Klagesangene 4:16
HERRENS ansikt har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem; prester respekteres ikke, og eldste får ingen nåde.
HERRENS ansikt har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem; prester respekteres ikke, og eldste får ingen nåde.
Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger se til dem. De hadde ingen respekt for prestene og sparte ikke de eldste.
Herrens ansikt har spredt dem; han vil ikke lenger se på dem. Prestene fikk ingen ære, de gamle ble ikke vist nåde.
Herren har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem. Prestene viste man ingen respekt, og de gamle fikk ingen nåde.
Herrens ansikt har skilt dem; han vil ikke se på dem mer. Prestene ble ikke respektert, og de eldste fikk ingen nåde.
Herrens vrede har delt dem; han vil ikke mer vise dem nåde; de respekterte ikke prestenes ansikter, de favoriserte ikke de eldste.
Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger se på dem: de hadde ikke respekt for prestene; de viste ikke nåde mot de eldre.
Herrens ansikt har spredt dem, han vil ikke se på dem mer; de respekterte ikke prestene, hadde ingen nåde for de gamle.
Herren selv har spredt dem; han vil ikke lenger se på dem. De respekterte ikke prestene, de viste ingen barmhjertighet til de eldste.
Herrens vrede har splittet dem, han skal ikke lenger bry seg om dem; de viste ikke respekt for prestene, de hadde ingen nåde for de eldste.
Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger anse dem. De viste ingen respekt for prestene og tok heller ikke hensyn til de eldste.
Herrens vrede har splittet dem, han skal ikke lenger bry seg om dem; de viste ikke respekt for prestene, de hadde ingen nåde for de eldste.
The LORD Himself has scattered them; He will no longer watch over them. The priests are not honored, and the elders receive no favor.
Herrens ansikt har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem. Prester tas ikke til nåde, eldste vises ingen barmhjertighet.
Herrens Ansigt haver adspredt dem, han skal ikke see til dem mere; de ansaae ikke Præsternes Person, de vare ikke naadige imod de Gamle.
The anger of the LORD hath divided them; he will no more regard them: they respected not the persons of the priests, they favoured not the elders.
Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger se på dem: de har ikke respektert prestene, de har ikke hatt medlidenhet med de eldste.
The anger of the LORD has scattered them; he will no longer regard them; they showed no respect to the priests, nor favored the elders.
The anger of the LORD hath divided them; he will no more regard them: they respected not the persons of the priests, they favoured not the elders.
Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger vise dem noen nåde: De viste ikke respekt for prestene, de viste ikke nåde mot de eldre.
Herrens ansikt har spredt dem, han ser ikke på dem, de har ikke respektert prestenes ansikt, de har ikke vist eldre de eldste nåde.
Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger se dem: De respekterte ikke prestens ansikt, de favoriserte ikke de eldste.
Herrens ansikt har spredt dem i alle retninger; han bryr seg ikke lenger om dem: de respekterte ikke prestene, viste ingen ære for de eldre.
The countenaunce of the LORDE hath banyshed them, & shal neuer loke more vpon them: For they them selues nether regarded the prestes, nor pitied their elders.
The anger of the Lorde hath scattered them, he will no more regard them: they reuerenced not the face of the Priestes, nor had compassion of the Elders.
The countenaunce of the Lorde hath banished them, and shall neuer looke more vpon them: for they them selues neither regarded the priestes, nor pitied their elders.
The anger of the LORD hath divided them; he will no more regard them: they respected not the persons of the priests, they favoured not the elders.
The anger of Yahweh has scattered them; he will no more regard them: They didn't respect the persons of the priests, they didn't favor the elders.
The face of Jehovah hath divided them, He doth not add to behold them, The face of priests they have not lifted up, Elders they have not favoured.
The anger of Jehovah hath scattered them; he will no more regard them: They respected not the persons of the priests, they favored not the elders.
The anger of Jehovah hath scattered them; He will no more regard them: They respected not the persons of the priests, they favored not the elders.
The face of the Lord has sent them in all directions; he will no longer take care of them: they had no respect for the priests, they gave no honour to the old men.
The anger of Yahweh has scattered them; he will no more regard them: They didn't respect the persons of the priests, they didn't favor the elders.
פ(Pe) The LORD himself has scattered them; he no longer watches over them. They did not honor the priests; they did not show favor to the elders.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Gå bort, uren! ropte de til dem, gå bort, gå bort, ikke rør! For de flyktet, selv vandret de fra folket, og sa: De vil ikke mer bo her.
6Han har ødelagt sin lystgårds hytte, ruinert sine forsamlingssteder. Herren har fått i glemsel i Sion festdager og sabbater, og i sin harme har han foraktet konge og prest.
7Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.
24Har du ikke lagt merke til hva dette folk har sagt: De to familiene Herren har utvalgt – dem har han foraktet? Derfor forakter de også mitt folk, som ikke lenger er et folk for deres øyne.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’
19Herren så det og foraktet dem, provosert av sine sønner og døtre.
16Men de hånet Guds budbringere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk steg så høyt at det ikke var noen helbredelse.
27Og Herren rykket dem opp fra deres land i vrede, harme og stor forbitrelse, og han kastet dem til et annet land, som det er i dag.
