Sakarja 11:7
Så voktet jeg slaktens flokk, og jeg tok meg to staver; jeg kalte den ene for 'Gunst' og den andre for 'Bånd', og jeg voktet flokken.
Så voktet jeg slaktens flokk, og jeg tok meg to staver; jeg kalte den ene for 'Gunst' og den andre for 'Bånd', og jeg voktet flokken.
Jeg gjettet slakteflokken, ja, dere fattige i flokken. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg Ynde, og den andre kalte jeg Bånd, og jeg gjettet flokken.
Så voktet jeg slakteflokken, de elendige i flokken. Jeg tok meg to staver: Den ene kalte jeg Ynde, den andre kalte jeg Bånd. Så voktet jeg flokken.
Så gjette jeg slakteflokken, de elendige i flokken. Jeg tok meg to staver: Den ene kalte jeg Yndest, og den andre kalte jeg Bånd. Slik gjette jeg flokken.
Så tok jeg på meg plikten å hyrde de slaktede fårene, nemlig de mest utsatte. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg «Behag» og den andre «Enhet», og jeg voktet fårene.
Så jeg føde slaktefårene, spesielt de elendige av flokken. Jeg tok to staver: En kalte jeg Skjønnhet og den andre kalte jeg Bånd. Og jeg føde flokken.
Og jeg skal ta vare på flokken som skal slaktes, ja, dere, O de fattige i flokken. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd; og jeg passet flokken.
Jeg voktet slaktefårene, for de var stakkarslige får. Jeg tok to staver, en kalte jeg 'Velvilje' og den andre 'Bånd', og jeg voktet fårene.
Og jeg gjetet saueflokken som var bestemt for slakt, for de usle blant fårene. Jeg tok for meg to staver, en kalte jeg ‘Nåde’ og den andre kalte jeg ‘Forbund’. Jeg gjetet flokken.
Og jeg skal gjete slakteflokken, også dere, de fattige i flokken. Og jeg tok til meg to staver; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd; og jeg gjette flokken.
Og jeg skal ta vare på den slakteflokken, dere som er fattige blant flokken. Jeg tok til meg to stokker; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre Band, og jeg tok vare på flokken.
Og jeg skal gjete slakteflokken, også dere, de fattige i flokken. Og jeg tok til meg to staver; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd; og jeg gjette flokken.
So I shepherded the flock marked for slaughter, especially the oppressed of the flock. Then I took two staffs—one I called Favor and the other Union—and I shepherded the flock.
Så jeg voktet slaktesauene, som egentlig var de elendige av hjorden. Jeg tok to staver: Den ene kalte jeg Nåde, den andre kalte jeg Bånd, og jeg voktet sauene.
Og jeg fødte disse Slagtefaar, fordi de ere elendige Faar; og jeg tog mig to Stave, een kaldte jeg: Liflighed, og den anden kaldte jeg: Baand, og jeg fødte Faarene.
And I will feed the flock of slaughter, even you, O poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
Jeg ble hyrde for slaktens flokk, ja, for de fattige av flokken. Jeg tok to staver, den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd, og jeg fostret flokken.
So I will feed the flock of slaughter, even you, O poor of the flock. I took to myself two staffs: one I called Beauty, and the other I called Bonds; and I fed the flock.
And I will feed the flock of slaughter, even you, O poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
Så jeg førte sørgeflokken, særlig de undertrykte i flokken. Jeg tok to staver for meg. Den ene kalte jeg "Nåde", og den andre kalte jeg "Enhet", og jeg førte flokken.
Så jeg gjeter slakteflokken, dere elendige i flokken, og jeg tar meg to staver; den ene kaller jeg Vennlighet og den andre kaller jeg Bånd, og jeg gjeter flokken.
Så jeg ga føde til slakteflokken, ja, den fattige delen av flokken. Og jeg tok to staver for meg; den ene kalte jeg Prydelig, og den andre kalte jeg Forening; og jeg ga flokken føde.
Så tok jeg vare på dødens flokk, for de som tjente på flokken; og jeg tok to staver, én kalte jeg Ynde, og den andre Bånd; og jeg tok vare på flokken.
I myself fedde ye slaughter shepe (a poore flocke verely) ad toke vnto me two staues: the one I called louynge mekenesse, the other I called wo, and so I kepte the shepe.
For I fed the sheepe of slaughter, euen the poore of the flocke, and I tooke vnto me two staues: the one I called Beautie, and the other I called Bandes, and I fed the sheepe.
I my selfe fed the slaughter sheepe, a poore flocke veryly, and toke vnto me two staues: the one called Beautie, the other called Bandes: and so fedde the sheepe.
And I will feed the flock of slaughter, [even] you, O poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
So I fed the flock of slaughter, especially the oppressed of the flock. I took for myself two staffs. The one I called "Favor," and the other I called "Union," and I fed the flock.
And I feed the flock of slaughter, even you, ye afflicted of the flock; and I take to me two staves, the one I have called Pleasantness, and the other I have called Bands, and I feed the flock.
So I fed the flock of slaughter, verily the poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
So I fed the flock of slaughter, verily the poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
So I took care of the flock of death, for those who made profit out of the flock; and I took for myself two rods, naming one Beautiful, and the other Bands; and I took care of the flock.
So I fed the flock of slaughter, especially the oppressed of the flock. I took for myself two staffs. The one I called "Favor," and the other I called "Union," and I fed the flock.
So I began to shepherd the flock destined for slaughter, the most afflicted of all the flock. Then I took two staffs, calling one“Pleasantness” and the other“Union,” and I tended the flock.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Så sa Herren min Gud: «Vokt slaktens flokk.
5De som kjøper dem, slakter dem uten å bli skyldige, og de som selger dem sier: 'Velsignet er Herren, for jeg har blitt rik'. Og deres gjetere viser ingen medfølelse.
6For jeg vil ikke lenger ha medfølelse med innbyggerne i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, enhver i hendene på sin neste og sin konge, og de skal knuse landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
14Deretter brøt jeg min andre stav, Bånd, for å bryte brorskapet mellom Juda og Israel.
15Og Herren sa til meg: 'Ta deg igjen redskaper til en dåraktig hyrde.
16For se, jeg reiser opp en hyrde i landet som ikke skal ta seg av dem som holder på å gå til grunne, som ikke skal lete etter de unge, helbrede de skadde eller gi de sunne næring. Men han skal ete de fete og rive sønder deres hover.
17Ve den verdiløse hyrde som forlater flokken! Sverdet skal komme over hans arm og hans høyre øye. Hans arm skal visne bort, og hans høyre øye skal bli helt mørkt.
8På én måned fjernet jeg de tre gjeterne, men min sjel ble utålmodig over dem, og de avskydde meg også.
9Da sa jeg: 'Jeg vil ikke vokte dere lenger. La den som dør, dø, og la den som går til grunne, gå til grunne. Og la de som er igjen, spise hverandres kjøtt.'
10Så tok jeg min stav, Gunst, og brøt den i stykker for å bryte min pakt som jeg hadde inngått med alle folkene.
11Den ble brutt den dagen, og de fattige blant flokken som holdt øye med meg, skjønte at dette var Herrens ord.
5De er fordrevet for mangel på hyrde og har blitt mat for alle markens ville dyr, fordi de er blitt spredt.
6Mine sauer har faret vill på alle fjell og på alle høye hauger, og over hele jordens overflate er mine sauer spredt, og det er ingen som spør eller søker.
7Derfor, hyrder, hør Herrens ord.
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud, siden mine sauer er blitt til plyndring og er blitt mat for alle markens ville dyr fordi det ikke var noen hyrde, og mine hyrder har ikke spurt etter mine sauer, men hyrdene har selv fødd seg selv, og ikke fødd mine sauer,
9Derfor, hyrder, hør Herrens ord.
10Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over hyrdene, og jeg vil kreve dem til regnskap for mine sauer. Jeg vil stoppe dem fra å være hyrder, så de ikke lenger kan fø dem selv, og jeg vil redde mine sauer fra deres munn, så de ikke blir til mat for dem.
11For så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter mine sauer og ta meg av dem.
12Som en hyrde tar seg av sin flokk den dagen han er blant sine spredte sauer, slik vil jeg ta meg av mine sauer og redde dem fra alle steder de ble spredt på i skyens og mørkets dag.
