1 Kongebok 11:13
Likevel vil jeg ikke rive hele riket bort, men gi én stamme til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
Likevel vil jeg ikke rive hele riket bort, men gi én stamme til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
Men jeg vil ikke rive hele riket fra ham; én stamme vil jeg gi til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
Likevel skal jeg ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har valgt.
Jeg vil heller ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen som jeg har valgt.
Men jeg vil ikke ta hele riket fra ham. Jeg vil gi din sønn én stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, som jeg har utvalgt.
Likevel vil jeg ikke rive hele riket fra ham, men vil gi en stamme til din sønn for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld som jeg har utvalgt.
Men jeg vil ikke rive bort hele kongeriket; jeg vil gi én stamme til din sønn til ære for din far David og for Jerusalem, byen jeg har valgt.
Men jeg vil ikke rive hele kongeriket fra deg. Én stamme vil jeg gi din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
Likevel vil jeg ikke rive hele riket fra ham. Jeg vil gi din sønn én stamme for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.'
Men jeg vil ikke rive bort hele riket; jeg vil gi ett stammefolket til din sønn for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld, som jeg har valgt.
Men jeg vil ikke rive bort hele riket; jeg vil gi ett stammefolket til din sønn for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld, som jeg har valgt.
‘Jeg vil imidlertid ikke rive hele riket bort. Én stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.’
'However, I will not tear away the entire kingdom. I will give one tribe to your son for the sake of David My servant and for the sake of Jerusalem, which I have chosen.'
Likevel vil jeg ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.»
Dog vil jeg ikke rive det ganske Rige (fra dig), een Stamme vil jeg give din Søn, for Davids, min Tjeners, Skyld og for Jerusalems Skyld, som jeg haver udvalgt.
Howbeit I will not rend away all the kingdom; but will give one tribe to thy son for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen.
Likevel vil jeg ikke rive bort hele riket, men vil gi en stamme til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
However, I will not tear away all the kingdom; but will give one tribe to your son for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake, which I have chosen.
Men jeg vil ikke rive hele riket bort; jeg vil gi din sønn én stamme, for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld som jeg har utvalgt.
Dog vil Jeg ikke rive hele riket fra ham, men gi din sønn én stamme for Min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen Jeg har utvalgt.'
Dog vil jeg ikke rive hele riket bort; jeg vil gi én stamme til din sønn, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen jeg har utvalgt.»
Likevel skal jeg ikke rive hele riket fra ham; men jeg skal gi én stamme til din sønn, for min tjener Davids skyld, og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
Howbeit{H7535} I will not rend away{H7167} all the kingdom;{H4467} but I will give{H5414} one{H259} tribe{H7626} to thy son,{H1121} for David{H1732} my servant's{H5650} sake, and for Jerusalem's{H3389} sake which I have chosen.{H977}
Howbeit{H7535} I will not rend away{H7167}{(H8799)} all the kingdom{H4467}; but will give{H5414}{(H8799)} one{H259} tribe{H7626} to thy son{H1121} for David{H1732} my servant's{H5650} sake, and for Jerusalem's{H3389} sake which I have chosen{H977}{(H8804)}.
Howbeit I wyl not plucke ye kyngdome cleane awaye. One trybe wyll I geue vnto thy sonne, for Dauid my seruauntes sake, and for Ierusalems sake which I haue chosen.
Howbeit I wil not rent all the Kingdome, but will giue one tribe to thy sonne, because of Dauid my seruant, & because of Ierusalem which I haue chosen.
Howbeit, I will not take away all the kingdome: But will geue one tribe to thy sonne, because of Dauid my seruaut, and because of Hierusalem whiche I haue chosen.
Howbeit I will not rend away all the kingdom; [but] will give one tribe to thy son for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen.
However I will not tear away all the kingdom; but I will give one tribe to your son, for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen.
only all the kingdom I do not rend away; one tribe I give to thy son, for the sake of David My servant, and for the sake of Jerusalem, that I have chosen.'
Howbeit I will not rend away all the kingdom; but I will give one tribe to thy son, for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen.
Howbeit I will not rend away all the kingdom; but I will give one tribe to thy son, for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen.
Still I will not take all the kingdom from him; but I will give one tribe to your son, because of my servant David, and because of Jerusalem, the town of my selection.