28De skjulte ting tilhører Herren vår Gud, men de åpenbarte tilhører oss og våre barn for alltid, så vi kan gjøre etter alle denne lovens ord.
17Min Gud vil forkaste dem, for de adlød ham ikke. Og de skal bli vandrere blant folkene.
10Så sier Herren om dette folket: Slik har de elsket å vandre uten å holde sine føtter tilbake. Derfor har Herren ingen glede i dem, men nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem. Han overlot dem til redsler, forferdelse og hån, slik dere selv ser.
6Våre fedre var troløse og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham og vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og snudde ryggen til ham.
17For ondskapen brenner som en ild; den fortærer tornekratt og tistler; den setter skogstykker i brann, som stiger opp til skyene i røyken.
40Herrens vrede flammet opp mot hans folk, og han avskydde sin arv.
32Alt dette på grunn av Israels barns og Judas barns onde handlinger, de som har provosert meg, både kongene deres, fyrstene deres, prestene og profetene deres, og Judas menn og Jerusalems innbyggere.
20Og Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han sa: «Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg bød deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
50En hard nasjon, uten respekt for de gamle og uten medlidenhet med de unge.
20Derfor forkastet Herren hele Israels ætt. Han ydmyket dem og lot dem falle i plyndrernes hender, helt til han drev dem bort fra sitt ansikt.
13Derfor vil Herren hogge fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
9Og jeg har også gjort dere foraktet og ringeaktet blant alt folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men har gjort forskjell på folk når det gjelder loven.
25Derfor brenner Herrens vrede mot sitt folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som avfall i gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
9Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og laget dere prester som folkeslagene i landene? Enhver som kommer med en ung okse og syv værer, kan bli prest for det som ikke er guder.
10Men vi, Herren er vår Gud, og vi har ikke forlatt ham. Våre prester, Arons sønner, tjener Herren, og levittene i deres tjeneste.
7Forbannet være deres vrede, for den er heftig, og deres harme, for den er brutal. Jeg vil dele dem i Jakob og spre dem i Israel.
8Derfor, kled dere i sekkestrie, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
9Og på den dagen skal hjerte til kongen og hjertet til lederne svikte, sier Herren, prestene skal bli forferdet og profetene skal bli forbløffet.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å provosere meg med alle deres gjerninger, skal derfor min vrede antennes mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
18Herren ble veldig vred på Israel og drev dem bort fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
25fordi de forlot meg og brente røkelse for andre guder og vakte min harme med alle sine henders gjerninger. Min vrede skal bli utøst over dette stedet og ikke slukkes.
14Jeg spredte dem blant alle de folkene de ikke kjente, og landet ble øde etter dem, så ingen kom og gikk. Dette gjorde de det kjente, frodige landet til en ørken.
17Da skal min vrede flamme opp mot dem på den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir prisgitt andres makt, og mange onde ting og trengsler vil ramme dem. Da vil de si: Er det ikke fordi vår Gud ikke er iblant oss at disse tingene har skjedd oss?
14For levittene forlot sine beitemarker og eiendommer og dro til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner hadde avvist dem fra å tjene som prester for Herren.
18Og de forlot Herrens, deres fedres Guds, hus, og dyrket Asjerapålene og avgudene. Da kom Guds vrede over Juda og Jerusalem for denne skyld.
6De vil gå med flokkene sine og med buskapen sin for å søke Herren, men de vil ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
2Herren var meget vred på deres fedre.
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto frem for meg, ville jeg ikke vise nåde til dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem gå.
35De tjente deg ikke i sitt eget kongerike, eller i din store godhet som du hadde gitt dem, eller i det rike og fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger.
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herrens orden? De som hånderte loven, kjente meg ikke. Hyrdene forgrep seg på meg, og profetene profeterte ved Ba'al og gikk etter det som ikke kunne gagne.
4Og du vil miste den arven jeg ga deg, og jeg vil gjøre deg slave for dine fiender i et land du ikke kjenner, for dere har tent en ild i min vrede som brenner for alltid.
5For de bryr seg ikke om Herrens gjerninger, hans henders verk. Han skal rive dem ned og ikke bygge dem opp.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke svare dem. Han vil skjule sitt ansikt for dem på den tid, fordi de har handlet ondt.
3Dette skjedde på grunn av deres ondskap. De gjorde meg til vrede ved å gå og brenne røkelse og tjene andre guder som hverken de, dere eller deres fedre kjente.
11På alle offerhaugene tente de røkelse, som de folkene Herren hadde drevet bort foran dem hadde gjort, og de gjorde onde gjerninger for å vekke Herrens vrede.
4Deres gjerninger tillater dem ikke å vende tilbake til deres Gud, for en ånd av hor er i deres midte, og de kjenner ikke Herren.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til det og kall på gråtende kvinner, la dem komme! Send bud etter de klagemodige, og la dem komme!
15Herren skal slå Israel slik som en siv rystes i vannet. Han skal rykke Israel opp fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem bortenfor elven, fordi de gjorde sine Asjeraer og provoserte Herren til vrede.
14Og Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overgav dem i hendene på plundrerne, og de plundret dem. Og han solgte dem i hendene på deres fiender rundt omkring, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke fulgte hans veier.
7De sier: «Herren ser ikke, Jakobs Gud merker ikke.»