Høysangen 5:7
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vaktmennene som patruljerer i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne av murene tok sløret mitt fra meg.
Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg; de slo meg, de såret meg. Vekterne ved murene tok sløret mitt fra meg.
Vaktmennene som patruljerte i byen fant meg. De slo meg og såret meg. Vaktmennene på murene tok kappen min fra meg, og det smerte meg å være uten ham.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de skadet meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vaktene som gikk rundt i byen fant meg, de angrep meg, de såret meg; vokterne i bymurene tok sløret mitt fra meg.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg. Vekterne på murene tok sløret fra meg.
Vokterne som går rundt i byen møtte meg, de slo meg, de skadet meg. Vokterne på murene tok min kappe fra meg.
Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vaktmennene som patruljerte i byen fant meg; de slo meg og gjorde meg såre, og murvokterne tok mitt slør fra meg.
Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
The watchmen who go about the city found me; they struck me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg; de slo meg og såret meg; vokterne av murene tok kappen fra meg.
Vægterne, de, som gaae omkring i Staden, fandt mig, de sloge mig, de saarede mig; Vægterne paa Murene toge mit Slør fra mig.
The watchmen that went about the city found me, they smote me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne ved murene tok sløret mitt fra meg.
The watchmen that went about the city found me, they struck me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
The watchmen that went about the city found me, they smote me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
Vaktene som går rundt i byen fant meg. De slo meg. De skadet meg. Vaktmennene på murene tok kappen min fra meg.
Vaktene som går rundt i byen fant meg, de slo meg og såret meg, vokterne av murene rev sløret mitt av meg.
Vaktmennene som går omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; Murvaktene tok mantelen min fra meg.
Vekterne som går rundt i byen overmannet meg; de slo meg og såret meg; vekterne på murene tok sløret mitt fra meg.
The watchmen{H8104} that go about{H5437} the city{H5892} found{H4672} me, They smote{H5221} me, they wounded{H6481} me; The keepers{H8104} of the walls{H2346} took away{H5375} my mantle{H7289} from me.
The watchmen{H8104}{(H8802)} that went about{H5437}{(H8802)} the city{H5892} found{H4672}{(H8804)} me, they smote{H5221}{(H8689)} me, they wounded{H6481}{(H8804)} me; the keepers{H8104}{(H8802)} of the walls{H2346} took away{H5375}{(H8804)} my veil{H7289} from me.
So the watchmen that wente aboute the cite, foude me, smote me, and wounded me: Yee they that kepte the walles, toke awaye my garmet fro me.
The watchmen that went about the citie, founde me: they smote me and wounded me: the watchmen of the walles tooke away my vaile from me.
So the watchmen that went about the citie, founde me, smote me, and wounded me: yea they that kept the walles toke away my kerchaffe from me.
The watchmen that went about the city found me, they smote me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
The watchmen who go about the city found me. They beat me. They bruised me. The keepers of the walls took my cloak away from me.
The watchmen who go round about the city, Found me, smote me, wounded me, Keepers of the walls lifted up my veil from off me.
The watchmen that go about the city found me, They smote me, they wounded me; The keepers of the walls took away my mantle from me.
The watchmen that go about the city found me, They smote me, they wounded me; The keepers of the walls took away my mantle from me.
The keepers who go about the town overtook me; they gave me blows and wounds; the keepers of the walls took away my veil from me.
The watchmen who go about the city found me. They beat me. They bruised me. The keepers of the walls took my cloak away from me.
The watchmen found me as they made their rounds in the city. They beat me, they bruised me; they took away my cloak, those watchmen on the walls!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 På mitt leie om nettene søkte jeg ham som min sjel elsker; jeg søkte ham, men fant ham ikke.
2 La meg stå opp, jeg vil gå omkring i byen, på gatene og i torgene, og jeg vil søke ham som min sjel elsker; jeg søkte ham, men fant ham ikke.
3 Vekterne som går omkring i byen fant meg. Har dere sett ham som min sjel elsker?
4 Knapt hadde jeg gått fra dem, før jeg fant ham som min sjel elsker; jeg grep ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham til min mors hus, til rommet der hun som unnfanget meg lå.
5 Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markens rådyr: Ikke vekk eller oppvekk kjærligheten før den selv vil.
