Markus 14:5
«Denne oljen kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kritiserte henne sterkt.
«Denne oljen kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kritiserte henne sterkt.
Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjelte henne ut.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de snakket hardt til henne.
For denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de mumlet mot henne.
For det kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. De begynte å kritisere henne.
For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klaget over henne.
Denne salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene kunne blitt gitt til de fattige, og de snakket strengt til henne.
For denne nardusoljen kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne hårdt.
«Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kjente harme mot henne.
For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klagde på henne.
For den kunne ha blitt solgt for over tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. De murret imidlertid imot henne.
Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige!» Og de klandret henne strengt.
Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige!» Og de klandret henne strengt.
It could have been sold for more than three hundred denarii and given to the poor." And they scolded her harshly.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de irettesatte henne streng.
Thi den kunde blevet solgt for mere end tre hundrede Penninge og givet de Fattige; og de overfusede hende.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de klaget på henne.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and given to the poor. And they murmured against her.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
Denne kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige." Og de klandret henne.
Denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kritiserte henne.
Denne salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
Denne oljen kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de kritiserte henne imellom seg.
For{G1063} this ointment{G5124} might{G1410} have been sold{G4097} for above{G1883} three hundred{G5145} shillings,{G1220} and{G2532} given{G1325} to the poor.{G4434} And{G2532} they murmured against{G1690} her.{G846}
For{G1063} it{G5124} might{G1410}{(G5711)} have been sold{G4097}{(G5683)} for more than{G1883} three hundred{G5145} pence{G1220}, and{G2532} have been given{G1325}{(G5683)} to the poor{G4434}. And{G2532} they murmured against{G1690}{(G5711)} her{G846}.
For it myght have bene soolde for more then thre hundred pens and bene geve vnto the poore. And they grudged agaynste hir.
This oyntment might haue bene solde for more then thre hundreth pens, & bene geue to ye poore. And they grudged agaynst her.
For it might haue bene sold for more then three hundreth pence, and bene giuen vnto the poore, and they murmured against her.
For it myght haue ben solde for more then three hundred pence, and haue ben geuen to the poore. And they grudged agaynst her.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
For this might have been sold for more than three hundred denarii,{300 denarii was about a years wages for an agricultural laborer.} and given to the poor." They grumbled against her.
for this could have been sold for more than three hundred denaries, and given to the poor;' and they were murmuring at her.
For this ointment might have been sold for above three hundred shillings, and given to the poor. And they murmured against her.
For this ointment might have been sold for above three hundred shillings, and given to the poor. And they murmured against her.
We might have got more than three hundred pence for it, and given the money to the poor. And they said things against her among themselves.
For this might have been sold for more than three hundred denarii, and given to the poor." They grumbled against her.
It could have been sold for more than three hundred silver coins and the money given to the poor!” So they spoke angrily to her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
7 kom det en kvinne til ham med en alabastkrukke med kostbar salve, og hun helte den ut over hodet hans mens han satt til bords.
8 Da disiplene så det, ble de forarget og sa: «Hvorfor denne sløsingen?
9 Denne salven kunne blitt solgt for en stor sum og gitt til de fattige.»
10 Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor forårsaker dere vanskeligheter for kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12 For når hun helte denne salven over kroppen min, gjorde hun det som en forberedelse til min begravelse.
13 Sannelig, jeg sier dere: Overalt hvor dette evangeliet forkynnes i hele verden, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.»
14 Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til yppersteprestene
15 og sa: «Hva vil dere gi meg, så skal jeg overgi ham til dere?» De ga ham tretti sølvpenger.
2 Men de sa: «Ikke under høytiden, for ikke å vekke oppstandelse blant folket.»
3 Mens han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, kom en kvinne med en alabasterkrukke full av kostbar ekte nardussalve. Hun knuste krukken og helte salven over hodet hans.
4 Noen ble harme og sa til hverandre: «Hvorfor ble denne sløsing med oljen gjort?»
3 Maria tok da en pund ekte, svært kostbar nardusolje og salvet Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Huset ble fylt av duften fra oljen.
4 Men en av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulle forråde ham, sa:
5 «Hvorfor ble ikke denne oljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»
6 Dette sa han, ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han hadde pengepungen og tok av det som ble lagt i den.
7 Da sa Jesus: «La henne være! Hun har spart den til dagen for min gravferd.
8 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
6 Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
7 «For de fattige har dere alltid hos dere, og dere kan gjøre godt mot dem når dere vil. Men meg har dere ikke alltid.»
8 «Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min for begravelsen.»
9 «Sannelig, jeg sier dere: Overalt hvor evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun gjorde bli fortalt til minne om henne.»
2 Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med håret sitt, og det var hennes bror Lasarus som var syk.
11 Men da de hadde mottatt det, klaget de mot husbonden,
37 Nå var det en kvinne i byen som levde et syndig liv. Da hun fikk vite at han lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabasterkrukke med fin salve.
38 Hun stilte seg bak Jesus, ved føttene hans, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene sine og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og salvet dem med salven.
39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så dette, tenkte han med seg selv: «Hvis han var en profet, ville han vite hva slags kvinne dette er som rører ved ham, at hun er en synder.»
29 Men noen mente at siden Judas hadde pengekassen, sa Jesus til ham: "Kjøp det vi trenger til høytiden," eller at han skulle gi noe til de fattige.
41 Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye.
42 Så kom en fattig enke og la to småmynter, verdt en kvarting.
43 Han kalte til seg disiplene sine og sa: «Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som la penger i tempelkisten.
44 For alle ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun eide, alt hun hadde å leve av.»
44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet føttene mine med tårene sine og tørket dem med håret sitt.
45 Du ga meg ikke noe kyss, men hun har ikke sluttet å kysse føttene mine siden jeg kom inn.
46 Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun salvet føttene mine med salve.
1 Mens Jesus løftet blikket, så han de rike legge gavene sine i tempelkisten.
2 Han så også en fattig enke legge to småmynter der.
3 Og han sa: «Sannelig, jeg sier dere, denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre.
4 For de ga alle av overfloden sin til Guds gaver, men hun har gitt av sin fattigdom, alt hun hadde å leve av.»
5 Mens noen snakket om tempelet, hvor vakkert det var pyntet med edelstener og innviede gaver, sa han:
11 Da de hørte det, gledet de seg og lovte å gi ham penger. Og han begynte å se etter en anledning til å forråde ham.
9 Slik ble det som var talt gjennom profeten Jeremia oppfylt: 'De tok de tretti sølvpengene, verdien av ham som ble verdsatt, som Israels barn hadde fastsatt,
14 Fariseerne, som var pengekjære, hørte alt dette og spottet ham.
5 De gledet seg og ble enige om å gi ham penger.
40 Marta derimot ble distrahert av all tjenesten, og hun kom bort til ham og sa: 'Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min har latt meg tjene alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.'
31 Da de jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun reiste seg hastig og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde hun gikk til graven for å gråte der.
13 Og Herren sa til meg: 'Kast det til pottemakeren', denne fantastiske summen som jeg ble verdsatt til av dem. Så jeg tok de tretti sølvpengene og kastet dem inn i Herrens hus, til pottemakeren.
46 Da han fant én meget verdifull perle, gikk han bort, solgte alt han eide, og kjøpte den.
43 Jesus svarte og sa til dem: 'Murmre ikke med hverandre.'