Romerbrevet 10:19
Men jeg sier: Forstod ikke Israel det? Moses sier først: Jeg vil vekke deres misunnelse mot et folk som ikke er et folk, mot et folk uten forstand vil jeg vekke deres vrede.
Men jeg sier: Forstod ikke Israel det? Moses sier først: Jeg vil vekke deres misunnelse mot et folk som ikke er et folk, mot et folk uten forstand vil jeg vekke deres vrede.
Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse ved dem som ikke er et folk, ved en uforstandig nasjon vil jeg vekke deres vrede.
Men jeg sier: Forsto ikke Israel? Allerede Moses sier: «Jeg vil gjøre dere nidkjære ved et folk som ikke er et folk; ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»
Men jeg sier: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil gjøre dere misunnelige på et ikke-folk; mot et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»
Men jeg sier: Kjenner ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere misunnelige på et folk som ikke er et folk, og på et tåpelig nasjon vil jeg vekke deres vrede.
Men jeg spør: Har Israel ikke kjent? Først sier Moses: «Jeg vil vekke dere med det som ikke er et folk; med et tåpende folk vil jeg vække dere.»
Men jeg sier, Kjenner ikke Israel dette? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere misunnelige på dem som ikke er folk, og på en uforstandig nasjon vil jeg tenne min vrede.
Men jeg spør: Visste ikke Israel det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere sjalu på de som ikke er et folk, jeg vil vekke dere til vrede mot et uforstandig folk.
Men jeg sier: Visste ikke Israel det? Først Moses sier: Jeg vil vekke dere til misunnelse ved dem som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.
Men jeg sier: Har ikke Israel forstått det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere nidkjære overfor et folk som ikke er et folk, og provosere dere til sinne overfor et uforstandig folk.
Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil vekke deres misunnelse med et folk som ikke er et folk, og med en uforstandig nasjon vil jeg opprøre dere.
Men jeg sier: Visste ikke Israel? For først sier Moses: 'Jeg vil vekke sjalusi hos dere med dem som ikke er et folk, og med et tåpelig folk skal jeg gjøre dere vrede.'
Men jeg spør: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil egge dere til sjalusi ved dem som ikke er et folk, og ved et uforstandig folk vekke deres vrede.»
Men jeg spør: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil egge dere til sjalusi ved dem som ikke er et folk, og ved et uforstandig folk vekke deres vrede.»
But I ask, did Israel not understand? First, Moses says: 'I will make you jealous of those who are not a nation; with a foolish nation, I will make you angry.'
Men jeg spør: 'Forstod ikke Israel?' Først sier Moses: 'Jeg vil gjøre dere nidkjære ved et folk som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.'
Men jeg siger: Mon Israel ikke haver vidst det? — Først siger Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære over dem, som ikke ere et Folk, jeg vil vække eder til Vrede over et uforstandigt Folk.
But I say, Did not Israel know? First Moses saith, I will pvoke you to jealousy by them that are no people, and by a foolish nation I will anger you.
Men jeg spør: Visste ikke Israel det? Først sa Moses: Jeg vil vekke dere til sjalusi ved dem som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg vekke deres vrede.
But I say, did Israel not know? First Moses says: "I will provoke you to jealousy by those who are not a nation, I will anger you by a foolish nation."
But I say, Did not Israel know? First Moses saith, I will provoke you to jealousy by them that are no people, and by a foolish nation I will anger you.
Men jeg spør, har ikke Israel forstått? Først sier Moses: "Jeg vil vekke deres misunnelse med det som ikke er et folk, Jeg vil gjøre dere rasende med et folk uten forstand."
Men jeg sier: Visste ikke Israel det? Først sier Moses: «Jeg vil vekke deres nidkjærhet med et folk som ikke er et folk; med et uforstandig folk vil jeg gjøre dere harme.»
Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først Moses sier: Jeg vil vekke deres sjalusi med det som ikke er en nasjon; med en nasjon uten forstand vil jeg vekke deres vrede.