6 Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lik røkelsessøyler, parfymert med myrra og røkelse, fra alle krydderhandlerens pulver?
1 Jeg har kommet til min hage, min søster, brud. Jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner, drikk og bli beruset, elskede!
2 Jeg sover, men mitt hjerte er våkent. Hør, min elskede banker: "Åpne for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne, for mitt hode er dekket av dugg, mine lokker av nattens dråper."
3 Jeg har tatt av meg kjortelen, hvordan kan jeg ta den på igjen? Jeg har vasket mine føtter, hvordan kan jeg gjøre dem skitne?
4 Min elskede rakte sin hånd gjennom hullet, og mitt indre ble beveget for ham.
5 Jeg sto opp for å åpne for min elskede, og mine hender dryppet av myrra, mine fingrer av flytende myrra, over låsens håndtak.
6 Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Min sjel gikk ut ved hans ord. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9 Hva er din elskede framfor en annen elsket, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede framfor en annen elsket, siden du har bedt oss så?
1 Hvor har din elskede gått, du vakre blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
2 Min elskede har gått ned til sin hage, til de duftende bedene, for å gjete i hagene og plukke liljer.
5 Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
6 Ikke se på meg fordi jeg er mørk, for solen har brent meg. Min mors sønner var sinte på meg, de satte meg til å vokte vinmarkene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
7 Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar hvile ved middagstid; for hvorfor skulle jeg være som en som er dekket ved flokkene til dine venner?
6 For jeg så ut av husets vindu, gjennom gitteret,
4 Han førte meg til vinens hus, og hans banner over meg var kjærlighet.
5 Styrk meg med rosinkaker, forfrisk meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller markens hindin, at dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten før den selv vil.
8 Hør min elskedes røst! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende over høydene.
9 Min elskede ligner en gasell, eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur, ser inn gjennom vinduene, gløtter gjennom gitterverket.
10 Min elskede svarte og sa til meg: "Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!"
4 Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som hærer med banner.
5 Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg. Ditt hår er som en flokk av geiter som kommer ned fra Gilead.
10 Og din gane som den beste vin, som går ned rett til min elskede, og glir over leppene til de sovende.
11 Jeg er min elskedes, og mot meg er hans lengsel.
12 Kom, min elskede, la oss gå ut i markene, la oss overnatte i landsbyene.
35 «De slo meg, men jeg følte det ikke, de banket meg, men jeg visste det ikke. Når skal jeg våkne opp? Jeg vil fortsette å søke den igjen.»
6 Inntil dagen blir kjølig og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til virakshøyden.
9 Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud. Du har fanget mitt hjerte med ett blikk av dine øyne, med ett smykke av halsbåndene dine.
4 Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før den selv vil.
5 Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Under epletreet vakte jeg deg, der din mor fødte deg, der hun fødte deg.
10 Jeg er en mur, og mine bryster er som tårn. Da fant jeg fred for hans øyne.
10 Hvem er hun som kommer til syne som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som hærer med banner?
11 Jeg gikk ned til nøttehagen for å se på de spirende vekstene i dalen, for å se om vintreet hadde blomstret, om granatepletrærne hadde fått knopper.
12 Jeg visste ikke at min egen sjel hadde satt meg i mitt edle folks vogner.
8 Han gikk over gata nær hennes hjørne, og gikk på veien til hennes hus.
19 Jeg ropte til mine elskede; de har sveket meg. Mine prester og mine eldste visner i byen, mens de leter etter mat for å gjenopprette sitt liv.
51 Mine øyne plager min sjel på grunn av alle byens døtre.
13 Min elskede er som en myrpung for meg som hviler mellom mine bryster.
14 Min elskede er for meg en kloster av henna blant En Gedis vingårder.
14 Min due i klippens gjemmer, på det hemmelige sted, la meg få se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt er vakkert.
17 Inntil dagen blir sval og skyggene flykter, vend tilbake, min elskede, vær som en gasell eller som en ung hjort på Betherfjellene.
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover hennes kinn. Ingen trøster henne blant alle hennes elskede. Alle hennes venner har forrådt henne; de er blitt hennes fiender.
13 Hun grep ham og kysset ham. Frimodig sa hun til ham: