2 Krønikebok 13:5
Skulle dere ikke vite at HERRENS, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for evig, både til ham og til hans sønner, ved en saltpakt?
Skulle dere ikke vite at HERRENS, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for evig, både til ham og til hans sønner, ved en saltpakt?
Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?
Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel for alltid, ham og sønnene hans, ved en saltpakt?
Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David og hans sønner for alltid, ved en pakt av salt?
Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga kongeriket til David og hans etterkommere for alltid gjennom en evig pakt?
Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga riket over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner med en saltpakt?
Bør dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga kongeriket over Israel til David for alltid, og til hans sønner med en pakt av salt?
Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David og hans etterkommere for alltid, gjennom en saltpakt?
Forstår dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongeriket til David over Israel for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?
Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner, ved en saltpakt?
Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner, ved en saltpakt?
Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David og hans etterkommere for alltid gjennom en saltpakt?
Don’t you know that the LORD, the God of Israel, gave the kingship over Israel forever to David and his descendants by a covenant of salt?
Forstår dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt Davids kongedømme over Israel for alltid, til ham og hans sønner gjennom en saltpakt?
(Burde det) ikke eder at vide, at Herren, Israels Gud, haver givet David Riget over Israel evindelig, ham og hans Sønner ved en Saltpagt?
Ought ye not to know that the LORD God of Israel gave the kingdom over Israel to David for ever, even to him and to his sons by a covenant of salt?
Burde dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga riket over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner gjennom en saltpakt?
Do you not know that the LORD God of Israel gave the kingdom over Israel to David forever, to him and his sons by a covenant of salt?
Bør ikke dere vite at Herren, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David for alltid, også til ham og hans sønner ved en saltpakt?
Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongeriket til David over Israel til evig tid, både til ham og til hans sønner gjennom en saltpakt?
Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, ga riket over Israel til David for alltid, til ham og hans sønner ved en saltpakt?
Er det ikke tydelig for dere at Herren, Israels Gud, ga kongedømmet over Israel til David og hans etterkommere for alltid, gjennom en pakt med salt?
Ought ye not to know{H3045} that Jehovah,{H3068} the God{H430} of Israel,{H3478} gave{H5414} the kingdom{H4467} over Israel{H3478} to David{H1732} for ever,{H5769} even to him and to his sons{H1121} by a covenant{H1285} of salt?{H4417}
Ought ye not to know{H3045}{(H8800)} that the LORD{H3068} God{H430} of Israel{H3478} gave{H5414}{(H8804)} the kingdom{H4467} over Israel{H3478} to David{H1732} for ever{H5769}, even to him and to his sons{H1121} by a covenant{H1285} of salt{H4417}?
Knowe ye not that the LORDE God of Israel hath geuen Dauid ye kyngdome of Israel for euer, vnto him and his sonnes with a Salt couenaunt?
Ought you not to know that the Lord God of Israel hath giuen the kingdome ouer Israel to Dauid for euer, euen to him and to his sonnes by a couenant of salt?
Do not you knowe how that the Lord God of Israel gaue the kingdome ouer them of Israel to Dauid for euer, euen to him and to his sonnes, with a salted couenaunt?
Ought ye not to know that the LORD God of Israel gave the kingdom over Israel to David for ever, [even] to him and to his sons by a covenant of salt?
Ought you not to know that Yahweh, the God of Israel, gave the kingdom over Israel to David forever, even to him and to his sons by a covenant of salt?
Is it not for you to know that Jehovah, God of Israel, hath given the kingdom to David over Israel to the age, to him and to his sons -- a covenant of salt?
Ought ye not to know that Jehovah, the God of Israel, gave the kingdom over Israel to David for ever, even to him and to his sons by a covenant of salt?
Ought ye not to know that Jehovah, the God of Israel, gave the kingdom over Israel to David for ever, even to him and to his sons by a covenant of salt?
Is it not clear to you that the Lord, the God of Israel, gave the rule over Israel to David and to his sons for ever, by an agreement made with salt?
Ought you not to know that Yahweh, the God of Israel, gave the kingdom over Israel to David forever, even to him and to his sons by a covenant of salt?
Don’t you realize that the LORD God of Israel has given David and his dynasty lasting dominion over Israel by a formal covenant?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 da vil jeg sikre tronen over ditt kongerike i Israel for evig, slik jeg lovet David, din far, da jeg sa: Det skal aldri mangle en etterfølger på Israels trone.»
12 David forsto at Herren hadde satt ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyd kongedømmet for Israels folks skyld.
45 Og kong Salomon skal bli velsignet, og Davids trone skal for evig være sikret for Herren.
11 HERREN har sverget i sannhet til David; han vil ikke vike fra sitt ord. Av din etterslæts frukt skal jeg sette deg på din trone.
12 Om dine barn holder min pakt og mitt vitnesbyrd, som jeg skal lære dem, skal også deres barn for evig sitte på din trone.
2 Tidligere, da Saul var konge over oss, var du den som førte folket ut og hentet det tilbake til Israel; Herren sa til deg: «Du skal forsørge mitt folk Israel, og du skal være deres befaler.»
3 Da kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem der for Herrens åsyn; de salvet ham til konge over Israel.
15 Du har oppfylt det du lovet din tjener David, min far; du talte med din munn og oppfylte det med din hånd, slik det er i dag.»
16 «Nå, å, Israels HERRE, Gud, hold også det løftet du gav din tjener David, min far: at det aldri skal mangle en konge i mitt syn som sitter på Israels trone, samtidig som dine barn tar vare på å vandre etter min lov, slik du har vandret før meg.»
4 For at Herren skal holde sitt ord om meg, som han har uttalt: ‘Om dine barn følger sin vei og vandrer for meg i sannhet med hele sitt hjerte og all sin sjel, skal det aldri mangle en mann på Israels trone.’
16 «Ditt hus og ditt rike skal stå fast for alltid for deg; tronen din skal være evig.»
18 da vil jeg stadfeste tronen i ditt rike, slik jeg forpliktet meg til med din far David, idet jeg sa: Det skal aldri mangle en hersker i Israel.
25 «Derfor, Herre, Israels Gud, behold din pakt med din tjener David, min far, slik du lovet ham, og la det aldri mangle en som kan sitte på Israels trone, slik at dine barn holder sin vei og vandrer foran meg, slik du har vandret foran meg.»
19 Alle bølgeofrene av de hellige ting, som Israels barn ofrer til Herren, har jeg gitt til deg, dine sønner og dine døtre i ditt hus, etter en forordning for evig tid. Det er en saltpakt for evig mellom Herren og deg, og din etterkommer.
10 å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan helt til Beersheba.
3 Hele forsamlingen inngikk pakt med kongen i Guds hus. Han talte da til dem: «Se, kongens sønn skal regjere, slik Herren har uttalt om Davids sønner.»
7 Videre vil jeg etablere hans rike for evig, dersom han trofast holder fast ved mine bud og dommer, slik det er i dag.
35 «Deretter skal dere følge etter ham, slik at han kan komme og sitte på min trone; for han skal være konge i mitt sted, og jeg har utnevnt ham til hersker over både Israel og Juda.»
7 Men Herren ville ikke utslette Davids hus, på grunn av den pakt han hadde inngått med David og løftet at han skulle gi ham og hans etterkommere et evig lys.
3 Derfor kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem for Herren i Hebron; og de salvet David til konge over Israel, i samsvar med Herrens ord gjennom Samuel.
30 «Som jeg sverget til deg ved Israels Herre, at din sønn Salomo uten tvil skal regjere etter meg og sitte på tronen i mitt sted, slik skal jeg i dag helt virkelig gjøre.»
10 Han skal bygge et hus til mitt navn; han skal være min sønn, og jeg skal være hans far, og jeg vil etablere tronen til hans rike over Israel for evig.
37 Og jeg vil ta deg, og du skal regjere etter alt ditt hjerte begjærer, og du skal være konge over Israel.
38 Og det skal skje at hvis du vil høre etter alt jeg befaler deg, og vandre i mine veier, og gjøre det som er rett i mine øyne ved å holde mine lover og bud, slik som David, min tjener, gjorde, da vil jeg være med deg, bygge et sikkert hus for deg, slik jeg bygde for David, og gi Israel til deg.
