Jeremia 7:19
Er det meg de gjør harm, sier Herren, er det ikke snarere seg selv til skam for sitt eget ansikt?
Er det meg de gjør harm, sier Herren, er det ikke snarere seg selv til skam for sitt eget ansikt?
Er det meg de vekker til vrede? sier Herren. Er det ikke seg selv de gjør til skamme?
Er det meg de vekker til harme? sier Herren. Er det ikke seg selv, til sin egen skam?
Er det meg de krenker? sier Herren. Er det ikke seg selv – til sin egen skam?
Er det meg de vekker harme i, sier Herren, er det ikke seg selv til skam for sine ansikter?
Er det meg de gjør vred? sier Herren. Er det ikke seg selv, til skam for sitt eget ansikt?
Provokerer de meg til sinne? spør Herren: Provokerer de ikke seg selv til sin egen forvirring?
Gjør de meg ondt ved å gjøre dette? sier Herren. Er det ikke seg selv de skader til sin egen skam?
Er det meg de forarger? sier Herren. Er det ikke seg selv til skam i sitt eget ansikt?
Provoserer de meg til vrede? sier Herren: Provoserer de ikke seg selv til skam på sitt eget ansikt?
Fremprovoserer de min vrede, sier HERREN? Er det ikke de selv som bringer skam over sine egne ansikter?
Provoserer de meg til vrede? sier Herren: Provoserer de ikke seg selv til skam på sitt eget ansikt?
Is it me they are provoking? declares the LORD. Is it not themselves, to their own shame?
Er det meg de vekker harm i, sier Herren, er det ikke snarere til deres egen skam?
Monne de, de gjøre mig Fortræd (dermed)? siger Herren, monne de ikke (gjøre) sig (selv Fortræd) til deres Ansigters Blusel?
Do they provoke me to anger? saith the LORD: do they not provoke themselves to the confusion of their own faces?
Provoserer de meg til vrede? sier Herren: Provoserer de ikke seg selv til skam i sine egne ansikter?
Do they provoke me to anger? says the LORD: do they not provoke themselves to the confusion of their own faces?
Do they provoke me to anger? saith the LORD: do they not provoke themselves to the confusion of their own faces?
Vekker de meg til vrede? sier Herren; provoserer de ikke seg selv, til forvirring i eget ansikt?
Er det meg de vekker til vrede? sier Herren. Er det ikke dem selv, til skam for deres egne ansikter?
Vekker de meg til vrede? sier Herren; vekker de ikke seg selv, til skam for sine egne ansikter?
Er det min vrede de vekker? sier Herren. Er det ikke sin egen skam?
Do they provoke me to anger?{H3707} saith{H5002} Jehovah;{H3068} [do they] not [provoke] themselves, to the confusion{H1322} of their own faces?{H6440}
Do they provoke me to anger{H3707}{(H8688)}? saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}: do they not provoke themselves to the confusion{H1322} of their own faces{H6440}?
How be it they hurte not me (saieth the LORDE) but rather confounde, and shame them selues.
Doe they prouoke me to anger, sayeth the Lorde, and not themselues to the confusion of their owne faces?
Howbeit they hurt not me saith the Lord, but rather confounde and shame them selues.
Do they provoke me to anger? saith the LORD: [do they] not [provoke] themselves to the confusion of their own faces?
Do they provoke me to anger? says Yahweh; [do they] not [provoke] themselves, to the confusion of their own faces?
Me are they provoking to anger? an affirmation of Jehovah, Is it not themselves, For the shame of their own faces?
Do they provoke me to anger? saith Jehovah; `do they' not `provoke' themselves, to the confusion of their own faces?
Do they provoke me to anger? saith Jehovah; [do they] not [provoke] themselves, to the confusion of their own faces?
Are they moving me to wrath? says the Lord; are they not moving themselves to their shame?
Do they provoke me to anger? says Yahweh; [do they] not [provoke] themselves, to the confusion of their own faces?
But I am not really the one being troubled!” says the LORD.“Rather they are bringing trouble on themselves to their own shame!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Ser du ikke hva de gjør i byene Juda og på Jerusalems gater?
18 Barna samler ved, fedrene tenner ild, og kvinnene knar deig for å lage offerkaker til himmelens dronning. De utøser drikkoffer til andre guder for å gjøre meg harm.
6 Følg ikke andre guder, tjen dem ikke, og bøy dere ikke for dem. Ikke provoser meg med gjerningene fra hendene deres, så det ikke går dårlig med dere.
7 Men dere hørte ikke på meg, sier Herren, slik at dere provoserte meg med gjerningene fra hendene deres til deres egen skade.
17 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å provosere meg med alle deres gjerninger, skal derfor min vrede antennes mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
8 Hvorfor vekker dere min vrede med gjerningene av deres hender ved å brenne røkelse for andre guder i Egyptens land, dit dere har kommet for å bo? Dere utsletter dere selv og blir til en forbannelse og hån blant alle jordens nasjoner.
25 fordi de forlot meg og brente røkelse for andre guder og vakte min harme med alle sine henders gjerninger. Min vrede skal bli utøst over dette stedet og ikke slukkes.
20 Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens frukt. Det skal brenne og ikke slukkes.
3 Dette skjedde på grunn av deres ondskap. De gjorde meg til vrede ved å gå og brenne røkelse og tjene andre guder som hverken de, dere eller deres fedre kjente.
21 De vakte min sjalusi med noe som ikke er en gud; de provoserte meg med sine tomme avguder. Så vil jeg vekke deres sjalusi med et folk som ikke er et folk; jeg vil provosere dem med en tåpelig nasjon.