Men jeg sier: Hadde ikke Israel noen kunnskap? Først sier Moses: Jeg vil vekke deres misunnelse ved et folk som ikke er et folk, ved et uforstandig folk vil jeg gjøre dere sinte.
But{G235} I say,{G3361} Did{G1097} Israel{G2474} not{G3756} know?{G1097} First{G4413} Moses{G3475} saith,{G3004} I{G1473} will provoke{G3863} you{G5209} to jealousy{G3863} with{G1909} that which is no{G3756} nation,{G1484} With{G1909} a nation{G1484} void of understanding{G801} will I anger{G3949} you.{G5209}
But{G235} I say{G3004}{(G5719)}, Did{G1097} not{G3378} Israel{G2474} know{G1097}{(G5627)}? First{G4413} Moses{G3475} saith{G3004}{(G5719)}, I{G1473} will provoke{G3863} you{G5209} to jealousy{G3863}{(G5692)} by{G1909} them that are no{G3756} people{G1484}, and by{G1909} a foolish{G801} nation{G1484} I will anger{G3949}{(G5692)} you{G5209}.
But I demaunde whether Israel dyd knowe or not? Fyrst Moses sayth: I will provoke you for to envy by the that are no people and by a folisshe nacion I will anger you.
But I saye: Hath not Israel knowne? First, Moses sayeth: I wil prouoke you to enuye, by them that are not my people: & by a foolish nacion wyl I anger you.
But I demaund, Did not Israel knowe God? First Moses sayth, I will prouoke you to enuie by a nation that is not my nation, and by a foolish nation I will anger you.
But I demaunde whether Israel did knowe or not? First Moyses sayth: I wyll prouoke you to enuie, by them that are no people: and by a foolyshe nation I wyll anger you.
But I say, Did not Israel know? First Moses saith, I will provoke you to jealousy by [them that are] no people, [and] by a foolish nation I will anger you.
But I ask, didn't Israel know? First Moses says, "I will provoke you to jealousy with that which is no nation, With a nation void of understanding I will make you angry."
But I say, Did not Israel know? first Moses saith, `I will provoke you to jealousy by `that which is' not a nation; by an unintelligent nation I will anger you,'
But I say, Did Israel not know? First Moses saith, I will provoke you to jealousy with that which is no nation, With a nation void of understanding will I anger you.
But I say, Did Israel not know? First Moses saith, I will provoke you to jealousy with that which is no nation, With a nation void of understanding will I anger you.
But I say, Had Israel no knowledge? First Moses says, You will be moved to envy by that which is not a nation, and by a foolish people I will make you angry.
But I ask, didn't Israel know? First Moses says, "I will provoke you to jealousy with that which is no nation, with a nation void of understanding I will make you angry."
But again I ask, didn’t Israel understand? First Moses says,“I will make you jealous by those who are not a nation; with a senseless nation I will provoke you to anger.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Han sa: 'Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli, for de er en vrang slekt, barn uten trofasthet.'
21 De vakte min sjalusi med noe som ikke er en gud; de provoserte meg med sine tomme avguder. Så vil jeg vekke deres sjalusi med et folk som ikke er et folk; jeg vil provosere dem med en tåpelig nasjon.
20 Men Jesaja er så frimodig at han sier: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, jeg ble åpenbart for dem som ikke spurte etter meg.
21 Men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
18 Men jeg sier: Har de ikke hørt? Jo, deres lyd gikk ut over all jorden, og deres ord til verdens ender.
16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder og gjorde ham vred med avskyelige handlinger.
11 Jeg spør da: Har de snublet for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, for å gjøre dem nidkjære.
15 Se, jeg fører over dere et folk langt borte, Israels hus, sier Herren. Det er et sterkt folk, et eldgamle folk, et folk hvis språk du ikke forstår.
2 For jeg vitner om dem at de har en iver for Gud, men ikke etter kunnskap.
19 Er det meg de gjør harm, sier Herren, er det ikke snarere seg selv til skam for sitt eget ansikt?
13 Så sa Herren til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'
9 Og Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og det er et gjenstridig folk.»
10 «La nå min vrede brenne mot dem, så jeg kan utslette dem. Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.»
20 Forkynn dette i Jakobs hus, og gjør det kjent i Juda, og si:
21 Hør nå dette, du tåpelige folk uten forstand, som har øyne og ikke ser, ører og ikke hører!
14 Jeg vil få dine fiender til å føre deg til et land du ikke kjenner; for en ild er tent i min vrede, den vil brenne mot deg.
58 De gjorde ham vred med sine offerhauger og vekte sjalusi med sine utskårede bilder.
22 Eller vil vi vekke Herrens sjalusi? Er vi sterkere enn ham?
16 For hvilke som hørte, provoserte? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store bespottelser,
1 Jeg spør altså: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk som han hadde forut kjent. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han talte til Gud mot Israel?
9 Jeg vil forstyrre hjertene til mange folk når jeg fører knust dom over deg blant nasjonene, til land du ikke kjenner.
10 I førti år var jeg harm på denne slekten, og jeg sa: De er et folk med et villfarende hjerte, de kjenner ikke mine veier.
17 Min Gud vil forkaste dem, for de adlød ham ikke. Og de skal bli vandrere blant folkene.
11 Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land. Åpne din munn vidt, så vil jeg fylle den.
5 Derfor, så sier Herren Gud: Jeg taler i min brennende nidkjærhet mot de resterende nasjonene og hele Edom som med skadefryd og dyp forakt tok mitt land til eiendom med lyst til ødeleggelse.
7 da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og det huset jeg har helliget for mitt navn, vil jeg støte bort fra mitt ansikt, og Israel skal bli et ordspråk og en hån blant alle folkene.
18 Da ble Herren nidkjær for sitt land og hadde medlidenhet med sitt folk.
7 Hva da? Det Israel søker, har det ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre ble forherdet,
8 slik det står skrevet: Gud ga dem en ånd av dyp søvn, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, inntil denne dag.
11 Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?»
25 Som han også sier i Hosea: 'Jeg vil kalle det folk som ikke er mitt folk, mitt folk, og henne som ikke er elsket, elsket.'
26 Og det skal skje, på det stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', der skal de kalles levende Guds barn.
10 i førti år. Derfor ble jeg harm på den generasjonen og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjenner ikke mine veier.
11 Har et folk byttet ut sine guder, som enda ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot noe som ikke kan gagne.
27 Var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver, siden du skaket på hodet hver gang du talte om ham?
22 For mitt folk er dårer, de kjenner meg ikke. De er tåpelige barn, og de har ingen innsikt. De er kloke til å gjøre det onde, men å gjøre godt forstår de ikke.
25 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet, for at dere ikke skal anse dere selv for vise: at forherdelse delvis har kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.
19 Da vil du si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.
20 Og Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han sa: «Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg bød deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
11 Når dens greiner visner, blir de brutt av, kvinner kommer og tenner opp ild med dem. For det er et folk uten forståelse; derfor vil ikke deres skaper ha medfølelse med dem, og deres formers ikke vise nåde.
18 Derfor, hør, dere folk, og vit, du menighet, hva som skjer blant dem.
26 da han sa: 'Gå til dette folket og si: Dere skal høre og høre, men aldri forstå; og dere skal se og se, men aldri oppfatte.
9 Han sa: «Gå og si til dette folket: Hør vedvarende, men forstå ikke! Se igjen og igjen, men kjenn ikke!»
21 Da Herren hørte det, ble han vred; ild flammet opp mot Jakob, og også Israel vekket hans vrede.
6 Utøs din vrede over hedningene som ikke kjenner deg, og over rikene som ikke påkaller ditt navn.
10 Fordi du har sagt: Disse to nasjonene og disse to landene skal bli mine, og vi vil ta dem i eie, selv om Herren var der.
25 Derfor utøste han sin brennende vrede over dem, kraften fra krigen. Den flammet rundt dem, men de brydde seg ikke; den brente dem, men de tok det ikke til hjerte.