Dommernes bok 11:32

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Jefta dro så mot ammonittene og kjempet mot dem. Herren gav dem i hans hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 1:4 : 4 Juda drog opp, og Herren gav kanaaneerne og perisittene i deres hender. De slo dem ved Besek, ti tusen mann.
  • Dom 2:18 : 18 Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd, så lenge dommeren levde. For Herren angret seg over deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.
  • Dom 3:10 : 10 Herrens Ånd kom over ham, og han dømte Israel. Han gikk ut i krig, og Herren overgav kongen av Aram, Kusjan Risjatajim, i hans hånd. Hans hånd var sterk over Kusjan Risjatajim.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israel og ammonittene.

    28 Men ammonittenes konge brydde seg ikke om ordene Jefta hadde sendt ham.

    29 Herrens Ånd kom over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, passerte Mispa i Gilead og gikk videre mot ammonittene.

    30 Jefta avga et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i mine hender,

    31 da skal det som først kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, til Herren, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»

  • 83%

    1 Menn fra Efraim ble samlet og dro nordover og sa til Jefta: «Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å kjempe med deg? Vi vil brenne huset ditt ned med ild.»

    2 Jefta svarte dem: «Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg ropte til dere om hjelp, men dere reddet meg ikke fra dem.»

    3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, risikerte jeg mitt eget liv og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»

    4 Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead beseiret Efraim, fordi de sa: «Dere er efraimiter som har flyktet, selv om dere bor i Gilead midt blant Efraim og Manasse.»

  • 81%

    1 Jefta, gileaditten, var en mektig kriger. Han var sønn av en kvinne som var prostituert, og Gilead var hans far.

    2 Gileads kone fødte ham sønner, og da de vokste opp, drev de Jefta bort og sa: «Du skal ikke arve noe blant vår fars familie, for du er sønn av en annen kvinne.»

    3 Så flyktet Jefta bort fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet det seg en flokk foraktede menn rundt ham, og de fulgte ham.

    4 Noen tid senere førte ammonittene krig mot Israel.

    5 Da ammonittene angrep Israel, gikk Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob.

    6 De sa til Jefta: «Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.»

  • 80%

    8 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Det er derfor vi nå vender tilbake til deg, så du kan følge med oss og kjempe mot ammonittene og bli leder for alle som bor i Gilead.»

    9 Jefta sa til Gileads eldste: «Hvis dere henter meg tilbake for å kjempe mot ammonittene og Herren gir dem i mine hender, skal jeg da virkelig bli leder for dere?»

    10 Gileads eldste sa til Jefta: «Herren er vårt vitne. Vi skal gjøre som du sier.»

    11 Jefta dro da med Gileads eldste, og folket satte ham til leder og kommandør over dem. Jefta førte fram alle sine ord for Herren i Mispa.

    12 Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge og spurte: «Hva har jeg gjort mot deg siden du har kommet for å kjempe mot mitt land?»

    13 Ammonittenes konge svarte Jeftas budbringere: «Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi nå landet fredelig tilbake.»

    14 Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge

    15 og sa: «Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.

  • 80%

    33 Han slo dem fra Aroer til Minnit—tjue byer—og til Abel-Keramim. Det var et stort nederlag. Ammonittene ble ydmyket for Israels barn.

    34 Da Jefta kom hjem til Mispa, gikk datteren hans ut for å møte ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn. Han hadde ingen sønner eller døtre utenom henne.

    35 Da han så henne, rev han klærne sine og sa: «Å, min datter! Du har brakt meg i stor nød og ulykke, for jeg har gitt et løfte til Herren, og jeg kan ikke trekke det tilbake.»

    36 Hun svarte: «Min far, hvis du har gitt et løfte til Herren, så gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»

  • 9 Ammons barn krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims land. Israel var i stor nød.

  • 8 Herren overgav dem i Israels hånd. De slo dem og jaget dem helt til den store Sidon, Misrefot-Majim, og dalen i Mispa, mot øst. De slo dem inntil det ikke var noen av dem igjen som overlevde.

  • 24 Israel slo ham med sverdets egg og tok hans land fra Arnon til Jabbok, så langt som til ammonittenes grense, for denne grensen var befestet.

  • 16 Israels sønner flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.

  • 21 Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Så tok Israel hele landet til amorittene som bodde der.

  • 28 Han sa til dem: 'Følg meg, for Herren har overgitt deres fiender, moabittene, i hendene deres.' Og de fulgte ham og tok vadestedene over Jordan mot Moab og lot ingen komme over.

  • 11 Dere krysset Jordan og kom til Jeriko. Innbyggerne i Jeriko, amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene kjempet mot dere. Men jeg gav dem i deres hender.

  • 17 Da var Ammons barn samlet og slo leir i Gilead, mens israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

  • 11 Herren sa til israelittene: «Har jeg ikke reddet dere fra egypterne, amorittene, Ammons barn og filisterne?

  • 7 Jefta dømte Israel i seks år. Deretter døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.

  • 48 Han handlet mektig, slo Amalek og befridde Israel fra de som plyndret dem.

  • 33 Og Herren vår Gud ga ham i våre hender. Vi slo ham og hans sønner og hele hans folk.

  • 11 Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel og reddet dere fra fiendene rundt om. Dere bodde trygt.

  • 8 Da kom Amalek og angrep Israel ved Rephidim.

  • 4 Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og med deres land da han ødela dem.

  • 1 Nahash ammonitten gikk opp og beleiret Jabesh i Gilead. Og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: 'Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg.'

  • 33 Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra Østen seg, krysset over og slo leir i Jisre'eldalen.

  • 13 Josva slo Amalek og hans folk ved sverdet.