Lukas 15:29
Men han svarte sin far: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt ditt bud, men meg har du aldri gitt så mye som en kje for at jeg kunne være glad med vennene mine.
Men han svarte sin far: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt ditt bud, men meg har du aldri gitt så mye som en kje for at jeg kunne være glad med vennene mine.
Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Likevel har du aldri gitt meg et kje, så jeg kunne feste med vennene mine.
Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Og meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne holde fest med vennene mine.
Men han svarte faren: «Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Men meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne feste sammen med vennene mine.
Men han svarte og sa til sin far: 'Se, så mange år jeg har tjent deg, og aldri har jeg oversett ditt bud; og likevel gav du meg aldri engang et geitebarn, så jeg kunne glede meg med mine venner.
Men han svarte sin far og sa: "Se, i så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri brutt din befaling; men du har aldri gitt meg en unge geit, så jeg kunne glede meg med vennene mine.
Og han svarte og sa til sin far, Se, i så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri overtrådt din befaling; og dog har du aldri gitt meg en geit, så jeg kunne glede meg med mine venner:
Men han svarte faren: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og har aldri overtrådt ditt bud, men du har aldri gitt meg så mye som et kje til å feire med vennene mine.
Men han svarte sin far og sa: Se, så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri overtrådt et av dine bud; og likevel har du aldri gitt meg en kje for at jeg kunne glede meg med mine venner.
Men han svarte faren: 'Se her, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt ditt bud. Men du har aldri gitt meg en geitekilling så jeg kunne feire med vennene mine.
Men han svarte faren: Se, alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt dine bud, likevel har du aldri gitt meg en kje så jeg kunne feire med vennene mine.
Han svarte: 'Se, alle disse år har jeg tjent deg, og aldri har jeg trollet mot dine bud, men du har aldri gitt meg en ung geit så jeg kunne feire med vennene mine.'
Men han svarte og sa til sin far: ‘I alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt noe av dine bud; likevel har du aldri gitt meg engang et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
Men han svarte og sa til sin far: ‘I alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt noe av dine bud; likevel har du aldri gitt meg engang et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
But he answered his father, 'Look, all these years I have served you and never disobeyed your command, yet you never gave me even a young goat so I could celebrate with my friends.
Han svarte faren: 'Se, så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt dine befalinger, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
Men han svarede og sagde til Faderen: See, saa mange Aar tjener jeg dig og overtraadte end aldrig dit Bud, og du haver aldrig givet mig et Kid, at jeg kunde være lystig med mine Venner.
And he answering said to his father, Lo, these many years do I serve thee, neither transgressed I at any time thy commandment: and yet thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:
Han svarte sin far: Se, så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt ditt bud, men du har aldri gitt meg en kje, så jeg kunne fryde meg med mine venner.
And he answered and said to his father, Lo, these many years I have served you, nor have I transgressed at any time your commandment: and yet you never gave me a young goat, that I might make merry with my friends:
And he answering said to his father, Lo, these many years do I serve thee, neither transgressed I at any time thy commandment: and yet thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:
Men han svarte faren: 'Se, alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri overtrådt en eneste av dine befalinger, men meg har du aldri gitt så mye som en kje for at jeg kunne feire med vennene mine.
men han svarte faren: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg krenket dine bud, men meg har du aldri gitt en kje så jeg kunne holde fest med vennene mine.
Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt et eneste av dine bud, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
Men han svarte faren: Her har jeg tjent deg i mange år, og aldri har jeg gjort mot ditt bud. Men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
But{G1161} he answered{G611} and said{G2036} to{G3962} his father,{G3962} Lo,{G2400} these many{G5118} years{G2094} do I serve{G1398} thee,{G4671} and{G2532} I{G3928} never{G3763} transgressed a commandment{G1785} of thine;{G4675} and{G2532} [yet] thou{G1325} never{G3763} gavest{G1325} me{G1698} a kid,{G2056} that{G2443} I might make merry{G2165} with{G3326} my{G3450} friends:{G5384}
And{G1161} he answering{G611}{(G5679)} said{G2036}{(G5627)} to his father{G3962}, Lo{G2400}{(G5628)}, these many{G5118} years{G2094} do I serve{G1398}{(G5719)} thee{G4671}, neither{G3763} transgressed I{G3928}{(G5627)} at any time{G3763} thy{G4675} commandment{G1785}: and{G2532} yet{G2532} thou{G1325} never{G3763} gavest{G1325}{(G5656)} me{G1698} a kid{G2056}, that{G2443} I might make merry{G2165}{(G5686)} with{G3326} my{G3450} friends{G5384}:
He answered and sayde to his father: Loo these many yeares have I done the service nether brake at eny tyme thy commaundment and yet gavest thou me never soo moche as a kyd to make mery wt my lovers:
But he answered, and sayde vnto his father: Lo, thus many yeares haue I done the seruyce, nether haue I yet broken thy commaundement, and thou gauest me neuer one kydd, yt I might make mery with my frendes.
But he answered & said to his father, Loe, these many yeeres haue I done thee seruice, neither brake I at any time thy commadement, and yet thou neuer gauest mee a kidde that I might make merie with my friends.