However I will not tear away all the kingdom; but I will give one tribe to your son, for David my servant's sake, and for Jerusalem's sake which I have chosen."
But I will not tear away the entire kingdom; I will leave your son one tribe for my servant David’s sake and for the sake of my chosen city Jerusalem.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Han sa til Jeroboam: «Ta disse ti stykkene, for slik sier HERREN, Israels Gud: Se, jeg vil rive riket bort fra Salomos hender og gi deg ti stammer.»
32 Men én stamme vil tilhøre ham, for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt blant alle Israels stammer.
11 Derfor sa HERREN til Salomo: «Fordi du har gjort dette, og ikke holdt min pakt og mine lover, som jeg har befalt deg, vil jeg sannelig rive riket fra deg og gi det til din tjener.»
12 Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din fars, Davids, skyld; jeg vil rive det fra din sønns hender.
34 Likevel vil jeg ikke ta hele riket fra hans hender, men gjøre ham til fyrste for sitt liv for min tjener Davids skyld, som jeg valgte fordi han holdt mine bud og mine lover.
35 Men jeg vil ta riket fra hans sønns hender og gi det til deg, nemlig ti stammer.
36 Og til hans sønn skal jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha et lys foran meg i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt for å bære mitt navn.
37 Og jeg vil ta deg, og du skal regjere etter alt ditt hjerte begjærer, og du skal være konge over Israel.
38 Og det skal skje at hvis du vil høre etter alt jeg befaler deg, og vandre i mine veier, og gjøre det som er rett i mine øyne ved å holde mine lover og bud, slik som David, min tjener, gjorde, da vil jeg være med deg, bygge et sikkert hus for deg, slik jeg bygde for David, og gi Israel til deg.
39 Og derfor vil jeg straffe Davids ætt, men ikke for evig.
4 Likevel valgte HERRENS Gud Israels Gud meg, over langt forrige mitt fedres hus, til å være konge over Israel for evig, for han hadde utpekt Juda til å herske; og blant Juda, mitt fedres hus, hadde han elsket meg og gjort meg til konge over hele Israel.
5 Og av alle mine sønner (for HERREN har gitt meg mange sønner) utvalgte han min sønn Salomo til å sitte på tronen i HERRENS rike over Israel.
6 Og han sa til meg: Din sønn Salomo skal bygge mitt hus og mine gårdsplasser, for jeg har valgt ham til min sønn, og jeg vil være hans far.
7 Videre vil jeg etablere hans rike for evig, dersom han trofast holder fast ved mine bud og dommer, slik det er i dag.
16 «Siden den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke utvalgt noen by blant alle Israels stammer for å bygge et hus hvor mitt navn skal bo; men jeg utvalgte David til å styre over mitt folk Israel.»
5 da vil jeg sikre tronen over ditt kongerike i Israel for evig, slik jeg lovet David, din far, da jeg sa: Det skal aldri mangle en etterfølger på Israels trone.»
5 «Siden den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, valgte jeg ingen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus i, for at mitt navn skulle være der; heller utpekte jeg ingen til å styre over mitt folk Israel.»
6 «Men jeg har utvalgt Jerusalem, så mitt navn kan være der; og jeg har utpekt David til å være over mitt folk Israel.»
18 da vil jeg stadfeste tronen i ditt rike, slik jeg forpliktet meg til med din far David, idet jeg sa: Det skal aldri mangle en hersker i Israel.
11 HERREN har sverget i sannhet til David; han vil ikke vike fra sitt ord. Av din etterslæts frukt skal jeg sette deg på din trone.
7 Men Herren ville ikke utslette Davids hus, på grunn av den pakt han hadde inngått med David og løftet at han skulle gi ham og hans etterkommere et evig lys.
10 «Siden jeg befalte dommere over mitt folk Israel, vil jeg underlegge alle dine fiender. Videre sier jeg deg: HERREN vil bygge et hus for deg.»
11 «Når dine dager er talte og du skal gå til dine fedre, vil jeg oppreise din ætt videre gjennom en av dine sønner, og jeg vil etablere hans rike.»
4 Likevel, for Davids skyld, ga Herren, hans Gud, ham en lampe i Jerusalem, for å utnevne sin sønn til å etterfølge ham og for å styrke Jerusalem.
19 Likevel ville ikke Herren ødelegge Juda for Davids tjener skyld, slik han hadde lovet å gi ham evig lys og for hans etterkommere.
