Markus 5:39
Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.'
Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.'
Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
Han gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, hun sover.
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.
Og han gikk inn og sa til dem: "Hvorfor lager dere så mye bråk her og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover."
Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere støy og gråter? Jenta er ikke død, men sover.
Jesus gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
Da han var kommet inn, sa han til dem: 'Hvorfor lager dere så mye ståhei og gråter? Barnet er ikke død, men sover.'
Jesus gikk inn og sa til dem: «Hvorfor lager dere så stort oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.»
Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye oppstyr og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
Inne spurte han: «Hvorfor lager dere all denne oppstandigheten og gråter? Jenta er ikke død, hun sover bare.»
Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
He went inside and said to them, 'Why are you making such a commotion and weeping? The child is not dead but asleep.'
Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»
Og han gik ind og sagde til dem: Hvi larme I og græde? Barnet er ikke dødt, men sover.
And when he was come in, he saith unto them, Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.
Da han hadde gått inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye ståk og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
And when he came in, he said to them, Why do you make this commotion, and weep? The girl is not dead, but sleeping.
And when he was come in, he saith unto them, Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.
Da han kom inn, sa han til dem: "Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover."
Han gikk inn og sa til dem: 'Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover;'
Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
Da han hadde kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gråter dere og lager støy? Barnet er ikke dødt, men sover.
And{G2532} when he was entered{G1525} in,{G1525} he saith{G3004} unto them,{G846} Why{G5101} make ye a tumult,{G2350} and{G2532} weep?{G2799} the child is{G599} not{G3756} dead,{G599} but{G235} sleepeth.{G2518}
And{G2532} when he was come in{G1525}{(G5631)}, he saith{G3004}{(G5719)} unto them{G846}, Why{G5101} make ye this ado{G2350}{(G5743)}, and{G2532} weep{G2799}{(G5719)}? the damsel{G3813} is{G599} not{G3756} dead{G599}{(G5627)}, but{G235} sleepeth{G2518}{(G5719)}.
and went in and sayde vnto them: why make ye this adoo and wepe? The mayde is not deed but slepith.
and he wente in, and sayde vnto them: Why make ye this a doo, and wepe? The mayde is not deed, but slepeth.
And he went in, and said vnto them, Why make ye this trouble, and weepe? the childe is not dead, but sleepeth.
And went in, and sayde vnto them: why make ye this a doe, and wepe? the damsell is not dead, but slepeth.
And when he was come in, he saith unto them, ‹Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth.›
When he had entered in, he said to them, "Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep."
and having gone in he saith to them, `Why do ye make a tumult, and weep? the child did not die, but doth sleep;
And when he was entered in, he saith unto them, Why make ye a tumult, and weep? the child is not dead, but sleepeth.
And when he was entered in, he saith unto them, Why make ye a tumult, and weep? the child is not dead, but sleepeth.
And when he had gone in, he said to them, Why are you making such a noise and weeping? The child is not dead, but sleeping.
When he had entered in, he said to them, "Why do you make an uproar and weep? The child is not dead, but is asleep."
When he entered he said to them,“Why are you distressed and weeping? The child is not dead but asleep!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49 Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ulemp ikke Mesteren lenger.
50 Men da Jesus hørte dette, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
51 Da han kom til huset, lot han ingen andre gå inn med seg enn Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52 Alle gråt og klaget over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
53 Det fikk dem til å le av ham, for de visste at hun var død.
54 Men Jesus tok henne i hånden og ropte: Barn, stå opp!
55 Hennes ånd vendte tilbake, og hun reiste seg straks opp. Og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
56 Foreldrene hennes ble grepet av undring, men Jesus befalte dem å ikke fortelle noen hva som var skjedd.
38 De kom til synagogeforstanderens hus, og han så et oppstyr og mye gråt og klaging.
23 Jesus kom inn i synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og folkemengden som laget ståk.
24 Han sa: Gå ut, for jenta er ikke død, hun sover. Og de lo av ham.
25 Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og jenta reiste seg opp.
40 De lo av ham, men han kastet alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn dit barnet lå.
41 Han tok barnets hånd og sa til henne: 'Talitha koumi', som betyr: 'Lille jente, jeg sier deg, stå opp!'
42 Straks reiste jenta seg opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
34 Han sa til henne: 'Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred, og vær helbredet fra din plage.'
35 Mens han enda talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: 'Din datter er død. Hvorfor bry noen mesteren lengre?'
36 Men Jesus hørte straks hva som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: 'Frykt ikke, bare tro.'
18 Mens han talte dette til dem, kom en synagogeforstander og knelte for ham og sa: Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så hun skal leve.
13 Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
14 Så gikk han bort og rørte ved båren. De som bar den, stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»
15 Den døde satte seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til hans mor.
23 Og han bønnfalt ham innstendig og sa: 'Min lille datter ligger for døden. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli frisk og leve.'
24 Jesus gikk med ham, og en stor folkemengde fulgte etter og trengte seg rundt ham.
11 Etter at han hadde sagt dette, sa han til dem: «Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham.»
12 Disiplene sa til ham: «Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.»
13 Jesus hadde talt om hans død, men de trodde han mente vanlig søvn.
14 Da sa Jesus rett ut til dem: «Lasarus er død.
31 Da de jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun reiste seg hastig og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde hun gikk til graven for å gråte der.
32 Da Maria kom dit hvor Jesus var og så ham, falt hun ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.»
33 Da Jesus så at hun gråt, og at de jødene som var kommet sammen med henne, også gråt, ble han opprørt i sin ånd og dypt beveget.
34 Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se.»
35 Jesus gråt.
43 Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»
44 Den døde kom ut, med hendene og føttene bundet i likklær og ansiktet dekket av et klede. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå.»
42 for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens Jesus var på vei, trengte folkemengden seg rundt ham.
31 Gehasi hadde gått i forveien og lagt staven på guttens ansikt, men det var ingen reaksjon. Ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og fortalte det til Elisja og sa: «Gutten er ikke våknet.»
32 Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.
26 Ånden skrek, og rev og slet i gutten før den fór ut. Gutten ble liggende som livløs, slik at mange sa: «Han er død.»
27 Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
49 Den kongelige tjenestemannen sa til ham: "Herre, kom ned før barnet mitt dør."
7 Men Jesus kom bort og rørte ved dem og sa: 'Reis dere opp og frykt ikke.'
24 De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.
13 De sa til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du?' Hun svarte dem: 'Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.'
45 Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
15 Jesus sa til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?' Hun trodde det var gartneren og sa til ham: 'Herre, hvis du har tatt ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.'
39 Han reiste seg, bød vinden å tie, og sa til sjøen: Vær stille, vær rolig! Og vinden la seg, og det ble blikkstille.
39 Jesus sa: «Ta bort steinen!» Marta, den dødes søster, sa til ham: «Herre, han lukter allerede, for han har vært død i fire dager.»
5 I frykt bøyde de ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
12 Og Johannes' disipler kom, tok liket og begravde det, og gikk og fortalte Jesus det.