14Jeg vil la dem beite på en god eng, og i Israels høye fjellområder skal deres beiteland være. Der skal de hvile på gode beitemarker, og de skal beite på frodige enger på Israels fjell.
15Jeg selv vil gjete mine sauer, og jeg vil la dem hvile, sier Herren Gud.
16Jeg vil lete etter den tapte, bringe den bortdrevne tilbake, forbinde den sårede, styrke den syke, men den fete og den sterke vil jeg ødelegge; jeg vil føre dem og dømme med rettferdighet.
17Og dere, mine sauer, så sier Herren Gud: Se, jeg vil dømme mellom en sau og en annen, mellom værer og geitebukker.
22skal jeg redde mine sauer så de ikke lenger blir bytte, og jeg vil dømme mellom sauen og sauen.
23Jeg vil sette én hyrde over dem, min tjener David, og han skal fø dem, og han skal være deres hyrde.
14Røkt ditt folk med din stav, din arv, som bor alene i dyp skog i Karmel. De vil beite i Basan og Gilead som i gamle dager.
7Sverd, våkn opp mot min hyrde, mot mannen som står meg nær, sier Herren over hærskarene. Slå hyrden, så flokken blir spredt. Men jeg vil vende min hånd mot de små.
1Ve hyrde som ødelegger og sprer min beiteflokk, sier Herren.
2Derfor sier Herren, Israels Gud, til de hyrder som leder mitt folk: Dere har spredt min flokk og drevet dem bort, og dere har ikke tatt vare på dem. Se, jeg vil kreve dere til regnskap for deres onde handlinger, sier Herren.
3Jeg vil selv samle resten av min flokk fra alle de landene der jeg har drevet dem bort, og jeg vil føre dem tilbake til deres beite, hvor de skal vokse og bli mange.
4Jeg vil reise opp hyrder for dem som skal ta seg av dem, og de skal ikke lenger frykte eller bli skremt, og ikke en skal savnes, sier Herren.
2Menneskesønn, profetér mot Israels hyrder. Profetér og si til dem, til hyrdene: Så sier Herren Gud: Ve Israels hyrder som har vært hyrder over dem! Er det ikke sauene hyrdene skulle ha matet?
3Dere spiser fettet og kler dere med ullen. Dere slakter de fete dyrene, men sauene gjeter dere ikke.
34Hyl, dere hyrder, og rop, velt dere i støvet, dere flokkens ledere! For deres dager er kommet til slakting, og dere skal spres, og dere faller som en kostbar gjenstand.
35Hyrdene finner ingen flukt, ei heller skal flokkens ledere slippe unna.
36Hør ropene fra hyrdene og hylene fra flokkens ledere, for Herren ødelegger deres beitemark.
11Som en hyrde vil han føre sin flokk i beite, med sin arm vil han samle lammene, bære dem i sin favn og lede de mødrene varsomt.
15Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, som skal veilede dere med kunnskap og forståelse.
4Med menneskebånd dro jeg dem, med kjærlighetsbånd, og jeg var som en som løfter åket av deres kinn, og jeg bøyde meg ned og ga dem mat.
15Men Herren tok meg fra flokken og sa til meg: 'Gå, profetér for mitt folk Israel.'"
19Og mine sauer må beite på det som er tråkket ned av deres føtter og drikke det vann som er gjort skittent av deres føtter.
20Derfor, så sier Herren Gud til dem: Se, jeg vil selv dømme mellom den fete sauen og den magre sauen.
3Mot hyrdene er min vrede opptent, og jeg vil straffe lederne. For Herren over hærskarenes Gud har sett til sin flokk, Judas hus, og han skal gjøre dem som sin majestetlige stridshest.
21På den dagen skal en mann holde en ung ku og to sauer ved livet.
11Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene.
17Da vil lam beite der som på sin egen mark, og fremmede vil ete blant de fete ruinene.
31Dere er mine sauer, menneskesauen på min beitemark, og jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
21For gjeterne har oppført seg tankeløst og søkt ikke Herren. Derfor har de ikke hatt fremgang, og hele deres hjord er spredt.
20Løft øynene opp og se dem som kommer fra nord. Hvor er flokken som ble gitt deg, de praktfulle flokkene dine?
10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og forkynn det på de fjerne øyer. Si: 'Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde passer sin flokk.'