3 Et folk som åpent provoserer meg hele tiden, ofrer i hagene og brenner røkelse på teglsteinene.
29 Kaldéerne som kjemper mot denne byen, skal komme inn, sette byen i brann og brenne den med husene der de har brent røkelse til Baal på takene og utøst drikkofre for andre guder for å vekke min vrede.
30 For Israels barn og Judas barn har fra sin ungdom bare gjort det som er ondt i mine øyne. Israels barn har stadig provosert meg med sine gjerninger, sier Herren.
31 Denne byen har vekket min vrede og harme fra den dagen de bygget den, til denne dag. Derfor skal jeg fjerne den fra mitt åsyn.
32 Alt dette på grunn av Israels barns og Judas barns onde handlinger, de som har provosert meg, både kongene deres, fyrstene deres, prestene og profetene deres, og Judas menn og Jerusalems innbyggere.
17 De lot sine sønner og døtre gå igjennom ilden, drev med spådom og trolldom og solgte seg selv til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne og dermed vekke hans vrede.
11 På alle offerhaugene tente de røkelse, som de folkene Herren hadde drevet bort foran dem hadde gjort, og de gjorde onde gjerninger for å vekke Herrens vrede.
16 «Og jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt det deres egne hender har laget.»
16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder og gjorde ham vred med avskyelige handlinger.
2 De tenker ikke med hjertet at jeg husker all deres ondskap. Nå omringer deres gjerninger dem, de er foran mitt ansikt.
7 Du, Herre, har rettferdighet, mens vi står med skam i ansiktet som i dag, både judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, nær og fjern, i alle landene hvor du har drevet dem bort for deres troløshet mot deg.
8 Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem. Han overlot dem til redsler, forferdelse og hån, slik dere selv ser.
58 De gjorde ham vred med sine offerhauger og vekte sjalusi med sine utskårede bilder.
31 Derfor har jeg utøst min vrede over dem, med min rasende ild har jeg fortært dem. Jeg har lagt deres ferd over deres eget hode, erklærer Herren Gud.
6 Så min vrede og harme ble utøst og brant i Judas byer og Jerusalems gater. De ble til ruiner og øde, som det er i dag.
9 Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem, og deres synd forkynner de som Sodom - de skjuler det ikke. Ve deres sjel, for de har påført seg selv ondt.
17 Han sa til meg: «Har du sett dette, menneskesønn? Er det en liten sak for Judas hus å begå de avskyelighetene de har gjort her? For de har fylt landet med vold og vekker min vrede igjen og igjen. Se, de holder grenen til nesen som en hån.»
19 Men jeg sier: Forstod ikke Israel det? Moses sier først: Jeg vil vekke deres misunnelse mot et folk som ikke er et folk, mot et folk uten forstand vil jeg vekke deres vrede.
7 Ved å bringe besmittet mat på mitt alter. Men dere sier: 'Hvordan har vi besmittet deg?' Ved å si at Herrens bord er foraktet.
8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de motbydelige tingene han hadde for øynene, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullføre min harme midt i Egyptens land.
29 Hvorfor vil dere klage til meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store bespottelser,
7 Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Jeg ga dem alt de trengte, men de drev hor og flokket seg i skjøgens hus.
22 De skal svare: ‘Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av landet Egypt, holdt fast ved andre guder, tilbedte dem og tjente dem. Derfor har han ført all denne ondskapen over dem.’
7 Og jeg skal sette mitt ansikt mot dem. De har kommet ut av ilden, men ilden skal fortære dem, og dere skal vite at jeg er Herren når jeg setter mitt ansikt mot dem.
7 Deres tunge er som en skarp pil, taler bedrageri. Med munnen taler de fred med sin neste, men i hjertet legger de en felle for ham.
17 Dere har gjort Herren trett med ordene deres. Men dere sier: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si at de som gjør ondt, er gode i Herrens øyne, og at han har behag i dem, eller ved å spørre: Hvor er rettferdighetens Gud?
16 HERRENS ansikt har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem; prester respekteres ikke, og eldste får ingen nåde.
27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda mer hånte deres fedre meg ved sine overtredelser som de gjorde mot meg.
30 For Juda-sønner har gjort det onde i mine øyne, sier Herren. De har satt sine motbydeligheter i huset som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent.
17 Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har uttalt en ulykke mot deg på grunn av det onde som Israels og Judas hus har gjort, for å provosere meg ved å brenne røkelse til Ba'al.
32 Det er ikke for deres skyld jeg gjør det, sier Herren Gud – det skulle dere vite. Bli beskjemmet og ydmyket over deres veier, Israels hus!
19 Herren så det og foraktet dem, provosert av sine sønner og døtre.
9 Skulle jeg ikke straffe dette? sier Herren. Skulle ikke min sjel hevne seg på et sånn folk?
10 Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og stolt motsagt Herrens, hærskarers Guds folk.
14 De roper ikke til meg med hjertet, men jamrer seg på sine senger. De samler seg for korn og ny vin, men de vender seg bort fra meg.
7 Kanskje deres bønn vil bli hørt for Herrens ansikt, og de vil vende om, hver fra sine onde veier. For Herrens vrede og harme, som han har talt mot dette folket, er stor.
9 Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, og over beitemarkene i ørkenen klagesang, for de er brent opp, uten at noen går forbi. Man hører ikke lenger lyden av buskap. Fuglene har flyktet, og dyrene er borte.
27 Og Herren rykket dem opp fra deres land i vrede, harme og stor forbitrelse, og han kastet dem til et annet land, som det er i dag.
17 Da skal min vrede flamme opp mot dem på den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir prisgitt andres makt, og mange onde ting og trengsler vil ramme dem. Da vil de si: Er det ikke fordi vår Gud ikke er iblant oss at disse tingene har skjedd oss?