39 Og derfor vil jeg straffe Davids ætt, men ikke for evig.
25 «Og nå, Herre Gud, la det ord du har ytret om din tjener og hans hus, stå fast for evig, og la alt skje som du har sagt.»
17 For slik sier Herren: David skal aldri mangle en etterfølger til å sitte på Israels trone;
27 Har vår herre kongen gjort dette uten å gjøre det kjent for sin tjener, som skal sitte på tronen etter ham?
14 «Jeg vil plassere ham fast i mitt hus og i mitt rike for alltid, og hans trone skal bestå i evighet.»
17 David befalte også alle Israels fyrster å bistå sin sønn Solomon, og sa:
25 De skal bo i landet jeg har gitt til Jakob, min tjener, der deres fedre bodde; de skal bo der, både de selv, deres barn og barnebarn, for evig. Min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
4 Likevel valgte HERRENS Gud Israels Gud meg, over langt forrige mitt fedres hus, til å være konge over Israel for evig, for han hadde utpekt Juda til å herske; og blant Juda, mitt fedres hus, hadde han elsket meg og gjort meg til konge over hele Israel.
5 Og av alle mine sønner (for HERREN har gitt meg mange sønner) utvalgte han min sønn Salomo til å sitte på tronen i HERRENS rike over Israel.
7 «Derfor skal du fortelle min tjener David: Slik sier HERRENS hær: Jeg tok deg ut av sauelåven, selv mens du gjette sauene, for at du skulle bli leder for mitt folk Israel.»
20 Du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg, for at du skal si hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen.
17 Herren har handlet med deg slik han varslet gjennom meg; for Herren har rev kongedømmet bort fra deg og gitt det til din nabo, David.
9 Velsignet være Herren din Gud, som tok glede i deg og satte deg på Israels trone; for at Herren elsket Israel for evig, utnevnte han deg til konge for å dømme med rettferdighet.
8 og rev kongedømmet bort fra Davids hus og ga det til deg, så burde du imidlertid ha vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg med hele sitt hjerte for å gjøre det som var rett i mine øyne;
8 Og nå tror dere dere kan motstå HERRENS rike, som hviler i Davids sønners hender, selv om dere er en stor forsamling og har med dere gullkalver, som Jeroboam har gjort til guder for dere.
2 Og David innså at Herren hadde bekreftet ham som konge over Israel, for hans rike var opphøyet på grunn av sitt folk Israel.
11 «Når dine dager er talte og du skal gå til dine fedre, vil jeg oppreise din ætt videre gjennom en av dine sønner, og jeg vil etablere hans rike.»
25 For David sa: 'HERREN, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, slik at de kan bo i Jerusalem for alltid.'
13 Samuel sa til Saul: «Du har handlet uklokt. Du har ikke holdt den befaling HERREN din Gud gav deg, for nå ville HERREN ha oppreist kongedømmet ditt over Israel for evig.»
13 «Han skal bygge et hus til mitt navn, og jeg vil gjøre tronen i hans rike til evig herredømme.»
34 Likevel vil jeg ikke ta hele riket fra hans hender, men gjøre ham til fyrste for sitt liv for min tjener Davids skyld, som jeg valgte fordi han holdt mine bud og mine lover.
13 Gå til kong David og si: «Min herre, har du ikke sverget ved Herren, Israels Gud, at din sønn Salomo uten tvil skal regjere etter deg og sitte på tronen? Hvorfor er det da Adonijah som ser ut til å regere?»
10 Derfor velsignet David Herren foran hele forsamlingen, og han sa: «Velsignet være du, Herre, Israels Gud, vår Far, for evig tid.»
12 Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din fars, Davids, skyld; jeg vil rive det fra din sønns hender.
4 Likevel, for Davids skyld, ga Herren, hans Gud, ham en lampe i Jerusalem, for å utnevne sin sønn til å etterfølge ham og for å styrke Jerusalem.
23 «Derfor, Herre, la det du har talt om din tjener og hans hus bli fastsatt for evig, og gjør som du har sagt.»