He aunswered and sayde to his father: Lo, these many yeres haue I done thee seruice, neither brake I at any tyme thy commaundement, and yet thou neuer gauest me a kidde to make mery with my friendes:
‹And he answering said to› [his] ‹father, Lo, these many years do I serve thee, neither transgressed I at any time thy commandment: and yet thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:›
But he answered his father, 'Behold, these many years I have served you, and I never disobeyed a commandment of yours, but you never gave me a goat, that I might celebrate with my friends.
and he answering said to the father, Lo, so many years I do serve thee, and never thy command did I transgress, and to me thou didst never give a kid, that with my friends I might make merry;
But he answered and said to his father, Lo, these many years do I serve thee, and I never transgressed a commandment of thine; and `yet' thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:
But he answered and said to his father, Lo, these many years do I serve thee, and I never transgressed a commandment of thine; and [yet] thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:
But he made answer and said to his father, See, all these years I have been your servant, doing your orders in everything: and you never gave me even a young goat so that I might have a feast with my friends:
But he answered his father, 'Behold, these many years I have served you, and I never disobeyed a commandment of yours, but you never gave me a goat, that I might celebrate with my friends.
but he answered his father,‘Look! These many years I have worked like a slave for you, and I never disobeyed your commands. Yet you never gave me even a goat so that I could celebrate with my friends!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Men nå som denne sønnen din har kommet tilbake, han som har sløst bort din eiendom sammen med prostituerte, så slagter du gjøkalven for ham.
31 Men han sa til ham: Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32 Men det var riktig å være glad og feire, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er blitt funnet.
11 Han sa også: En mann hadde to sønner.
12 Den yngste av dem sa til sin far: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Og han delte eiendommen mellom dem.
13 Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjern land. Der sløste han bort sin eiendom i et utsvevende liv.
14 Da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15 Han gikk da bort og leide seg til en av borgerne i det landet, og han sendte ham ut på markene for å gjete svin.
16 Han lengtet etter å fylle sin mage med de fruktene svinene åt, men ingen ga ham noe.
17 Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har rikelig brød, mens jeg går her og sulter i hjel!
18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine leiefolk.
20 Og han sto opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, løp imot ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21 Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22 Men faren sa til sine tjenere: Ta fram den beste kledningen og sett den på ham, gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
23 Og hent gjøkalven og slakt den, la oss spise og være glade!
24 For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire.
25 Men den eldste sønnen var ute på markene, og da han kom nær til huset, hørte han musikk og dans.
26 Han kalte til seg en av tjenerne for å spørre hva dette kunne være.
27 Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven, fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og ba ham.
7 Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil straks si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom hit og sett deg til bords'?
8 Nei, vil han ikke heller si: 'Gjør klar mitt måltid, og bind opp klærne dine for å tjene meg mens jeg spiser og drikker; senere kan du spise og drikke'?"
9 Blir han takket fordi han gjorde det som var befalingen? Jeg tror ikke det.
28 «Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: ‘Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’
29 Han svarte: ‘Jeg vil ikke.’ Men etterpå angret han og gikk.
30 Faren gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: ‘Ja, herre.’ Men han gikk ikke.
3 Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
8 «Hør nå, min sønn, på det jeg befaler deg.»
9 «Gå til småfeet og hent to gode kjeer for meg derfra, så vil jeg lage dem til velsmakende retter for din far, slik han elsker.»
26 Men herren svarte ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke spredde.
27 Du skulle da ha satt pengene mine i hendene på forvaltere, så jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom.
6 Og når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.
37 Til slutt sendte han sin egen sønn til dem. Han sa: ‘De vil respektere min sønn.’
22 Han sa til ham: 'Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar hva jeg ikke har lagt ut, og høster hva jeg ikke har sådd?'
23 Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken så jeg ved min tilbakekomst kunne ha krevd dem med renter?'
19 Etter lang tid kom herren hjem og ville holde regnskap med tjenerne.
31 Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de veldig bedrøvet. De gikk og fortalte herren alt som hadde hendt.
32 Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
2 Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.'
29 Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan ditt fe har hatt det under min omsorg.
13 Men han svarte en av dem og sa: 'Venn, jeg gjør deg ikke urett; ble vi ikke enige om en denar?'
14 Ta det som er ditt og gå. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Dere har jeg kalt venner, for alt jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort for dere.
27 Da sa han: 'Så ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus
38 I disse tjue årene jeg har vært hos deg, har dine sauer og geiter aldri mistet en eneste av sine unger, og rammene av flokken din har jeg aldri spist.
6 Til slutt hadde han sin elskede sønn. Ham sendte han til dem, siden han sa: «De vil respektere min sønn.»
18 Han kom til sin far og sa: «Far.» Isak svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»
1 Jeg sier deg, så lenge arvingen er et barn, er det ingen forskjell mellom ham og en slave, selv om han er herre over alt.
37 Isak svarte Esau: «Se, jeg har satt ham til herre over deg og gitt ham alle hans brødre som tjenere. Korn og vin har jeg gitt ham til føde; hva kan jeg gjøre for deg nå, min sønn?»