, sender vi og gir beskjed til kongen,