10 å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan helt til Beersheba.
13 «Jeg skal være hans far, og han skal være min sønn; og jeg vil ikke fjerne min miskunn fra ham, slik jeg tok den fra den som var før deg.»
10 Han skal bygge et hus til mitt navn; han skal være min sønn, og jeg skal være hans far, og jeg vil etablere tronen til hans rike over Israel for evig.
1 Dessuten sa kong David til hele forsamlingen: «Solomon, min sønn, som alene er utvalgt av Gud, er enda ung og øm, og arbeidet er stort, for palasset er ikke til for mennesker, men for Herren Gud.»
8 og rev kongedømmet bort fra Davids hus og ga det til deg, så burde du imidlertid ha vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg med hele sitt hjerte for å gjøre det som var rett i mine øyne;
5 Skulle dere ikke vite at HERRENS, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for evig, både til ham og til hans sønner, ved en saltpakt?
17 Herren har handlet med deg slik han varslet gjennom meg; for Herren har rev kongedømmet bort fra deg og gitt det til din nabo, David.
35 «Deretter skal dere følge etter ham, slik at han kan komme og sitte på min trone; for han skal være konge i mitt sted, og jeg har utnevnt ham til hersker over både Israel og Juda.»
15 men min miskunn vil ikke forlate ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg avviste for deg.»
8 Salomo svarte: 'Du har vist stor miskunnhet mot David, min far, og har utpekt meg til å regjere i hans sted.'
6 Salomo svarte: «Du har vist din tjener, David, min far, stor miskunn, ettersom han vandret for deg i sannhet, rettferdighet og oppriktighet i sitt hjerte; og du har gitt ham denne store godheten at du har gitt ham en sønn som kan sitte på hans trone, slik det er i dag.»
17 For slik sier Herren: David skal aldri mangle en etterfølger til å sitte på Israels trone;
4 For at Herren skal holde sitt ord om meg, som han har uttalt: ‘Om dine barn følger sin vei og vandrer for meg i sannhet med hele sitt hjerte og all sin sjel, skal det aldri mangle en mann på Israels trone.’
16 «Nå, å, Israels HERRE, Gud, hold også det løftet du gav din tjener David, min far: at det aldri skal mangle en konge i mitt syn som sitter på Israels trone, samtidig som dine barn tar vare på å vandre etter min lov, slik du har vandret før meg.»
20 Du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, for at du skal si hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
7 «Derfor skal du fortelle min tjener David: Slik sier HERRENS hær: Jeg tok deg ut av sauelåven, selv mens du gjette sauene, for at du skulle bli leder for mitt folk Israel.»
30 «Som jeg sverget til deg ved Israels Herre, at din sønn Salomo uten tvil skal regjere etter meg og sitte på tronen i mitt sted, slik skal jeg i dag helt virkelig gjøre.»
14 Og HERREN vekket opp en motstander for Salomo, Hadad edomitten, som var av kongens ætt i Edom.
26 Da vil jeg forkaste Jakobs ætt og David, min tjener, slik at ingen av hans etterkommere skal herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt; for jeg skal få deres fangenskap til å vende tilbake, og jeg vil vise dem miskunn.
11 Siden jeg utpekte dommere over mitt folk Israel, har jeg også latt deg få hvile fra alle dine fiender. HERREN sier dessuten at han vil gi deg et hus.»
12 «Når dine dager er forbi og du hviler med dine fedre, skal jeg oppreise din ætt etter deg, som skal stamme fra deg, og jeg skal etablere hans rike.»
13 «Han skal bygge et hus til mitt navn, og jeg vil gjøre tronen i hans rike til evig herredømme.»
25 «Derfor, Herre, Israels Gud, behold din pakt med din tjener David, min far, slik du lovet ham, og la det aldri mangle en som kan sitte på Israels trone, slik at dine barn holder sin vei og vandrer foran meg, slik du har vandret foran meg.»
15 Han sa: ‘Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel hadde sett mot meg for at jeg skulle regjere; men nå er det snudd, og det har blitt min brors, for det var gitt til ham av Herren.’
8 Jeg skal heller ikke fjerne Israels fot fra det landet jeg har bestemt til deres fedre, så de tar vare på å gjøre alt jeg har befalt dem, etter hele loven, forskriftene og bestemmelsene givet ved Moses.